Under et teppe av snø

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I FINLAND

UTEN varme klær og skikkelig fottøy ville mennesker på de nordligste breddegrader ha fått store problemer eller til og med frosset i hjel i de kalde vintrene. Men for utallige dyr går livet sin vante gang, uansett årstid. I tillegg til at de nyter godt av en lun vinterdrakt av pels eller fjær, gjør de også god bruk av snøens enestående isolasjonsevne.

Snø består av iskrystaller som er dannet direkte av vanndamp. Gjennomsnittlig tilsvarer ti centimeter snø omkring én centimeter vann. Det vil si at snø inneholder mye luft, som er fanget mellom krystallene. Dette gjør at snø har god isolasjonsevne mot ekstrem kulde og kan beskytte frø og planter til vårløsningen kommer. Da begynner snøen, som et enormt vannreservoar som ligger som et teppe over terrenget, å smelte, slik at jordsmonnet blir vannet og elvene får økt vanntilførsel.

Livet under snøteppet

Under snøen kan det være en mengde små, pelskledde skapninger som piler omkring i et nettverk av ganger, opptatt med sine daglige gjøremål, kanskje først og fremst å lete febrilsk etter mat. Det gjelder for eksempel lemen, markmus og spissmus. Spissmus er insektetere og er hovedsakelig nattaktive. Skogmus, derimot, kan man ofte se vimse omkring oppå snøen på leting etter bær, nøtter, frø og myk ytterbark fra unge trær.

Hvordan klarer små pattedyr å beholde riktig kroppstemperatur? Mange av dem har ikke bare en varm vinterpels, men også en innebygd varmeovn i form av et raskt stoffskifte. Naturlig nok trenger disse levende varmeovnene mye brensel, eller næring. Spissmus, for eksempel, spiser nesten sin egen vekt i insekter, larver og pupper hver dag. I forhold til vekten spiser den minste arten, dvergspissmusa,  enda mer! Derfor holder den på med å lete etter mat nesten hele dagen lang.

De små pattedyrene er på sin side yndet mat for rovdyr, deriblant ugler og to dyr i røyskattslekten, røyskatten og snømusa. Røyskatten og snømusa er slanke og raske dyr som lett kan smyge seg gjennom labyrinter under snøen på jakt etter mat. De driver til og med jakt på kaniner, som er større enn dem selv.

Uglene er også på jakt etter bytte. Den store lappuglen har så god hørsel at den kan oppdage og følge bevegelsene til smågnagere som løper under snøen, hvis snøen ikke er for dyp. Når uglen har lokalisert et bytte, stuper den ned i snøen, griper tak i det uheldige offeret med klørne sine, som fungerer som skrustikker, og tar byttet med seg. Men dyp snø kan bety sult og til og med sultedøden for mange rovdyr, og dermed kan bestanden av byttedyr bli for stor.

For ikke å sulte i hjel i de vanskelige vintermånedene tærer mange dyr på fettreserver som de har lagt seg opp i de varmere månedene. Men som regel er det noe mat å få tak i. Elg småspiser for eksempel av de unge grenene på trær, særlig furu. Ekorn forsyner seg av næringsrike frø de har hamstret, og harer gnager på ung bark, kvister og skudd. Noen fuglearter liker å spise frosne bær og furuskudd.

Fugler som stuper ned i snøen

En rekke fugler utnytter snøens isolasjonsevne til å holde seg varme mens de hviler om dagen eller sover om natten. Det gjelder for eksempel jerper, orrfugler og ryper og også slike småfugler som tornirisker, dompaper og spurver. Hvis snøen er dyp og løs, stuper noen fugler rett ned i snøen fra luften, som en sjøfugl som stuper ned i vannet. Denne smarte strategien gjør at de ikke etterlater seg noen spor som rovdyr kan se eller lukte.

 Når fuglene har kommet seg ned i snøen, graver de ut en hule som kan være bortimot en meter lang, en såkalt dokk. Vind som blåser i løpet av natten, visker bort alle tegn til liv under snøen. Når folk som er ute på tur, kommer litt for nær en av disse fugledokkene, blir fuglene skremt av at det knirker i snøen, og de farer opp fra hulen sin. Snøsprøyten og den febrilske flaksingen med vinger kan sette en skikkelig støkk i en intetanende turgåer!

På med vinterdrakten!

Når vinteren nærmer seg, er det noen dyr her i nord som kamuflerer seg ved å bytte ut sommerpelsen eller -fjærene med en vinterdrakt som ikke stikker seg ut i det hvite snølandskapet. Noen av de dyrene i Finland som får en tykk hvit eller nesten hvit drakt utover høsten, er fjellrev, hare, røyskatt og snømus. *

Vi kan også nevne rypene, som skifter ut sin spraglete sommerfjærdrakt med en skinnende hvit drakt. I tillegg til det får de mye fjær på tærne, som har lite fjær i de varmere sommermånedene. Dermed får de nyttige «truger». Noen byttedyr har også god beskyttelse før den nye drakten er ferdig utviklet, for den flekkete overgangsdrakten går i ett med bakken, som er dekket av snøflekker her og der.

Har du noen gang lurt på hvorfor fugler ikke tar skade av eller i hvert fall føler ekstremt ubehag ved å gå barbent omkring på snø eller is? De har en bemerkelsesverdig sinnrik varmeveksler i bena som gjør at det varme arterieblodet fra hjertet som går ned til bena, varmer opp det kalde blodet som er på vei tilbake fra føttene.

Ja, fra de iskalde polområdene til de glovarme tropene finnes det livsformer som ikke bare så vidt overlever — det finnes et yrende liv, til tross for jordklodens ytterst ulike klimaforhold. Menn og kvinner som oppdager og filmer dyr under spesielle livsvilkår, får vanligvis mange lovord for sin innsats, og det med rette. Burde vi ikke da lovprise Ham som har skapt jordens levende undere? I Åpenbaringen 4: 11 står det: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.»

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 18]

Så avgjort ikke godværskristne!

I vintermånedene kler Jehovas vitner her i Finland seg etter værforholdene og fortsetter sin kristne virksomhet. Noen vitner må reise langt for å komme på menighetens møter, men de gjør det med glede. Møtedeltagelsen i utkantstrøkene går derfor ikke ned i de lange og kalde vintermånedene. Jehovas vitner fortsetter også å være travelt opptatt i sitt forkynnelsesarbeid. Ja, de ser det som et så stort privilegium å vitne om Skaperen, Jehova Gud, at de villig forlater sitt lune hjem for å gjøre andre kjent med Guds rike. — Matteus 24: 14.

[Bilde på sidene 16 og 17]

Snøpetreller inni en hule

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av John R. Peiniger

[Bilde på sidene 16 og 17]

Røyskatt i vinterdrakt

[Rettigheter]

Mikko Pöllänen/Kuvaliiteri

[Bilde på side 17]

Svaner

[Bilde på side 17]

Hare

[Bilde på side 17]

Fjellrev