Sibirtigeren — kommer den til å overleve?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I RUSSLAND

En klar vinterdag lengst øst i Russland løper et stort kattedyr over den glitrende snøen, jaget av et helikopter. Idet en skarpskytter med rifle i hånden lener seg ut av helikoptret, bykser tigeren opp i et tre og setter i et brøl. Mannen skyter og treffer det store dyret. Helikoptret lander, og mannskapet går forsiktig ut.

ER DISSE mennene krypskyttere? Nei, de er forskere som bruker bedøvelsespiler. De er kommet for å studere et av de mest utrydningstruede dyrene på jorden, den sky sibirtigeren. *

En praktfull skapning

En gang i tiden streifet sibirtigrene omkring i Korea, Nord-Kina, Mongolia og så langt vest som til Bajkalsjøen i Russland. Men i løpet av de siste hundre årene har bestanden minket. I dag finnes det bare viltlevende sibirtigrer i de avsidesliggende fjellene nord for den russiske byen Vladivostok, ved Japanhavet.

Tigrene kjenner hverandre på lukten, og det gjør det lettere for hanntigrene å finne hunner i paringstiden. Moren føder to eller tre unger pr. kull, som i likhet med kattunger kommer blinde og sprellende til verden. Men i motsetning til katter lærer sibirtigrene aldri å male. De lager en forsiktig brummelyd når de dier, noe de gjør i fem—seks måneder før de begynner å spise kjøtt. Til å begynne med er de med moren på jakt; de er ikke rede til å jakte på egen hånd før de er 18 måneder gamle. Unge tigrer kan holde seg til moren i opptil to år før de drar til et annet sted og oppretter sitt eget territorium.

I vill tilstand kan noen av disse tigrene bli veldig store. Hannene kan veie om lag 270 kilo og måle over 3 meter, halen medregnet. Tigrene er godt utrustet til å takle kalde  vintrer med mye snø. Kroppen deres er dekket av tykk pels, og på undersiden av de store potene har de en pute av hår som fungerer som truger.

Sibirtigrene har oransje pels med svarte striper. Stripemønsteret, som er unikt for hver enkelt tiger, gjør det mulig å skille dyrene fra hverandre, på samme måte som fingeravtrykk skiller menneskene fra hverandre. Tigerens farger og mønstre gjør det ofte vanskelig å få øye på den når den ligger urørlig i skogen. Men hvis den kommer ut i et åpent vinterlandskap, er den lett synlig mot den hvite snøen. Det at tigeren er så lett å oppdage vinterstid, unngår ikke oppmerksomheten til dens eneste fiende, mennesket.

Utrydningstruet

Sibirtigeren lever av store dyr, som hjort og villsvin. Men slike byttedyr er det etter hvert blitt færre av i villmarken i Øst-Sibir. Et skogsområde på 1000 kvadratkilometer har bare nok mat til fire—fem tigrer. Så hvis sibirtigrene skal overleve i naturen, må territoriene være store nok.

I mange år var de enorme og utilgjengelige skogene i Sibir et ideelt område for disse store tigrene. Mennesker, som er den eneste nevneverdige trusselen mot dette kattedyrets eksistens, beveget seg sjelden inn i disse områdene. Men i den senere tid har utenlandske trelastfirmaer hogd ned mye av skogen.

Når skogen forsvinner, forsvinner også hjorten og villsvinet — og den sibirske tigeren. For å stoppe denne utviklingen opprettholder de russiske myndighetene store viltreservater, som Sikhote Alin naturreservat. Men når tigrene beveger seg utenfor disse områdene, risikerer de å bli offer for krypskyttere som er på jakt etter eksotiske suvenirer. Både tenner, poter, ben og pels, også fra små unger, kan bli solgt med god fortjeneste.

Tiltak for å redde tigeren

I den senere tid er det blitt gjort en større innsats for å redde sibirtigeren, og lokalbefolkningen har gått i spissen for det. Bestanden har derfor gått litt opp. Ifølge en telling fra 2005 lever det mellom 430 og 540 tigrer i Sibir.

Sibirtigrer i fangenskap, derimot, formerer seg lett, og de klarer seg relativt godt. Det er over 500 sibirtigrer i dyrehager verden over. Så hvorfor ikke bare slippe noen av disse fri, slik at det blir flere av dem i naturen? Forskerne nøler med å gjøre det. «Det er lite poeng i å slippe et dyr ut i naturen hvis dets framtidige sikkerhet ikke kan garanteres,» sier en forsker.

Alle levende skapninger, også de store kattedyrene, er et vitnesbyrd om Guds visdom og makt, og han har omsorg for dem og vier dem oppmerksomhet. (Salme 104: 10, 11, 21, 22) Mange av dem som setter stor pris på det Skaperen har dannet, stoler på at det vil komme en tid da sibirtigeren ikke lenger vil være utrydningstruet.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på sidene 16 og 17]

DET STØRSTE KATTEDYRET

Det finnes et kattedyr som er større enn sibirtigeren. Det er ligeren, som er en krysning mellom en hannløve og en hunntiger. En liger kan bli over 3 meter lang og veie over 500 kilo. Ligrer blir født i dyrehager og vil sjelden eller aldri være å finne i vill tilstand.

[Bilderettigheter på side 16]

Øverst: © photodisc/age fotostock; nederst: Hobbs, med tillatelse av Sierra Safari Zoo, Reno, NV