Alle mennesker har et navn. Ville det ikke være rimelig at Gud også har et navn? Det at vi har navn og bruker dem, er viktig for vårt vennskap med andre mennesker. Skulle det være annerledes når det gjelder vårt vennskap med Gud?

 I Bibelen sier Gud: «Jeg er Jehova. Det er mitt navn.» (Jesaja 42:8) Han har også mange titler, for eksempel «Gud Den Allmektige», «Suverene Herre» og «Skaper», men han viser sine tjenere ære ved å la dem få tiltale ham med hans personlige navn. – 1. Mosebok 17:1; Apostlenes gjerninger 4:24; 1. Peter 4:19.

 Mange bibeloversettelser bruker Guds navn i 2. Mosebok 6:3. Der står det: «Jeg pleide å vise meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud Den Allmektige, men med hensyn til mitt navn Jehova gjorde jeg meg ikke kjent for dem.»

 Jehova er en gjengivelse av Guds navn som har vært brukt i flere hundre år. Mange forskere foretrekker riktignok stavemåten «Jahve», men Jehova er den formen av navnet som er best kjent. Den første delen av Bibelen ble skrevet på hebraisk, et språk som leses fra høyre mot venstre. På hebraisk skrives Guds navn med fire konsonanter, יהוה. Disse fire hebraiske bokstavene – som translittereres JHWH eller JHVH – kalles tetragrammet.