Lufttrafikktjenesten — hva gjør den for din sikkerhet?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT PÅ FILIPPINENE

NÅR du er passasjer i et fly, hender det da at du lurer på hvordan flygeren vet hvilken kurs han skal følge? Kanskje du føler deg urolig ved tanken på at flere titall eller til og med flere hundre fly farer på kryss og tvers over himmelen samtidig. Hvordan unngår de å kollidere?

Det er naturlig at de reisende tenker på slike ting. Men statistikken viser at det er svært trygt å reise med passasjerfly, * ja tryggere enn å bruke motorsykkel eller bil. Lufttrafikktjenesten spiller en nøkkelrolle i den forbindelse.

Trygge flyreiser

Kapteinen, fartøysjefen, er den som har hovedansvaret for flyets sikkerhet. Men i mange tilfeller er han ute av stand til å se andre fly i luften rundt seg og er derfor uvitende om deres nærvær. På grunn av det har de fleste land en lufttrafikktjeneste. Personer på bakken overvåker hver fase av flygninger som gjennomføres i henhold til reglene for instrumentflygning.

Samuel, som har arbeidet som flygeleder i California i 13 år, sier: «Flygelederne spiller en viktig rolle for lufttrafikkens sikkerhet. Første prioritet er å sørge for at det er en viss avstand mellom flyene.» Melba, en vaktleder i lufttrafikktjenesten, kommer med en utfyllende forklaring: «Det aller viktigste er sikkerheten, men vi sørger også for at lufttrafikken avvikles raskt og smidig.» Så i tillegg til at flygelederne er opptatt av å hindre kollisjoner, bidrar de til at flyene kommer fram dit de skal.

Hva alt dette betyr, er at mens flygeren tar seg av sine oppgaver i cockpiten, er det mange øyne og ører på bakken som overvåker flygningen. Flygeren snakker regelmessig med flygeledere over radio, ikke bare med dem som er på vakt på de flyplassene der flyet letter og lander, men også med noen som befinner seg på flere forskjellige steder langs ruten.

Overvåkning av det som flygeren ikke kan se, er svært viktig nå i jetfartens tidsalder. Tenk deg at to passasjerfly er på kollisjonskurs. Fra det tidspunktet da flygerne kan se hverandre med det blotte øye, har de kanskje bare noen sekunder på seg til å unngå sammenstøt! Det er lufttrafikktjenestens oppgave å hindre at denne situasjonen oppstår. Lenge før flygerne ser hverandre, vil de ha fått instrukser som hjelper dem til å holde trygg avstand til hverandre.

 Overvåkning av en flygning

Retningssendere på bakken gir signaler som er til hjelp for flytrafikken. Flygerne har instrumenter som fanger opp signalene fra disse senderne og forteller dem nøyaktig hvor flyet befinner seg. Ettersom senderne er plassert på bestemte steder, følger flyene en rute fra sender til sender inntil de når sitt bestemmelsessted. Disse navigasjonshjelpemidlene har i virkeligheten skapt bestemte luftleder, eller luftkorridorer.

Flygelederne overvåker flyenes ferd langs luftledene. Før avgang blir flygerne bedt om å levere inn en reiseplan som viser hvilken rute de har tenkt å følge. Flygelederen har en kopi av det som kalles en FPS (Flight Progress Strip), en papirremse som inneholder opplysninger om den aktuelle flygningen. Salvador Rafael, en leder for lufttrafikktjenesten, forklarer hvilken nytte man har av dette: «Det er krysningspunkter langs luftledene. Når en flyger passerer disse, må han rapportere denne informasjonen til flygelederen. Så vil flygelederen merke av dette på papirremsen.» På denne måten får flygelederen et mentalt bilde av flyets rute.

For å få tak i denne informasjonen har flygelederen også et annet hjelpemiddel tilgjengelig — radio. Han vet hvor flyet befinner seg, og flygeren mottar instrukser som hjelper ham til å holde trygg avstand til andre fly. Flygeledere og flygere kan som regel velge mellom flere forskjellige radioer og frekvenser. Hvis én skulle svikte, kan de bruke en annen.

Hva med internasjonale flygninger mellom land som ikke har samme språk? For å unngå farer som følge av misforståelser har Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart valgt engelsk som luftfartens felles språk. Og ettersom visse ord, bokstaver og tall kan høres like ut når de blir uttalt over radio, har flygelederne dessuten fått beskjed om å bruke standardformuleringer og standarduttaler når de gir instrukser til flygerne. For å bedre sikkerheten enda mer blir flygerne bedt om å gjenta enkelte av de instruksene de får fra flygelederne.

Radar er enda et hjelpemiddel som flygelederne bruker. Radiobølger som reflekteres av fly, fanges opp av en radarantenne. Flyene kommer så til syne som objekter, eller mål, på flygeledernes radarskjerm. Mange fly er utstyrt med en transponder, som sender et identifikasjonssignal til radaren. Når dette signalet kombineres med informasjon i datasystemet, kommer flyet til syne på radarskjermen som et objekt med tilhørende rutenummer, hastighet, høyde og kurs.

Hvis flygelederen ser at det er nødvendig å få et fly til å foreta en manøver for å unngå kollisjon, har han flere alternativer. Han kan be flygeren om å forandre (1) styrekurs, eller retning. Eller han kan be flygeren om å forandre (2) hastighet, hvis for eksempel ett fly er i ferd med å ta igjen et annet. Et svært vanlig alternativ er å be flygeren om å forandre (3) høyde.

Som en sikkerhetsforanstaltning kan mange radarsystemer gi flygelederen et varsel når det oppstår farlige situasjoner. For eksempel blir det utløst synlige og hørbare alarmer hvis systemet forutser at to fly vil komme for nær hverandre. Det blir utløst en annen alarm hvis det ser ut til at et fly er i ferd med å komme for nær bakken.

Målet — trygge flyreiser

Det blir stadig satt i verk tiltak for å forbedre lufttrafikktjenesten. Bakkebaserte navigasjonssystemer krever ofte at flyene  må følge bestemte ruter og holde seg i bestemte høyder. Resultatet er dårlig utnyttelse av luftrommet og lengre flyruter. Framtidige flygninger vil i stadig større grad være knyttet til satelittbaserte systemer, for eksempel GPS (Global Positioning System), noe som vil innebære at flyene kan følge mer fleksible ruter, og at det blir lettere å overvåke flygninger som krysser havområder.

Som vår korte drøftelse av lufttrafikktjenesten har vist, er det ikke bare flygeren som vet hvor flyet befinner seg til enhver tid. Det er flere andre på bakken som overvåker flygningen. Dette systemet er blitt utformet med tanke på å redusere farene til et minimum og gjøre flyreisene så trygge som mulig. Det er ikke så rart at ulykkesrisikoen i kommersiell luftfart er svært lav.

Så hvis du er passasjer i et fly, er det liten grunn til å være bekymret. Neste gang du reiser med et langdistansefly, kan du tenke på at lufttrafikktjenestens øyne og ører er opptatt av din sikkerhet. Len deg tilbake, slapp av og ha en behagelig flytur.

[Fotnote]

[Illustrasjon på sidene 14 og 15]

(Se den trykte publikasjonen)

OVERVÅKNING AV EN FLYGNING

GPS

Flykontrollsystem

Bakkebaserte retningssendere

Radio

Radarantenne

[Bilde på side 15]

Kontrolltårn

[Bilde på side 15]

Flygeledere

[Bilde på side 15]

Flytrafikksentral

[Bilderettigheter på side 15]

Kontrolltårn og flygeledere: NASA Ames Research Center; flytrafikksentral: U. S. Federal Aviation Administration