1, 2. (a) Hvem er «evighetens Konge», og hvorfor passer denne tittelen? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hva er det ved Jehovas kongedømme som appellerer til oss?

KONG SOBHUZA II av Swaziland regjerte i nesten 61 år. Det er en imponerende lang regjeringstid! Men den er kort sammenlignet med regjeringstiden til ham som Bibelen omtaler som «evighetens Konge». (1. Tim 1:17) En av salmistene navngir denne suverene Overherre når han sier: «Jehova er Konge til uavgrenset tid, ja for evig.» – Sal 10:16.

² Lengden på Guds regjeringstid gjør at hans styre er annerledes enn et hvilket som helst menneskes styre. Men det er den måten Jehova hersker på, som appellerer til oss. En som var konge i det gamle Israel i 40 år, lovpriste Gud med disse ordene: «Jehova er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet. Jehova selv har grunnfestet sin trone i himlene, og over alt har hans kongedømme hatt herredømme.» (Sal 103:8, 19) Jehova er ikke bare vår Konge, men også vår Far – vår kjærlige, himmelske Far. Dermed oppstår det to spørsmål: På hvilken måte har Jehova vært som en Far? Hvordan har Jehova utøvd sitt kongedømme siden opprøret i Eden? Svarene på disse spørsmålene vil motivere oss til å nærme oss Jehova og tilbe ham av hele vårt hjerte.

3. Hvem var den første som ble medlem av Jehovas universelle familie, og hvem andre ble skapt som Guds «sønner»?

³ Tenk så stor glede det må ha gitt Jehova å skape sin enbårne Sønn! Han behandlet ikke sin førstefødte som en ubetydelig undersått, men elsket ham som en Sønn og lot ham få gleden av å være med på å skape andre fullkomne undersåtter. (Kol 1:15–17) Disse omfattet myriader av engler. Englene er Jehovas «tjenere, som gjør hans vilje» med glede, og han hedrer dem ved å kalle dem sine «sønner». De hører med til Jehovas universelle familie. – Sal 103:20–22; Job 38:7.

4. Hvordan ble mennesker en del av Jehovas universelle familie?

⁴ Da Jehova hadde skapt den fysiske himmelen og jorden, utvidet han sin universelle familie. Etter at han hadde beredt jorden som et vakkert hjem som kunne opprettholde seg selv, satte han kronen på sitt jordiske verk ved å skape det første menneske, Adam, i sitt bilde. (1. Mos 1:26–28) Som Skaper kunne Jehova med rette vente at Adam var lydig. Som Far gav Jehova instrukser på en kjærlig og vennlig måte. Han kom overhodet ikke med regler som begrenset menneskets frihet unødig. – Les 1. Mosebok 2:15–17.

5. Hva gjorde Gud for at jorden skulle bli fylt med mennesker som var hans barn?

⁵ I motsetning til mange menneskelige monarker behandler Jehova sine undersåtter som familiemedlemmer som han stoler på, ved villig å gi dem ansvarsoppgaver. Han betrodde for eksempel Adam myndighet over andre levende skapninger og gav ham den hyggelige og utfordrende oppgaven å gi dyrene navn. (1. Mos 1:26; 2:19, 20) Gud skapte ikke millioner av fullkomne mennesker som skulle befolke jorden, men valgte å skape et fullkomment motstykke til Adam – kvinnen Eva – og gav dette paret mulighet til å fylle jorden med sine etterkommere. (1. Mos 2:21, 22) Menneskene kunne under ideelle forhold gradvis utvide paradisets grenser, slik at det til slutt omfattet hele jorden. De kunne i forening med englene i himmelen tilbe Jehova i all evighet som en del av hans universelle familie. For noen fantastiske utsikter! Og for et enestående uttrykk for Jehovas faderlige kjærlighet!

6. (a) Hvordan begynte et opprør i Guds familie? (b) Hvordan vet vi at dette opprøret ikke betydde at Jehova hadde mistet kontrollen?

⁶ Tragisk nok var ikke Adam og Eva fornøyd med å ha Jehova som Overherre. De valgte i stedet å følge en opprørsk åndesønn av Gud, Satan. (1. Mos 3:1–6) Et liv uten Guds styre førte til sorg, lidelse og død for dem og deres etterkommere. (1. Mos 3:16–19; Rom 5:12) Gud hadde ikke lenger lydige undersåtter på jorden. Betyr dette at han hadde mistet kontrollen, at han hadde gitt avkall på sitt overherredømme over jorden og dens innbyggere? Absolutt ikke! Han utøvde sin myndighet ved å drive mannen og kvinnen ut av Edens hage, og for å hindre dem i å vende tilbake satte han noen kjeruber til å vokte inngangen. (1. Mos 3:23, 24) Samtidig viste Gud sin farskjærlighet ved å bekrefte at det fortsatt var hans hensikt å ha en universell familie av trofaste åndesønner og jordiske sønner. Han lovte at en «ætt» skulle tilintetgjøre Satan og fjerne virkningene av Adams synd. – Les 1. Mosebok 3:15.

7, 8. (a) Hvor ille var forholdene på jorden på Noahs tid? (b) Hva gjorde Jehova for å rense jorden og bevare menneskeslekten?

 ⁷ I århundrene som fulgte, valgte noen mennesker å være lojale mot Jehova, for eksempel Abel og Enok. Men de fleste mennesker forkastet Jehova som Far og Konge. På Noahs tid var jorden blitt «full av vold». (1. Mos 6:11) Hadde ikke Jehova lenger kontroll over forholdene på jorden? Hva viser historien?

⁸ Tenk på beretningen om Noah. Jehova gav Noah detaljerte instrukser for hvordan han skulle bygge en svær ark som skulle redde Noah og hans nærmeste familie. Gud viste også menneskene stor kjærlighet da han gav Noah i oppdrag å være «en rettferdighetens forkynner». (2. Pet 2:5) Noahs forkynnelse innbefattet uten tvil oppfordringer til å angre og advarsler om den nær forestående ødeleggelsen, men han talte for døve ører. I flere tiår levde Noah og familien hans i en verden som var voldelig og svært umoralsk. Men som en omsorgsfull Far beskyttet Jehova disse åtte lojale menneskene og velsignet dem. Ved å sende en verdensomfattende vannflom utøvde Jehova sitt herredømme over de opprørske menneskene og de onde englene. Ja, Jehova hadde avgjort kontroll. – 1. Mos 7:17–24.

9. Hvilken mulighet gav Jehova menneskene etter vannflommen?

⁹ Da Noah og familien hans tok sine første skritt på den rensede jord og pustet inn den friske luften, må de ha vært fylt av takknemlighet mot Jehova for hans omsorg og beskyttelse. Noah bygde straks et alter og frambar ofre for å tilbe Jehova. Gud velsignet så Noah og familien hans og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.» (1. Mos 8:20 til 9:1) Menneskene fikk på nytt muligheten til å tilbe i forening og til å fylle jorden.

10. (a) Hvor og hvordan oppstod det et opprør mot Jehova etter vannflommen? (b) Hva gjorde Jehova for at hans vilje skulle skje?

¹⁰ Men vannflommen fjernet ikke ufullkommenheten, og menneskene ble fremdeles utsatt for påvirkning fra Satan og de opprørske englene. Det tok ikke lang tid før mennesker igjen begynte å gjøre opprør mot Jehovas kjærlige styre. Én som gjorde det, var Noahs oldebarn Nimrod, som fikk motstanden mot Jehovas styre til å nå nye høyder. Nimrod blir omtalt som «en veldig jeger i opposisjon til Jehova». Han bygde store byer, for eksempel Babel, og gjorde seg til konge «i landet Sinear». (1. Mos 10:8–12) Hva skulle evighetens Konge gjøre med denne opprøreren og hans forsøk på å forpurre Guds hensikt når det gjaldt å ‘fylle jorden’? Gud forvirret det språket som folket snakket, slik at Nimrods frustrerte undersåtter ble spredt «ut over hele jordens overflate». De tok sin falske tilbedelse og sitt menneskelige styresett med seg. – 1. Mos 11:1–9.

11. Hvordan viste Jehova at han var lojal mot sin venn Abraham?

¹¹ Det var mange som dyrket falske guder etter vannflommen, men det var også noen trofaste mennesker som tilbad Jehova. En av dem var Abraham, som lydig forlot bekvemmelighetene i sin hjemby, Ur, og bodde i telt i mange år. (1. Mos 11:31; Hebr 11:8, 9) Mens han levde som nomade, var han ofte omgitt av menneskelige konger, som i mange tilfeller bodde i befestede byer. Men Abraham så ikke på en bymur som det som skulle gi ham og familien hans  beskyttelse. Det var Jehova som beskyttet dem. En av salmistene skrev om Jehovas faderlige beskyttelse: «[Gud] tillot ikke noe menneske å bedra dem, men for deres skyld irettesatte han konger.» (Sal 105:13, 14) Av lojalitet mot sin venn Abraham lovte Jehova ham: «Konger skal utgå fra deg.» – 1. Mos 17:6; Jak 2:23.

12. Hvordan viste Jehova egypterne at han hadde overherredømmet, og hvordan berørte dette hans utvalgte folk?

¹² Gud lovte også Abrahams sønn Isak og sønnesønn Jakob at han skulle velsigne dem, noe som skulle innebære at noen av deres etterkommere ble konger. (1. Mos 26:3–5; 35:11) Men først ble Jakobs etterkommere slaver i Egypt. Betydde dette at Jehova ikke kom til å oppfylle sitt løfte, eller at han hadde gitt avkall på overherredømmet over jorden? Overhodet ikke! Da tiden var inne, demonstrerte Jehova sin guddommelige makt og viste den gjenstridige farao at han, Jehova, hadde overherredømmet. De israelittiske slavene stolte på Jehova, som på en storslagen måte utfridde dem gjennom Rødehavet. Det var tydelig at Jehova fortsatt var universets Overherre, og som en omsorgsfull Far brukte han sin store makt til å beskytte sitt folk. – Les 2. Mosebok 14:13, 14.

13, 14. (a) Hva sang israelittene om Jehova? (b) Hvilket løfte gav Gud til David?

¹³ Rett etter at israelittene mirakuløst var blitt utfridd fra Egypt, sang de en seierssang der de lovpriste Jehova. Denne sangen, som vi finner i 2. Mosebok, kapittel 15, innbefatter denne erklæringen i vers 18: «Jehova skal herske som konge til uavgrenset tid, ja for evig.» Ja, Jehova ble Konge over den nye nasjonen. (5. Mos 33:5) Men folket var ikke fornøyd med å ha Jehova som sin usynlige Hersker. Omkring 400 år etter utgangen av Egypt bad de Gud om å få en menneskelig konge, slik de hedenske nabofolkene deres hadde. (1. Sam 8:5) Jehova var likevel fortsatt Konge. Det ble tydelig vist i regjeringstiden til David, den andre i rekken av Israels menneskelige konger.

¹⁴ David førte den hellige paktens ark til Jerusalem. Ved denne gledelige anledningen  sang levittene en lovsang som inneholdt en uttalelse det er verdt å merke seg: «La dem si blant nasjonene: ‘Jehova selv er blitt konge!’» (1. Krøn 16:31) Man kan spørre: Hvorfor ble det sagt at Jehova ble Konge den gangen, når han jo er evighetens Konge? Jehova blir Konge når han tilkjennegir sitt herredømme på et bestemt tidspunkt eller oppretter et underordnet styre som skal representere ham i en viss tid eller ta hånd om en bestemt situasjon. Det er viktig å forstå hvordan Jehova blir Konge. Før David døde, lovte Jehova at Davids kongedømme skulle vare for evig. Han sa: «Jeg [skal] visselig oppreise din ætt etter deg, den som kommer til å utgå av ditt indre; og jeg skal i sannhet grunnfeste hans kongedømme.» (2. Sam 7:12, 13) Den av Davids «ætt» som dette løftet fikk sin endelige oppfyllelse på, stod fram over 1000 år senere. Hvem var det, og når skulle han bli Konge?

15, 16. Når ble Jesus salvet som den framtidige Konge i Guds rike, og hva gjorde han kvelden før han døde, med tanke på dette riket?

¹⁵ I år 29 evt. begynte døperen Johannes å forkynne: «Himlenes rike er kommet nær.» (Matt 3:2) Da Jesus ble døpt av Johannes, salvet Jehova ham som den lovte Messias og den framtidige Konge i Guds rike. Som Jesu Far uttrykte Jehova sin kjærlighet til ham ved å si: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» – Matt 3:17.

¹⁶ Jesus herliggjorde sin Far gjennom hele sin tjeneste. (Joh 17:4) Det gjorde han ved å forkynne om Guds rike. (Luk 4:43) Han lærte også sine etterfølgere å be om at Riket måtte komme. (Matt 6:10) Som den utpekte Konge kunne Jesus si til sine motstandere: «Guds rike er midt iblant dere.» (Luk 17:21) Senere, kvelden før han døde, inngikk han ‘en pakt om et rike’ med apostlene. Dermed gav han noen av sine trofaste disipler utsikter til å bli konger sammen med ham i Guds rike. – Les Lukas 22:28–30.

17. I hvilken henseende begynte Jesus å herske som Konge i det første århundre, men hva måtte han vente på?

¹⁷ Når skulle Jesus begynne å herske som Konge i Guds rike? Han kunne ikke gjøre det med én gang. Neste ettermiddag ble han henrettet og hans etterfølgere spredt. (Joh 16:32) Men Jehova hadde alt under kontroll, akkurat som i tidligere tider. Den tredje dagen oppreiste han sin Sønn, og på pinsedagen i år 33 opprettet Jesus et åndelig rike over den kristne menighet, som bestod av hans salvede brødre. (Kol 1:13) Men Jesus, den lovte «ætt», måtte vente på å få full makt over jorden. Jehova sa til sin Sønn: «Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.» – Sal 110:1.

18, 19. Hva ønsker vi å gjøre, og hva vil vi få svar på i den neste artikkelen?

¹⁸ Jehovas kongedømme er blitt utfordret i himmelen og på jorden i flere tusen år. Men Jehova har aldri gitt avkall på sitt overherredømme; han har alltid hatt kontroll. Som en kjærlig Far viste Jehova omsorg for og beskyttet slike lojale undersåtter som Noah, Abraham og David. Gjør ikke dette at vi får lyst til å nærme oss vår Konge og underordne oss ham?

¹⁹ Men vi kan spørre: Hvordan er Jehova blitt Konge i vår tid? Hvordan kan vi vise at vi er lojale undersåtter av Jehovas rike, og bli fullkomne sønner i hans universelle familie? Hva ligger det i bønnen om at Guds rike må komme? Disse spørsmålene vil vi få svar på i den neste artikkelen.