Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Dukker på en operascene

Dukker på en operascene

Dukker på en operascene

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ØSTERRIKE

«JA, MUSIKKEN var nydelig, men dukkespillernes teknikk var bare helt utrolig. Marionettene kunne gjøre selv de fineste små gester. Det overgikk alt det jeg tidligere hadde sett av lignende forestillinger!»

Er dette en beskrivelse av et dukketeater for små barn? Nei. Enten du tror det eller ei, kommer disse begeistrede ordene fra en voksen etter et operabesøk. Hvor blir denne usedvanlige operaen framført? I et høyst ekstraordinært operahus i den østerrikske byen Salzburg, Mozarts fødeby.

Men har du noen gang hørt om tredukker på mellom en halv og én meter som opptrer på en operascene? Det er nettopp det som skjer på dette marionett-teatret i Salzburg. Når dukkene begynner å danse på scenen, klarer de uvitende å trollbinde tilskuerne, som føler seg hensatt til en annen verden — en fantasiverden med betagende musikk.

En blanding av virkelighet og fantasi

Idet ouverturen blir spilt og teppet går opp for første akt, hender det at tilskuerne blir svært overrasket over det de ser. Er de figurene som beveger seg på scenen og gestikulerer som om de synger arier, virkelig marionetter laget av tre? Og hva med alle de tynne trådene over hodet på dukkene? Noen besøkende klarer kanskje ikke å skjule sin skuffelse: «Alt er jo så altfor synlig — vi kan se det hele!» Og ikke nok med det — orkestergraven med musikerne mangler jo. Det at en ganske enkelt spiller opptak av operamusikk, kan oppfattes som noe som grenser til dårlig smak. En vanlig flittig operagjenger tenker kanskje opprørt: «Noe så skrekkelig!» Men vent litt! Sakte — nesten umerkelig — gjennomgår tilskuerne en forvandling.

Etter at tilskuerne har overvunnet sin første skepsis, begynner marionettene å sette inn sin sjarmoffensiv. Publikum opplever en fascinerende blanding av fantasi og virkelighet. Silketrådene som gir dukkene liv, blir ikke lenger lagt merke til. Tilskuerne er ikke bare imponert over selve forestillingen, men også over den uvanlige ideen å la marionetter opptre i et lite operahus. Snart virker denne ideen ikke lenger absurd, og tilskuerne glemmer fort at de sitter og ser på livløse marionetter. Ja, dukkene har en forunderlig evne til å fascinere selv skeptiske tilskuere og føre dem inn i dukkenes egen lille verden.

På scenen og bak kulissene

Det som foregår bak kulissene, er nesten like fascinerende som det som foregår på selve scenen. De virkelige artistene er de personene bak kulissene — eller mer korrekt over scenen — som fører dukkene. Dette skjer fra en bro over scenen. Mens dukkespillerne snur og vrir på hendene som om de bruker et slags tegnspråk, agerer marionettene på scenen. De synger, gråter, utkjemper dueller og neier — akkurat som virkelige operasangere.

Avisen The New York Times forklarte en gang hva det er som gjør denne kunstarten så fascinerende: «Bak kulissene kan mennesker påta seg en hvilken som helst rolle, uansett alder og kjønn. Men det er én ting som kreves av dem — de må være enormt dyktige.» Og de som arbeider bak kulissene på dette teatret i Salzburg, har virkelig en helt utrolig evne til å gi liv til de dukkene de fører.

Dukker i stedet for ubevegelige figurer

Dette marionett-teatret i Salzburg har vært en suksess i over 90 år — helt siden 1913, da operahuset første gang framførte en av Mozarts operaer. Teatrets grunnlegger het Anton Aicher og var skulptør. Aicher gikk i lære i München og laget da marionetter som kunne utføre eksepsjonelt naturtro bevegelser. Han fant snart ut at det var mye morsommere å arbeide med slike marionetter enn å skjære ut ubevegelige alterfigurer.

Det tok ikke lang tid før de øvrige medlemmene av Aichers familie hadde latt seg fenge av denne formen for underholdning. De hjalp ivrig til med å sy klær til marionettene og bidrog også med musikk og sang og taleroller. Dette var så vellykket at de snart utvidet repertoaret. Og fra og med 1927 gjorde de gjesteopptredener i andre land. Også i dag har teatret regelmessig forestillinger i flere land, for eksempel i Japan og i USA. Marionettunderholdning er populært i alle kulturer.

Noe for deg?

Opera er blitt definert som «et drama som synges til instrumentakkompagnement av sangere som vanligvis er iført kostymer». (The Concise Oxford Dictionary of Music) Librettoer, eller operatekster, har vært basert på mytologi, historie, bibelske beretninger og oppdiktede historier. De kan være tragiske, romantiske eller komiske. I dette marionett-teatret blir sangene vanligvis sunget på tysk eller italiensk. Det vil derfor være lurt å sjekke en oversettelse av resymeet, slik at en kan finne ut om et aktuelt stykke er noe en vil like å se.

Hvordan kan en kristen avgjøre om en bestemt opera er verd å se? Bør han bare ta hensyn til hvor berømt sangerne er, eller det at musikken er vakker? Eller bør han også ta hensyn til hva stykket handler om, hva som er grunnlaget for teksten?

Som når det gjelder all underholdning, vil det alltid være sikrest at en kristen avgjør hvorvidt han ønsker å lytte til eller se en opera, ved å sammenligne en omtale av stykket med de kriterier apostelen Paulus peker på: «Til slutt, brødre: Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» — Filipperne 4: 8.

[Kart på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

ØSTERRIKE

WIEN

Salzburg

[Bilde på side 8]

En full rollebesetning av marionetter før en forestilling

[Bilde på side 9]

Salzburg Marionette Theater

[Bilde på side 10]

Anton Aicher, teatrets grunnlegger

[Rettigheter]

Med tillatelse av Salzburg Marionette Theater

[Bilderettigheter på side 8]

Alle bilder på sidene 8 og 9: Med tillatelse av Salzburg Marionette Theater