Gamle skikker i dagens Mexico

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

I DAGENS Mexico eksisterer gamle religiøse skikker og trosoppfatninger side om side med mobiltelefoner og Internett. I århundrenes løp er noen indianske religiøse skikker blitt blandet med katolisisme. Ja, disse skikkene setter fortsatt sitt preg på meksikanske katolikkers religiøse liv.

Den 2. november hvert år er det for eksempel mange i Mexico som oppsøker kirkegårder for å feire alle sjelers dag, også kalt de dødes dag. Der kan blomster, mat og alkoholholdige drikkevarer bli satt igjen til avdøde slektninger. Noen ordner også med musikere som spiller sanger som den avdøde likte. Mange katolikker setter dessuten opp et alter i hjemmet sitt, og på det plasserer de kanskje et bilde av den avdøde.

Oppslagsverket Enciclopedia de México sier at det ser ut til at visse skikker i forbindelse med feiringen av de døde «inneholder levninger av indianske seremonier i tilknytning til månedene ochpaniztli og teotleco, da cempasúchil-blomster og tamales av mais ble ofret til manes [de avdødes sjeler] på den tid av året da innhøstningen nettopp hadde funnet sted — i slutten av oktober og begynnelsen av november». Som oppslagsverket sier, reflekterer noen av skikkene det som preget lignende festligheter før spanierne kom hit, deriblant en viss karnevalsaktig stemning.

Religiøs ærefrykt

Den 12. desember er en festdag for meksikanske katolikker. Denne dagen strømmer tusener av pilegrimer fra andre steder i Mexico til den kirken som er viet til Jomfruen av Guadalupe, og som ligger på Tepeyac-høyden i Mexico by. Mange går i dagevis mens de ber til jomfruen. Når de er kommet fram, krabber de vanligvis på knærne inn i kirken (ovenfor) og frambærer roser som offer.

Bilder og statuer av Jomfruen av Guadalupe kan i dag også ses i hjemmene og i oppganger i boligblokker så vel som på bussterminaler og andre offentlige steder. Jomfruen av Guadalupe har fått titlene «Guds mor» og «Tepeyacs lille mørkhudete». Hun er av troende helt siden 1500-tallet ofte blitt tilskrevet helbredelser og andre mirakler.

Opprinnelsen til dyrkelsen

Dyrkelsen av den kvinnelige guddommen så vel som andre trekk ved denne festdagen går helt tilbake til tilbedelsen av den aztekiske gudemoren Cihuacóatl, også kalt Tonantzin, som betyr «vår lille mor». Verket México a  través de los siglos (Mexico gjennom århundrene) sier at det var aztekerne som brakte denne gudinnen, og også hennes sønn, Huitzilopochtli, til Tenochtitlán, den tidligere hovedstaden i det aztekiske riket, nå Mexico by.

Cihuacóatl-templet, som lå på Tepeyac-høyden, ble ødelagt av spanierne. Mindre enn 40 år etter at Columbus satte sin fot på kontinentet, viste ifølge tradisjonen Jomfruen av Guadalupe seg her for en innfødt indianer, Juan Diego. Hun skal ha sagt at hun ville at det skulle bygges en helligdom for henne på stedet.

Cihuacóatl ble vist stor ærefrykt av aztekerne. Hun skal ha hatt langt, utslått hår og ha vært kledd i hvitt. Inngangen til hennes tempel var så lav at det var umulig å komme inn i det uten å krabbe på knærne. Når en tilbeder først var kommet inn, fikk han se statuen av henne, omgitt av gudebilder, slik at hun framstod som «gudenes mor».

Festen til ære for Cihuacóatl innbefattet menneskeofringer, dansing og en parade med krigere «med roser i hendene, rundt halsen og på hodet». Gavene ble lagt på toppen av templet som offer til Huitzilopochtli. Noen indianere, deriblant mange fra Guatemala, gikk over 1500 kilometer til festen til ære for Cihuacóatl.

Har opprinnelsen noe å si?

Tilbedelsen av den katolske statuen av Jomfruen av Guadalupe har helt tydelig sine røtter i riter som ble fulgt av mennesker som ikke tilbad Bibelens sanne Gud. (Salme 83: 18) Spiller det noen rolle? Har opprinnelsen til en form for tilbedelse egentlig noe å si?

Apostelen Paulus gav dette vise rådet: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. . . . hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken del har en troende med en ikke-troende?» Han sa også: «Forviss dere om alle ting; hold fast ved det som er godt.» — 2. Korinter 6: 14, 15; 1. Tessaloniker 5: 21.

En slik oppfordring er også på sin plass i dag. Vi bør tenke over den måten vi tilber Gud på, og spørre oss selv: Er min måte å tilbe Gud på fullt ut i samsvar med det Guds Ord, Bibelen, lærer? Eller har deler av den sine røtter i en form for tilbedelse som blir utøvd av dem som tjener falske guder? En som ønsker å behage Jehova, den sanne Gud, gjør klokt i å finne svaret på slike spørsmål.

[Bilde på side 23]

Pilegrimer som nærmer seg Guadalupe-kirken

[Bilde på side 23]

Musikere ved gravene den 2. november