En følelsesmessig krykke er en form for selvbedrag som får en person til å ignorere virkeligheten og hindrer ham i å resonnere på en logisk måte. Noen mennesker bruker for eksempel alkohol som en krykke. Til å begynne med kan alkohol få dem til å føle seg mer selvsikre og bedre i stand til å mestre livets utfordringer. Men i det lange løp vil alkoholen skade dem som bruker den som krykke. Kan det samme sies om religiøs tro?

Noen sidestiller tro med lettroenhet. De sier at mennesker som støtter seg til religion, ikke ønsker å tenke selv eller å la håndfaste kjensgjerninger få innvirkning på oppfatningene sine. Slike skeptikere antyder at de som har en sterk religiøs tro, ser bort fra virkeligheten.

Bibelen har mye å si om tro. Men ikke noe sted i Bibelen blir vi oppfordret til å være lettroende eller naive. I Bibelen blir det heller ikke sett gjennom fingrene med mental latskap. Der blir mennesker som tror hvert ord de hører, tvert imot stemplet som uerfarne og til og med som tåpelige. (Ordspråkene 14:15, 18) Ja, så tåpelig det ville være av oss å godta en tanke som sann uten å sjekke kjensgjerningene! Det ville være som om vi holdt oss for øynene og prøvde å krysse en travel gate bare fordi noen sa at vi skulle gjøre det.

Bibelen oppmuntrer ikke til blind tro, men oppfordrer oss derimot til å holde våre billedlige øyne åpne, slik at vi ikke blir bedratt. (Matteus 16:6) Vi holder øynene åpne ved å bruke vår fornuft. (Romerne 12:1) Bibelen lærer oss å resonnere over kjensgjerninger og å trekke fornuftsslutninger som er basert på fakta. Vi skal nå se på noen eksempler fra apostelen Paulus’ skrifter.

Da Paulus skrev til de kristne i Roma, ville han ikke at de skulle tro på Gud bare fordi han sa at de skulle gjøre det. Nei, han oppfordret dem til å tenke over bevisene for at Gud er til. Han skrev: «[Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de [de som benekter Guds makt] er uten unnskyldning.» (Romerne 1:20) Paulus brukte et lignende resonnement i sitt brev til hebreerne. Han skrev: «Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.» (Hebreerne 3:4) I et brev til de kristne i byen Tessalonika oppfordret Paulus dem til å være nøye med hva de valgte å tro på. Han ville at de skulle ‘forvisse seg om alle ting’. – 1. Tessaloniker 5:21.

Religiøs tro som ikke bygger på sikre kjensgjerninger, kan bli en krykke – en krykke som er årsak til at en person blir villedet og lider skade. Paulus skrev om noen religiøse på hans tid: «Jeg gir dem det vitnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap.» (Romerne 10:2) Det er derfor viktig at vi følger Paulus’ råd til menigheten i Roma. Han skrev: «Bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» (Romerne 12:2) Tro basert på nøyaktig kunnskap om Gud blir ikke en krykke, men et ‘stort skjold’ som beskytter oss mot følelsesmessig og åndelig skade. – Efeserne 6:16.