En trygg framtid — hvordan kan du oppnå det?

1. Hva slags trygghet ønsker du for deg selv og dine kjære?

MENNESKER av alle samfunnslag lengter etter virkelig trygghet. Det er uten tvil noe du også ønsker for deg selv og dine kjære. De fleste mennesker ønsker imidlertid noe mer enn bare et løfte om at det skal bli bedre forhold en eller annen gang i framtiden. Vi har allerede nå store problemer å kjempe med. Det som trengs, er noe som gir virkelig trygghet nå, og som vil fortsette å gjøre det i årene som kommer. Er det mulig å oppnå en slik trygghet?

2. a) Hva sier Bibelen om trygghet i Esaias 32: 17, 18? b) Tiltaler slike forhold deg?

² Det finnes mennesker av alle raser i alle deler av verden som tror at dette er mulig. Den trygghet som interesserer dem, ble beskrevet for lenge siden av en av Guds profeter, som skrev under inspirasjon: «Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid. Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.» (Esaias 32: 17, 18) * Hundretusener av mennesker i alle deler av verden har allerede begynt å nyte godt av denne freden og tryggheten til tross for den nåværende usikkerheten i verden, og de har også grunn til å håpe på en lys framtid. Du kan få del i disse godene sammen med dem.

3. Gir Bibelen løfte om noe annet som vil gi menneskene trygghet? (Åpenbaringen 21: 4, 5)

 ³ Disse menneskene venter på den tid, som nå er meget nær, da «ingen skal skremme» noen — den tid da forbrytelser er noe som hører fortiden til, og da ingen lenger behøver å være redd for å miste sitt liv og sine eiendeler. (Mika 4: 4) De har god grunn til å tro at mange som nå lever, skal få oppleve den dag da ingen behøver å sulte mer, for «det skal bli overflod av korn i landet». (Salme 72: 16) De ser dessuten fram til oppfyllelsen av Guds løfte om at «han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». (Åpenbaringen 21: 3, 4) Hvordan kan de være så sikre på at dette kommer til å skje? Fordi disse løftene blir gitt i Guds eget Ord, Bibelen.

4. Hvorfor er det som står skrevet i Bibelen, virkelig fra Gud, selv om mennesker ble brukt til å skrive det ned? (2 Timoteus 3: 16, 17)

 ⁴ Det Bibelen sier om vår framtid, er ikke basert på menneskers fortolkning av historiens gang og den alminnelige utvikling. Mennesker ble riktignok brukt til å skrive den, men deres tanker ble ledet av Guds ånd. Budskapet kommer derfor fra Gud. Bibelen sier selv angående kilden til dens innhold: «Intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» (2 Peter 1: 20, 21) Det skulle ikke være vanskelig for oss som lever i dag, å forstå hvordan Gud kunne gjøre dette. Til og med mennesker som har vært ute i rommet, har sendt budskaper tilbake til jorden, og disse budskapene har vært bemerkelsesverdig tydelige. Skulle ikke Gud i himmelen på en enda mer overlegen måte kunne formidle budskaper til trofaste mennesker som var i harmoni med ham? Jo, det kunne han uten tvil! Vi har derfor god grunn til å oppfordre deg til å undersøke hva Bibelen sier om hvordan du kan oppnå en trygg framtid.

Hvor en kan finne virkelig hjelp

5. Hvilket realistisk syn oppmuntrer Bibelen oss til å ha på penger og andre materielle eiendeler? (Predikeren 7: 12)

⁵ Bibelen hjelper oss til å se realistisk på livet. Med tanke på vårt evige ve og vel oppfordrer den oss til å sette vår lit til det som skal bestå. I dag setter millioner av mennesker sin lit til materielle eiendeler. Bibelen erkjenner at penger og andre materielle eiendeler har en viss verdi, men den viser også at disse tingene ikke er det viktigste i livet. Den framholder den ubestridelige sannhet at «ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik». (Lukas 12: 15) Eiendeler kan miste sin verdi. De kan bli stjålet eller ødelagt. Eierens liv kan til og med  bli brakt i fare av noen som forsøker å stjele pengene hans. Virkelig trygghet må finnes et annet sted. Men hvor?

6. Hvorfor er det ikke fornuftig å bygge alle sine forhåpninger på menneskelige lederes løfter?

⁶ Det finnes mennesker som knytter alle sine forhåpninger til de løfter som menneskelige ledere kommer med. Men bør du gjøre det? Uten å ta opp spørsmålet om hvorvidt de enkelte ledere er ærlige eller dugelige, gjør Bibelen oss oppmerksom på et vesentlig punkt når den minner oss om at de alle dør. Den gir oss den forstandige advarsel: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» (Salme 146: 3, 4) Menneskelige ledere kan altså i høyden påvirke en del av menneskehetens anliggender i noen få år. Langvarig trygghet kan de hverken gi deg eller seg selv.

7. a) Hvem er virkelig i stand til å gi oss varig trygghet, og hvorfor? (Apostlenes gjerninger 17: 28) b) Hva trenger vi hvis vi skal oppnå denne tryggheten?

⁷ Men det finnes en som kan gi oss denne tryggheten. Det er himmelens og jordens Skaper. Før jorden ble dannet, var han til, og han vil fortsette å være til lenge etter at det 20. århundre har utløpt. Salme 90: 2 sier om ham: «Fra evighet til evighet er du, Gud.» Han er livets kilde og den som har gitt jorden evnen til å opprettholde alt levende. Vårt nåværende ve og vel og våre framtidsutsikter er derfor avhengig av ham. Det er derfor vi må stå i et godt forhold til ham hvis vi skal oppnå virkelig trygghet.

8. a) Hva slags mennesker vil Gud ha? b) Hva bør vi derfor være villig til å gjøre for å oppfylle dette kravet? (Matteus 7: 21—23)

⁸ Betyr dette at alt som er nødvendig, er å ha en eller annen religion? Det ville være feilaktig å trekke den slutning. Det er en bestemt slags mennesker Gud  lar komme i et godt forhold til ham. Hva slags mennesker er det? Bibelen beskriver dem på denne måten: «Sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» (Johannes 4: 23, 24) Tilber du Gud ’i sannhet’? Har du undersøkt din tro i lyset av Guds Ord for å se om den helt og fullt er i samsvar med det som «sannhetens Gud» sier der? (Salme 31: 6, NW) Er du villig til å gjøre det? Læresetninger og skikker som ikke er i samsvar med sannheten, er ikke til varig gagn for noen. De gjør menneskene blinde for hvordan tingene virkelig er; de leder menneskene i gal retning. En kan bare oppnå den tilfredshet som sann trygghet gir, hvis en virkelig ønsker å lære sannheten å kjenne og er villig til å gjøre de forandringer som er nødvendige for å bringe sitt liv i samsvar med sannheten. En av de viktigste sannhetene har å gjøre med Guds identitet.

9. a) Hva er Guds navn? b) Hvilke skriftsteder viser hva Guds navn er?

⁹ Kjenner du Guds navn? Det er ikke «Gud» eller «Herren». Dette er ikke egennavn, men bare titler, akkurat som «konge» er en tittel: Ifølge pastor Storjohanns oversettelse av Salmene heter det imidlertid i Salme 83: 19: «Lad dem erkjende, at du, dit Navn, Jehovah, du alene er den høieste over den hele Jord.» Dette er ikke et navn som mennesker har gitt Gud. Ifølge den amerikanske standardoversettelsen av Bibelen (American Standard Version av 1901) sier Gud med tanke på seg selv: «Jeg er Jehova, det er mitt navn.» (Esaias 42: 8) Noen oversettelser av den hebraiske grunnteksten gjengir navnet med «Jahve». * Andre bruker bare ordet «Herren».

10. a) Har det egentlig så stor betydning å kjenne og bruke Guds navn? (Apostlenes gjerninger 15: 14) b) Hvordan bør vi bruke dette navnet hvis vi elsker Jehova? (Esaias 43: 10)

 ¹⁰ Noen oversettere mener kanskje at de gjør Bibelen antagelig for flere mennesker ved ikke å bruke Guds navn, men er de ærlige som oversettere når de forsøker å skjule det navn som forekommer oftere enn noe annet navn i grunnteksten? Den sanne Gud ønsker at menneskene skal kjenne hans navn. Han viste tydelig dette da han sa til sin tjener Moses at han skulle underrette en hersker i det gamle Egypt om hvorfor Gud inntil da hadde spart ham. Hvorfor hadde han gjort det? «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden,» sa Gud. (2 Mosebok 9: 16) Det er viktig for oss at vi bruker Guds navn, og at vi gjør dette med respekt. Og hvis vi elsker sannheten, vil vi ikke være redd for å bli kjent som tilbedere av Jehova, den eneste sanne Gud.

11. Hvordan betrakter Gud bruken av bilder i tilbedelsen? (Salme 115: 3—8; 5 Mosebok 7: 25)

¹¹ Vi må imidlertid passe på at vi ikke knytter Guds navn til noe som han ikke godkjenner. Husk at «Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet». (Johannes 4: 24) Hvis vi forstår at «Gud er ånd», og hvis vi tilber ham «i ånd», det vil si, på en åndelig måte, vil vi ikke gjøre bruk av gjenstander som skal representere Gud. Ifølge Johannes 1: 18 ’har ingen noensinne sett Gud’, og ingen kan derfor lage noen avbildning eller gjøre noe utskåret bilde av ham. Et bilde som ikke kan se eller høre eller tale, som ikke kan løfte så mye som en finger for å hjelpe dem som tilber foran det, kan ikke på rette måte representere den levende Gud. Noen bilder er naturligvis ikke laget i den hensikt at de skal representere Gud, men spørsmålet er: Er de gjenstand for tilbedelse? Da Gud ga De ti bud, sa han uttrykkelig at ingen bilder skulle lages i den hensikt. Han bød: «Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning  . . . Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem.» (1 Mosebok 20: 4, 5) Hvis vi har kjærlighet til sannheten, vil det hjelpe oss til å lære å kjenne Jehova Gud slik han virkelig er, og vi vil ikke gjøre bruk av gjenstander som han ikke godkjenner.

12 a) Hva slags Gud er Jehova? b) Hvilken av hans egenskaper tiltaler deg mest?

¹² Hans egenskaper vekker tillit hos alle som elsker rettferdighet. Noen av disse egenskapene, for eksempel allmakt og en visdom som langt overgår menneskenes, vitner hans materielle skaperverk om. Og er du ikke enig i at strålende solnedganger, vakker fuglesang, blomstenes duft og alle de gleder smakssansen gir deg, vitner om Guds kjærlighet til menneskene? Men Bibelen går lenger og forteller oss mer om Gud. Den viser at Jehova forsvarer det som er rett, men at han også viser medlidenhet og godhet. Den beskriver ham på denne måten: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet.» (2 Mosebok 34: 6, 7) Bibelen forteller om hvordan Gud i mange hundre år handlet med Israels folk, og hans handlemåte viser tydelig hvilke egenskaper han har. Denne skrevne beretningen viser også at «Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet». (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Han ønsker at alle slags mennesker skal komme i et godt forhold til ham, og i sin godhet har han truffet foranstaltninger for å gjøre dette mulig.

13. Hvilken innvirkning har det på en persons liv at han virkelig setter sin lit til Jehova? (Ordspråkene 3: 5, 6)

¹³ Hva skjer når noen får større verdsettelse av alle de beundringsverdige egenskaper som den sanne Gud har? Guds «navn» får større betydning for dem. De setter  sin lit til Jehova og gjør tingene på Guds måte, og som følge av dette blir de beskyttet. Det forholder seg slik som det sies i Ordspråkene 18: 10: «[Jehovas] navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.»

14. a) Hvorfor er vår framtid avhengig av Jehova? b) Hvilken alvorlig avgjørelse må hvert menneske treffe? (5 Mosebok 30: 19, 20)

¹⁴ Denne beskyttelsen har også å gjøre med ens framtidsutsikter. Hele menneskehetens framtid er i virkeligheten avhengig av Jehova. Hvorfor? Fordi jorden er hans skaperverk, og alle som bor på den, er avhengig av hans foranstaltninger for å kunne opprettholde livet. I Bibelen har han gjort kjent hvordan han har til hensikt å skape trygge og lykkelige livsvilkår for sitt folk. Ingenting i himmelen eller på jorden kan hindre den allmektige Gud i å gjennomføre sin hensikt. Men denne hensikt berøver oss ikke vår frie vilje. Den bestemmer ikke hvordan det skal gå med hver enkelt av oss uten at vi selv kan gjøre noe fra eller til. Men den stiller oss overfor en alvorlig avgjørelse: Vil vår verdsettelse av alt det Jehova har gjort for oss, og alt det han vil gjøre for oss i framtiden, tilskynde oss til å bringe vårt liv i harmoni med hans vilje? Hvorvidt noen viser tro eller ikke, kan ikke forandre det faktum at Jehova er den sanne Gud, og det kan heller ikke forandre hans hensikt. Men det kan derimot avgjøre hvorvidt de personlig skal få gagn av at denne kjærlige hensikt blir gjennomført. Det er faktisk et spørsmål om å velge mellom liv og død.

Hvorfor utrygghet ødelegger livet

15. Nevn noe av det som gjør livet utrygt i vår tid.

¹⁵ Noe som hjelper oss til å forstå hvordan Jehovas hensikt resulterer i sann trygghet, er at vi minner oss selv om noen av de ting som gjør livet utrygt i våre dager. Vi kan for eksempel nevne mangel på kjærlighet, ringeakt for loven og for andres eiendom, det at  enkelte tyr til løgn og vold for å nå sine mål, foruten sykdom og erkjennelsen av at menneskene før eller senere dør. På grunn av vår erfaring og iakttagelse vet vi hvordan disse tingene påvirker menneskenes liv. Men hvordan har alt dette oppstått? Svaret finner vi i Bibelen.

16. Hva bidro i begynnelsen til den trygghet som Adam og Eva hadde? (1 Mosebok 1: 31; 2: 8, 15)

¹⁶ Den aller første boken i Bibelen forteller oss at da Gud skapte våre første, jordiske foreldre, Adam og Eva, var hans verk såre godt. Det fantes ingen svakhet i deres organismer som kunne føre til sykdom; de hadde mulighet for å leve evig. I sin kjærlighet ga Gud dem en parklignende hage, et paradis i Eden, som skulle være deres hjem. I sin gavmildhet lot han en overflod av frøbærende planter og fruktbærende trær vokse opp i denne hagen som skulle skaffe dem føde. Han fylte også deres liv med mening da han ga dem i oppdrag å råde over fiskene, fuglene og alle dyrene og å dyrke jorden og befolke den med sine etterkommere inntil hele jorden lignet det paradis som han hadde satt dem i. I slike omgivelser var det bare naturlig at de følte seg trygge. Men det ble krevd noe av dem hvis de skulle få fortsette å nyte denne tryggheten.

17. a) Hvilket krav måtte Adam og Eva oppfylle for at de skulle få fortsette å føle seg trygge? b) Hvordan satte Jehova deres lydighet på prøve, og hvorfor var dette en viktig sak? (Lukas 16: 10)

¹⁷ De måtte forstå hvilket forhold de sto i til Gud. Jorden og alt på den tilhørte deres Skaper, og han hadde derfor rett til å avgjøre hvordan alt dette skulle brukes. Selve livet var en gave som det knyttet seg visse betingelser til, det vil si, Adam og Eva kunne fortsette å nyte det på betingelse av at de fortsatte å oppfylle kravet om å være lydig mot sin himmelske Far. For å understreke alvoret i dette kravet ga Jehova mannen denne befalingen: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men  treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mosebok 2: 16, 17) Lydighet mot dette forbudet ville vise at mennesket anerkjente Gud som sin hersker; ulydighet mot det ville bety at det forkastet Guds fullkomne vilje. Denne loven var ikke vanskelig å holde; den berøvet ikke menneskene noe av det de trengte, men den tilveiebrakte en enkel, men effektiv prøve, en prøve som passet til de omstendigheter de levde under. Den ga Adam og hans hustru, Eva, anledning til å vise sin kjærlighet til sin himmelske Far.

18. a) Hvilke ting som forårsaker utrygghet, fikk sin begynnelse med Adams og Evas synd? b) Hvordan er alle Adams etterkommere blitt berørt av dette, slik det framgår av Romerne 5: 12?

 ¹⁸ Den bibelske beretning i 1 Mosebok, kapittel 3, viser at de kom til kort. De spiste med vitende og vilje av frukten på det treet som Gud hadde forbudt dem å spise av. Nå følte de seg ikke lenger trygge. Nettopp det som skaper utrygghet i vår tid, fikk sin begynnelse den gangen. Menneskene viste mangel på kjærlighet til Gud og mangel på respekt for hans lov og hans eiendom. Gud godkjente ikke en slik handlemåte, og Adam og Eva ble drevet ut av Eden. Utenfor paradiset ble mange av deres etterkommere, deriblant deres egen sønn Kain, enda mer fordervet og grep til vold. Selv de som ikke med fullt overlegg ignorerte Guds lov, merket virkningene av den nedarvede synden på sin egen kropp. Som det sies i Romerne 5: 12: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.»

19. a) Hos hvem hadde opprøret i Eden sin opprinnelse? (Åpenbaringen 12: 9) b) Hvordan ble han Satan Djevelen? (Jakob 1: 14, 15)

¹⁹ Vi bør imidlertid legge merke til at det hverken var Adam eller hans hustru som først gjorde opprør. Bibelen omtaler en ’slange’ som talte til Eva og lokket henne til å overtre Guds lov. En bokstavelig slange kan naturligvis ikke snakke. Bibelen identifiserer senere den makt som sto bak denne slangen, og viser at den var en usynlig åndeperson. Denne åndepersonen var ikke blitt skapt ond. Men i likhet med menneskene hadde denne, som var en av Guds åndesønner, en fri vilje, det vil si, anledning til å velge hvordan han ville bruke sine evner og muligheter. Ved å gi næring til urette ønsker utviklet han stolthet; han ønsket at andre skapninger skulle tilbe ham som en gud. Ved den måten han handlet på for å  nå sitt mål, gjorde han seg selv til en motstander av Gud, en satan, og en bakvasker, en djevel.

20. a) Hvilke påstander kom Satan med da han talte til Eva? b) Hvorfor forbedret hun ikke sin stilling ved å handle i samsvar med det Satan sa?

²⁰ Han henvendte seg til Eva og begynte å stille spørsmål. Deretter motsa han direkte Gud ved å si til Eva: «I skal visselig ikke dø [hvis dere spiser av det forbudte tre]; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» (1 Mosebok 3: 1—5) For kvinnen hørtes dette ut til å være bedre enn det hun hadde. Men oppnådde hun virkelig større trygghet ved å tro på det? Fikk hennes mann det bedre ved å slutte seg til henne i overtredelsen? Nei; det hele var en løgn. Dette ble fullt ut bekreftet da de døde, og like til denne dag har menneskene vært underlagt døden.

21. a) Hvilke viktige stridsspørsmål ble reist i Eden, og hvilken innvirkning har de på alle skapningers trygghet? b) Hvilken ytterligere anklage ble framsatt på Jobs tid, og hva innebar den? (Job 1: 7—12; 2: 1—5)

²¹ Det var viktige stridsspørsmål som ble reist i Eden, og de har innvirkning på alle skapningers trygghet. Guds sannferdighet ble dratt i tvil, og dermed ble det også reist et stridsspørsmål om hvorvidt Jehova med rette utøvde sitt herredømme, og hvorvidt han gjorde det på en rettferdig måte. Det ble påstått at det ville være bedre for mennesket selv å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt, ved å fastsette sine egne normer og handle som sin egen hersker. Satans opprør og det første menneskepars illojalitet mot Gud reiste tvil om hva andre av Guds fornuftutstyrte skapninger ville gjøre. Ville noen av dem fortsette å være lojal mot Gud? Senere, på Jobs tid, kom Satan med den anklagen at de som tjente Gud, bare gjorde det av selviskhet, ikke av kjærlighet. «Mon Job frykter Gud for intet?» sa Satan. (Job 1: 9) Han hevdet at ingen ville bevare sin ulastelighet  overfor Guds herredømme hvis han, Guds motstander, fikk lov til å sette dem på prøve. Først når disse stridsspørsmålene var avgjort, kunne menneskene igjen oppnå fullstendig trygghet. Jehova visste imidlertid at disse stridsspørsmålene kunne bli avgjort til full tilfredshet for alle som elsker rettferdighet, og han traff bestemte foranstaltninger med tanke på dette.

Foranstaltninger som gjør en trygg framtid mulig

22. a) Hva gjorde Jehova mulig for oss da han avsa dommen over våre første foreldre? (2 Peter 3: 9) b) Hvem har Jehovas foranstaltning for menneskehetens framtid tilknytning til?

²² Da Jehova Gud avsa dommen over våre første foreldre fordi de gjorde opprør mot ham, glemte han ikke deres ennå ufødte etterkommere. I sin kjærlighet fattet han en hensikt som gjør det mulig for oss alle sammen å velge om vi vil leve under Guds herredømme eller ikke. Denne hensikt er knyttet til Guds Sønn, Jesus Kristus.

23. a) Hva slags liv hadde Jesus før han ble menneske? b) Hvorfor bør vi ikke omtale ham som Gud eller som Guds likemann? (Johannes 17: 3)

²³ Denne Sønnen var det aller første Jehova skapte i himmelen. «I ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden,» sier Bibelen. (Kolossenserne 1: 15—17) Men til Guds fastsatte tid ga hans Sønn avkall på sin himmelske herlighet og ble på mirakuløst vis født som et menneske på jorden. Engelen Gabriel, som ble sendt for å kunngjøre denne fødselen, sa ikke at det barn som skulle fødes, var Gud. Han sa tvert imot at det som skulle fødes, var «Guds Sønn». (Lukas 1: 35) Jesus hevdet ikke selv at han var Gud. Han handlet ikke som Satan, som traktet etter å bli tilbedt. Han sa i samsvar med sannheten: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Hvis vi skal kunne stå i et rett forhold til sannhetens  Gud, må vi derfor ikke tilskrive hans Sønn en annen stilling ved å omtale ham som Gud eller som en som er likestilt med Gud.

24. Hva ble oppnådd ved at Jesus bevarte sin ulastelighet da han ble utsatt for stort press mens han var på jorden?

²⁴ Her på jorden fikk Jesus oppleve noe som han aldri hadde opplevd tidligere. I himmelen hadde han på en fullkommen måte gjort sin Fars vilje. Men ville han fortsette å være lojal som et menneske på jorden, særlig hvis han ble utsatt for smerte og med urette ble ydmyket? Satan var fast bestemt på å bevise at ingen, ikke engang Guds fremste Sønn, ville forbli trofast når han ble satt på prøve. Men Jesus holdt lojalt fast ved Guds Ord og hentet veiledning fra det, og han siterte fra det når han avviste fristelser. Han holdt trofast stand da det ble øvd press på ham for å få ham til å handle galt. Han sa: «Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matteus 4: 10) Like til sin død bevarte Jesus sin lojalitet overfor Jehova som Herskeren, og dette gjorde han under prøver som var mye vanskeligere enn noen av dem Adam ble stilt på. På den måten renset Jesus sin Fars navn for de falske anklager som Satan hadde kommet med. Ved sitt eksempel viste Jesus oss hvordan vi kan overvinne fristelser, og hvordan vi lojalt kan støtte Jehovas herredømme.

25. Hva førte Jesu død som et fullkomment menneske også til, og hva blir derved gjort mulig for oss? (1 Timoteus 2: 3—6)

²⁵ Guds Sønn satte imidlertid ikke bare et godt eksempel for oss. Jesus sa selv at han kom for å «gi sitt liv til en løsepenge for mange». (Markus 10: 45) Dette var nødvendig hvis menneskeheten noensinne skulle bli befridd for synden og for den sykdom og død som er en følge av synden. Ifølge Guds lov måtte løsesummen være et fullkomment menneskeliv som svarte til det fullkomne  menneskeliv Adam hadde forspilt. Ingen av Adams ufullkomne etterkommere kunne ha tilveiebrakt dette. I sin kjærlighet traff Jehova selv denne foranstaltningen. Han sendte sin egen Sønn til jorden. Etter Jesu død oppreiste Gud ham til liv igjen, men nå som en åndeperson, og godtok verdien av hans menneskelige liv som et offer til gagn for hele menneskeheten. Dette gjorde det mulig for oss å gjenvinne det som Adam hadde forspilt. Som Bibelen sier: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Hvilke enestående framtidsutsikter åpner ikke dette for oss, hvis vi bare viser tro på Guds Sønn, tar til oss kunnskap om det han lærte, og fullt ut lever i samsvar med det!

26. a) Hvorfor blandet Jesus seg ikke opp i politikk? (Johannes 18: 36) b) Hvilken innstilling lærte Jesus sine etterfølgere at de skulle ha til myndighetene? (Matteus 22: 17—21)

²⁶ En slik tro omfatter verdsettelse av den stilling Jehova har gitt sin Sønn når det gjelder regjeringsmyndighet. Jesus blandet seg ikke opp i de politiske anliggender på hans tid; han visste at det ikke fantes noen menneskelig regjering som støttet Jehovas herredømme. Uansett hva disse herskerne måtte si om sin tro på Gud, fastsatte de alle sammen sine egne normer for hva som er godt, og hva som er ondt. Uansett om de erkjente det eller ikke, underordnet de seg alle sammen under Guds motstander, Satan Djevelen, som Bibelen identifiserer som «verdens fyrste». (Johannes 14: 30) Jesus lærte sine disipler at de skulle betale sin skatt og være lovlydige, så lenge Gud tillot menneskelige regjeringer å eksistere. Men han viste tydelig at det eneste håp om en trygg framtid er knyttet til Guds rike, en virkelig rettferdig regjering, som utøver sin myndighet fra himmelen over hele menneskeheten. Han lærte derfor sine  disipler å be til Gud: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.» Jesus oppfordret dem til å leve i harmoni med dette rikets lover, som vi finner i Bibelen. Og han ga dem i oppdrag å forkynne «dette gode budskap om riket» for folk overalt. — Matteus 6: 10; 24: 14, NW.

27. Hva er Guds rike, og hvordan kan vi vise at vi verdsetter det? (Matteus 6: 33)

²⁷ Dette riket er det redskap Jehova bruker for å gjennomføre sin vilje. Det skal igjen forene alle fornuftutstyrte skapninger under Jehovas kongedømme. Denne himmelske regjering vil bestå av personer som har levd på jorden, og som har vist at de lojalt støtter Jehovas overherredømme. Disse blir omtalt som en ’liten hjord’. (Lukas 12: 32) Den siste boken i Bibelen viser at deres antall er begrenset til «hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden». (Åpenbaringen 14: 1, 3) Den fremste av dem som er blitt betrodd kongemakt, er imidlertid Guds egen Sønn, Jesus Kristus. Han er den som Jehova som en oppfyllelse av de guddommelige profetiene gir «herredømme og ære og rike», og «alle folk, ætter og tungemål [skal] tjene ham». (Daniel 7: 13, 14) Det er livsviktig for hver eneste en av oss å leve i fullstendig harmoni med denne guddommelige ordningen. De som nekter å gjøre det, vil ikke for evig få lov til å fortsette å gjøre livet utrygt for andre.

28. a) Hvor lenge har menneskenes herredømme eksistert, og hvorfor vil det ikke få fortsette så svært mye lenger nå? (Jeremias 17: 5) b) Hva vil dette bety for Satan? c) Hva vil skje med de menneskelige regjeringer? d) Hvordan kommer det til å gå med de onde og ugudelige? e) Hvordan vil det gå med dem som stiller seg likegyldig til Jehovas herredømme? (2 Tessalonikerne 1: 6—9)

²⁸ Siden opprøret i Eden har menneskene i omkring 6000 år fått smake fruktene av et menneskelig styre. Det har vært katastrofalt. Bibelen viser derfor med rette at den nålevende generasjon er den som skal få oppleve  fullbyrdelsen av Guds dommer. Hva vil dette komme til å bety for menneskehetens største fiende, Satan Djevelen? Han og hans demoner vil bli satt fullstendig ut av spillet. De vil bli kastet «i avgrunnen», slik at de ikke lenger er i stand til å forføre menneskeheten. (Åpenbaringen 20: 1—3) Hva vil fullbyrdelsen av Guds dommer bety for menneskenes regjeringer? Bibelen forutsier: «Det [riket] skal knuse og gjøre ende på alle hine riker [som er opprettet av mennesker], men selv skal det stå fast evinnelig.» (Daniel 2: 44) Hva vil det bety for løgnere, tyver og dem som øver vold? «Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer, og akter du på hans sted, så er han borte.» (Salme 37: 10) Hva vil det bety for dem som likegyldig ignorerer Guds herredømme? Det sies om menneskene på Noahs tid at «de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle», og det kommer også til å forholde seg slik når Gud lar sin Sønn fullbyrde dommen. — Matteus 24: 39.

29. Hva vil alt dette komme til å bety for dem som lojalt støtter Jehovas herredømme? (Åpenbaringen 7: 9, 10, 13, 14)

²⁹ Men hva vil alt dette komme til å bety for dem som har vist at de lojalt støtter Jehovas herredømme? Det vil bety at de blir utfridd og kommer inn i Guds rettferdige, nye ordning. Den måten Gud handlet med Israels folk på i fortiden, viser forbilledlig hvilken virkning dette vil ha på livet da. Det gikk nøyaktig slik som Gud hadde påbudt Moses å si: «Når I . . . bor i det land [Jehova] eders Gud gir eder til arv,» skal han gi «eder ro for alle eders fiender rundt om, så I bor trygt». (5 Mosebok 12: 10) Angående forholdene under kong Salomos regjering leser vi: «Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan [langt mot nord] til Be’erseba [i sør].» (1 Kongebok 4: 25) I samsvar med Guds lov hadde hver familie sitt eget jordstykke som de kunne dyrke, og hvor de kunne bo.  Lydighet mot Gud førte til hans velsignelse, og som han hadde lovt, innbefattet dette «regn i rette tid». (5 Mosebok 11: 13—15) Det var økonomisk trygghet i landet.

30. Hvilke forhold som bidrar til å skape trygghet, vil råde over hele jorden under Guds rike, slik det framgår av Salme 72?

³⁰ Hensikten med at dette ble nedskrevet i Bibelen, var ikke bare at det skulle utgjøre en historisk beretning, men det skulle også være til oppmuntring for oss. Herren Jesus Kristus, han som Jehova har utnevnt til å være konge over jorden, blir i Bibelen omtalt som noe «mer enn Salomo». (Lukas 11: 31) Under Kristi styre skal det over hele jorden være bedre forhold enn det var i Juda og Israel på Salomos tid. I Salme 72 finner vi følgende vakre beskrivelse av de velsignelser som da vil bli menneskene til del: «I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mer. Og han skal herske fra hav til hav og fra elven [Eufrat] inntil jordens ender. Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øyne. Det skal bli overflod av korn i landet.» (Salme 72: 7, 8, 14, 16) De forhold som skal herske da, vil være slik som Jesus Kristus lovte en mann som ba om at Jesus måtte huske ham når han kom i sitt rike. Jesus sa til ham: «Du [skal] være med meg i Paradis.» — Lukas 23: 43.

31. a) Hvordan vil det bli mulig til og med for de døde å få gagn av disse storslåtte foranstaltninger? b) Hvor er de døde inntil de blir oppreist? (Esekiel 18: 4, eldre norsk overs.; Job 14: 13)

³¹ De som allerede har dødd på grunn av den synd de har arvet fra Adam, vil ikke bli glemt da. De vil også få nyte godt av Guds Sønns gjenløsningsoffer. Bibelen gir det oppmuntrende løfte: «En oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Hva betyr dette? Bibelen sier: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting.» (Predikeren 9: 5) De er livløse i graven. Oppstandelsen  betyr derfor at de kommer tilbake til livet. Med unntagelse av dem som tilhører den «lille hjord», og som vil få himmelsk liv sammen med Jesus Kristus, vil alle som blir oppreist, komme tilbake som mennesker og ha mulighet til å få leve evig her på jorden.

32. a) Hvordan vil sykdom og død bli fjernet? (Markus 2: 1—12) b) Ønsker du personlig å høste gagn av de foranstaltninger som Jehova har truffet for å skape en trygg framtid?

³² Dette vil bli en tid med fornyelse for menneskeslekten.  Under det himmelske rikes ledelse vil ethvert spor av synden og alle dens virkninger bli fjernet ved at verdien av Jesu offer blir anvendt til gagn for alle dem som viser tro. Da Jesus var på jorden, viste han hva dette ville bety for menneskeheten. Han helbredet alle slags sykdommer, ja, han ga til og med blinde synet igjen og helbredet lamme. I Guds nye ordning vil jorden være full av mennesker som får oppleve slike velsignelser. Gud har gitt det løfte at «han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». (Åpenbaringen 21: 4) Ja, alt det som har gjort livet utrygt, vil være borte. Hvilke storslåtte framtidsutsikter er ikke dette!

33. Kan en oppnå virkelig trygghet allerede nå?

³³ Men ikke alt som fører til trygghet, hører framtiden til. En stor del av denne tryggheten kan en oppnå allerede nå.

Den trygghet en kan oppnå nå

34. Hvilke ting som er nevnt her, kan føre til ganske stor personlig trygghet?

³⁴ De fleste vil være enig i at hvis en kan være sikker på å få den mat en trenger hver dag, og tilstrekkelig med klær, kan en i høy grad føle seg trygg, uansett hvilke forhold en ellers måtte leve under. Hvis dessuten de mennesker en omgås mest, viser virkelig kjærlighet til hverandre, øker dette ytterligere tryggheten. Og hvis en visste hva framtiden vil bringe, ville også dette bidra til å øke tryggheten. Men de fleste mennesker har ikke en slik trygghet. Betyr dette at de løfter om trygghet som blir gitt i Guds Ord, først vil bli oppfylt en gang i framtiden? Eller kan mennesker allerede nå oppnå trygghet ved å tro på disse løftene og handle i harmoni  med dem? Finnes det mennesker som nå gjør dette på en forent måte?

35. a) På hvilke betingelser vil Gud sørge for at vi får tilstrekkelig med mat og klær allerede nå? b) Hvem har en slik trygghet, og hvordan får de det de trenger? (Efeserne 4: 28)

³⁵ De kristne som er kjent som Jehovas vitner, har funnet at Guds Ord er sant, og de har erfart at de allerede nå kan ha stort gagn av å følge dets råd og veiledning. Det gagn de har av det, kommer av at de i det daglige liv legger den rette vekt på åndelige ting. Alle som lever på jorden, kan naturligvis nyte godt av det jorden frambringer, enten de er åndelig innstilt eller ikke, men Bibelen viser at Gud er spesielt interessert i  å sørge for dem som setter tjenesten for ham på førsteplassen. For å styrke sine disiplers tro sa Jesus: «I [skal] ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matteus 6: 31—33) Men hvordan får de «alt dette», det vil si, alt det de trenger for å kunne opprettholde livet? Det skjer ikke ved at den kristne menighet gir dem økonomisk støtte. Det er i stedet slik at alle er villige arbeidere. Og når mennesker virkelig gjør Jehovas rike og hans rettferdighet til det viktigste i livet, velsigner Gud deres anstrengelser for å skaffe seg det nødvendige til livets opphold. Han besvarer deres bønn: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matteus 6: 11) Jehova lover ikke sine tjenere materiell overflod mens den nåværende ordning består, men han forsikrer dem om at de skal få det de virkelig har behov for. Og det finnes ingen annen som bedre er i stand til å sørge for at de får det.

36. a) Hva slags oppførsel og innstilling skaper utrygghet? b) Hvilken egenskap mangler slike mennesker i første rekke? c) Hvor skulle en ifølge Jesus finne en slik kjærlighet?

³⁶ Den store Forsørger, som dekker våre materielle behov, gir oss også noe annet som har betydning for vår trygghet nå. Som du sikkert forstår, får ikke det at en person har det nødvendige til livets opphold, ham til å føle seg trygg og tilfreds, hvis de mennesker han omgås, ikke er virkelig interessert i ham. Det skaper utrygghet når folk lyver og bedrar, når de bruker tungen uten å ta særlig hensyn til andres følelser, når de dømmer andre på grunnlag av deres materielle eiendeler, deres hudfarge eller deres nasjonalitet, og når «vennlighet» ofte blir vist ut fra et skjult, selvisk motiv. Det som den slags mennesker i første rekke mangler, er  kjærlighet — oppriktig, uselvisk omtanke for andre mennesker. Kan en virkelig finne slik kjærlighet — ikke bare blant noen få, men hos et helt samfunn av mennesker? Jesus Kristus forsikrer oss om at en kan det. Han sa: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» Og han visste at det ville finnes slike mennesker i vår tid, for han sa til sine disipler: «Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» — Johannes 13: 35; Matteus 28: 20.

37. Hvordan hjelper Bibelen oss til å finne dem som har en slik kjærlighet? (1 Johannes 4: 20, 21)

³⁷ Hvis det ikke finnes en slik kjærlighet blant dem du omgås, bør du søke etter den et annet sted. Bibelen gir oss den veiledning vi trenger, i 1 Johannes 4: 8, hvor det sies: «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.» Det er derfor blant de mennesker som virkelig ’kjenner Gud’, en kan finne en slik kjærlighet. Dette betyr imidlertid ikke at du vil finne den hos alle religiøse mennesker; du vet selv at dette ikke er tilfelle. Men du vil finne den blant dem som kjenner Jehova, den eneste sanne Gud, hos dem som har respekt for hans navn, og som oppriktig forsøker å leve et liv i samsvar med hans vilje. Det er tydelig at omgang med slike mennesker er gagnlig.

38. Hva mer kan en gjøre for å øke sin trygghet og glede i livet enn bare å komme sammen med slike mennesker?

³⁸ En blir naturligvis ikke på denne måten immun mot virkningene av den øvrige menneskeverdens lovløse handlemåte. Men når en personlig erkjenner at en er avhengig av Gud og fullt ut godtar Guds normer for hva som er rett, og hva som er galt, slik de kommer til uttrykk i Bibelen, har en stort gagn av det. En blir beskyttet mot å bli innblandet i ting som bare kan føre til sorg og gremmelse. Som Ordspråkene 1: 33 sier:  «Den som hører på meg [det vil si, på den guddommelige visdommen], skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.» En slik persons liv kan virkelig bli meningsfylt hvis han bruker det i harmoni med Skaperens vilje. Han opplever ikke de skuffelser som så mange mennesker erfarer, men han kan få del i den glede det gir å lære andre om det eneste som virkelig kan løse menneskenes problemer — Guds rike. Jesus Kristus forutsa at et slikt arbeid skulle bli utført: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14, NW.

39. Hvordan ser Jehovas vitner på framtiden, og hvorfor? (Lukas 21: 28—32)

³⁹ Når de som tar del i denne forkynnelsesvirksomheten, tenker på framtiden, blir de ikke fylt med frykt. Ettersom de har studert bibelen og tror det den sier, vet de hva framtiden vil bringe. I stedet for å bli urolig og skuffet over hver eneste uheldig utvikling i verden, forstår de at dette er en oppfyllelse av Bibelens profetier angående enden på denne tingenes ordning. De vet at Gud nå snart, i denne generasjons levetid, vil tilintetgjøre alle som fortsetter å vise mangel på respekt for hans rettmessige herredømme, og som stadig ødelegger sine medmenneskers glede i livet. De ser tillitsfullt fram til oppfyllelsen av det håp som blir omtalt i 2 Peter 3: 13: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.»

40, 41. a) Hvordan kan det ha seg at Jehovas vitner allerede nå har stor trygghet, til tross for at de lever midt i en urolig verden? b) Ønsker du å oppnå den samme trygghet som Jehovas vitner?

⁴⁰ Det er den slags trygghet de kristne tilbedere av Jehova Gud, de som ’tilber Faderen i ånd og sannhet’, har oppnådd allerede nå. Den er et resultat av at de underordner seg under Jehovas rettferdige normer og anvender dem i sitt liv. Som det ble forutsagt i Esaias  32: 17, 18: «Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid. Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.» De støtter lojalt Jehovas overherredømme. De fastsetter ikke sine egne normer for hva som er godt, og hva som er ondt. De forsøker ikke å løse verdensproblemene på egen hånd. Med takknemlighet godtar de og støtter den kjærlige foranstaltning som Jehova har truffet, nemlig hans rike med Jesus Kristus som konge.

⁴¹ Har du lyst til å få del i den trygghet de har oppnådd? Du kan få det.

Hva du kan gjøre

42. Hva vil du selv kunne se hvis du kommer på Jehovas vitners møter i Rikets sal?

⁴² Et av de første skritt du må ta, er å komme sammen med dem som har oppnådd denne tryggheten. På den måten kan du selv se om dette virkelig er det du har søkt etter. Jehovas vitner ønsker deg hjertelig velkommen til å overvære deres møter i Rikets sal på det stedet hvor du bor. Du vil finne at deres møter ikke er preget av religiøse ritualer og seremonier, og at det ikke blir tatt opp kollekt. Guds Ord blir i stedet drøftet på en meningsfylt måte, og det blir vist hvilken innvirkning det har på vårt liv. Bibelen formaner: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre.» (Hebreerne 10: 24, 25, NTN) Det er denne ånd du vil finne i Rikets sal.

43. a) Hva må du selv gjøre for å oppnå den trygghet som du ser andre i Rikets sal har? b) Hvorfor kan ingen av oss ta et slikt forhold for gitt, men hvordan kan en oppnå det?

⁴³ Ved å komme på disse møtene kan du selv få se den tryggheten andre har oppnådd, og du vil uten tvil  sette pris på samværet. Men det kreves noe mer for at du personlig skal få del i denne tryggheten. Det du mest av alt trenger, er å komme i et godkjent forhold til Jehova Gud. Han er den som både ditt nåværende ve og vel og dine framtidsutsikter er avhengig av. Et slikt forhold er ikke noe vi kan ta for gitt. Det er ikke medfødt. Vi er alle etterkommere av synderen Adam, og vi er derfor født i en menneskeslekt som er fremmedgjort for Gud. For å oppnå Guds gunst må vi derfor bli forlikt med ham, og det kan vi bare bli ved å tro på den foranstaltning som han i sin kjærlighet har truffet ved sin Sønns offer. Som Jesus selv sa: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» — Johannes 14: 6.

44. a) Hva må vi først forstå angående livet og hvordan vi skal bruke vårt liv? (Åpenbaringen 4: 11) b) Hva må vi selv føle for Jehova for å behage ham? c) Hvorfor er det viktig å bli døpt, og hva må en gjøre for å bli rede til å bli døpt? (Matteus 28: 19, 20)

⁴⁴ Vi bør alle være klar over at vi skylder Gud vårt liv, og at det er galt å unnlate å bruke sitt liv i lydighet mot Gud. Hvis vi oppriktig angrer at vi tidligere har unnlatt å bruke vårt liv i harmoni med Guds vilje, vil vi forkaste en slik urett livsførsel og vende om ved å bringe vårt liv i harmoni med Guds vilje. Dette innbefatter å gjøre det som Jesus sa at hans disipler måtte gjøre, nemlig «fornekte seg selv». (Matteus 16: 24) Den som gjør det, hevder ikke lenger at han har «rett» til å leve bare for å tilfredsstille sine egne selviske ønsker uten å ta hensyn til Guds vilje. Han går i stedet helt inn for å gjøre Guds vilje under hans Sønns ledelse. Og han gjør dette fordi det er rett, og fordi han er overbevist om at alt det Jehova gjør, blir gjort i en god og rettferdig hensikt og vil føre til velsignelse for oss, hvis vi elsker rettferdighet. Han elsker virkelig Jehova av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av hele sitt sinn og av all sin  makt. (Markus 12: 29, 30) Når en person på denne måten i sitt hjerte har overgitt seg til Gud, er han rede til å framstille seg offentlig for å bli døpt i vann. Han etterfølger derved Jesus Kristus og følger lydig den veiledning han ga sine disipler. Bare på den måten, som er beskrevet i Guds Ord, kan en komme i et godkjent forhold til den sanne Gud og få del i den trygghet som hans tjenere har.

45. Hvordan viser vi at vi virkelig ønsker at Jehova skal være vår hersker?

⁴⁵ Deretter er det viktig at du fortsetter å vise at du virkelig har forkastet den uavhengige handlemåte som Satan gjorde seg til talsmann for, at du ikke setter opp dine egne normer for hva som er godt, og hva som er ondt, og at du virkelig ønsker at Jehova skal være din hersker. Du må følge oppfordringen i Ordspråkene 3: 5, 6: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.» Ja, han vil lede dine skritt på den vei som fører til sann og varig trygghet.

46. Hvilken trygghet oppnår de som virkelig tar imot Jehovas kjærlige foranstaltninger?

⁴⁶ Hvilke storslåtte velsignelser blir ikke alle dem til del som virkelig godtar de kjærlige foranstaltninger Jehova har truffet for menneskeheten! Når de tar et fast standpunkt for ham og hans herredømme, blir de beskyttet allerede nå, og de kan tillitsfullt og med forventning se framtiden i møte. På grunn av Jehovas kjærlige godhet og hans sannferdighet vil de få del i den enestående trygghet som menneskene vil nyte under Guds rike med hans Sønn, Jesus Kristus, som konge.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 4]

Mennesker som nå lever, skal få oppleve den dag da det ikke lenger finnes hungersnød

 [Bilde på side 7]

Våre framtidsutsikter er avhengig av Ham som skapte himmelen og jorden

[Bilde på side 13]

Bibelens beretning om våre første foreldre viser hvorfor livet er så utrygt i dag

[Bilde på side 22]

Under Guds rike vil det bli slutt på all kriminalitet, og menneskene behøver ikke lenger å være redd for å miste sitt liv og sine eiendeler

[Bilde på side 24]

Guds Ord lover at sykdom og død skal bli fjernet — ja, til og med de av ens kjære som har dødd, vil bli oppreist til liv igjen