Finnes det en Gud som bryr seg om oss?

1, 2. a) Har du noen gang stilt deg selv de spørsmålene som står i det første avsnittet? b) Hva er det som får folk til å stille slike spørsmål?

HVIS det finnes en Gud, hvorfor har han da tillatt at menneskene til alle tider er blitt utsatt for så mye nød og elendighet? Hvis han virkelig bryr seg om oss, hvorfor tillater han da at ondskapen og lidelsene fortsetter?

² Tenkende mennesker overalt stiller seg selv disse spørsmålene, og det med god grunn, ettersom menneskeslekten i århundrer har vært utsatt for store lidelser på grunn av fryktelige kriger, matmangel, fattigdom, kriminalitet og sykdom. Urettferdighet og undertrykkelse har også vært årsak til stor sorg. Det har også slike katastrofer som flom og jordskjelv. Svært ofte er det uskyldige mennesker som må lide. Er alt dette et bevis for at Gud ikke bryr seg om hvordan det går med oss? Har vi noen grunn til å håpe på en bedre verden, en verden hvor vi virkelig kan glede oss over livet på jorden, en verden uten alle disse sorgene og problemene?

3. Hvorfor er det fornuftig å tro at det finnes svar på disse spørsmålene?

³ Slike spørsmål krever sannferdige, tilfredsstillende svar. Men det er hverken i samsvar med sannheten eller tilfredsstillende når det blir sagt at «det er Guds vilje at vi skal lide», eller at «dette er noe vi ikke kan forstå», Hvis det finnes en Gud som har skapt det ærefryktinngytende univers, og som står bak den enestående orden som gjør seg gjeldende der, må han uten tvil ha en god grunn for at han har tillatt at det er blitt en slik uorden blant menneskene. Og er det ikke rimelig at en slik Skaper  ville bry seg så mye om menneskene, sitt eget skaperverk, at han ville fortelle oss hvorfor han har tillatt det onde? Vil det ikke være rimelig å vente at han i sin tid vil gjøre noe for å rette på disse dårlige forholdene, hvis han har makt til å gjøre det? Enhver kjærlig far ville handle på samme måte overfor sine barn hvis han kunne det. En allmektig, allvis og kjærlig Skaper ville naturligvis ikke gjøre noe mindre for sine jordiske barn.

HVEM KAN BEST BESVARE SPØRSMÅLENE?

4. Hvem er best i stand til å forklare hvorfor Gud tillater det onde?

⁴ Hvem kan best besvare spørsmålene om hvorfor Gud har tillatt det onde? Hvis du ble anklaget for et eller annet, ville du da at folk bare skulle høre på hva andre sa om det? Eller ville du selv gjerne få uttale deg om saken, slik at den som virkelig ønsket å få vite hvordan det hang sammen, kunne få det? Det er Gud som blir anklaget for at han har tillatt det onde. Ettersom han best vet hvorfor han tillater det, sier det seg selv at det vil være mest rettferdig å la ham få uttale seg. Det vil ikke være tilfredsstillende å se hen til mennesker for å få svar på disse spørsmålene, ettersom de ofte har svært motstridende meninger om dette.

5. Er det fornuftig å tro at Gud er Bibelens forfatter? (2 Peter 1: 21; Habakuk 2: 2)

⁵ Hvor besvarer Gud disse spørsmålene? Det finnes bare en kilde som ifølge Skaperen selv kan gi pålitelige opplysninger om hva som skjedde, og hvorfor det skjedde. Denne kilden er Bibelen, som sier: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» (2 Timoteus 3: 16, Det nye testamente på moderne norsk) * Dette burde ikke overraske  oss, for hvis Gud hadde makt til å skape det ærefryktinngytende univers, kunne han naturligvis også forfatte en bok. Menneskene kan ved hjelp av usynlige radiobølger overføre stemmer og tanker til din radio eller bilder til ditt fjernsynsapparat. Det skulle derfor ikke by på noen store problemer for den allmektige Skaper å overføre sine tanker til trofaste skribenter på jorden og sørge for at de ble korrekt nedskrevet. Det er grunnen til at apostelen Paulus med overbevisning kunne si: «Da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord.» — 1 Tessalonikerne 2: 13.

6. Hvor langt tilbake går Bibelens historiske beretning, og hvilke opplysninger kan den derfor gi oss? (Lukas 1: 1—4; merk Lukas 3: 23—38.)

⁶ Du har kanskje aldri undersøkt Bibelen. Men du vil kanskje være interessert i å få vite at den inneholder den mest fullstendige, tidfestede historiske, beretning som finnes i vår tid. Ja, en historieskriver i det første århundre, legen Lukas, kunne følge slektslinjen til Jesus fra Nasaret hele 4000 år bakover i historien, skritt for skritt, navn for navn, helt tilbake til det første menneske. Ettersom Bibelen går helt tilbake til begynnelsen av menneskenes tilværelse, kan den fortelle oss hvem som er ansvarlig for det onde, hvorfor Gud har tillatt det, og hvordan det vil bli fjernet.

ER DET GUD SOM HAR SKYLDEN?

7. Hvem bør få skylden for urette gjerninger som blir begått?

⁷ Hvordan ville du føle det hvis du fikk skylden for en forbrytelse som en annen hadde begått? Du ville synes at det var svært urettferdig. Rettferdigheten krever at den skyldige blir straffet, og at den uskyldige blir renvasket. Hvis en bilist ignorerer et stoppsignal i et travelt gatekryss og kommer opp i en alvorlig trafikkulykke, er det ikke trafikkreglenes skyld. Hvis en person blir syk fordi han spiser for mye, er det ikke noe  bonden, som produserer maten, kan lastes for. Hvis en ung mann som har fått en god oppdragelse, forlater hjemmet, ignorerer sin fars gode råd og så kommer opp  i vanskeligheter, er det ikke farens skyld. Hvorfor skulle så den himmelske Far, Gud, lastes for at menneskene handler galt? Bør ikke skylden legges på den skyldige part?

8. Hvilke spørsmål må vi stille hvis vi gir Gud skylden for det som er ondt?

 ⁸ Det er også noe annet som må tas i betraktning. Hvis vi gir Gud skylden for slike ting som sulten og matmangelen, hvem skal vi så gi æren for den rike høsten fra åkrene og frukthagene i mange land? Hvis vi gir Gud skylden for sykdommene, hvem skal vi så gi æren for kroppens enestående evne til å helbrede seg selv? Hvis vi gir Gud skylden for slumstrøkene i byene, hvem skal vi så gi æren for de majestetiske fjellene, innsjøene med deres klare vann, de skjønne blomstene og de vakre trærne? Det er ikke konsekvent å gi Gud skylden for problemene i verden og samtidig gi ham æren for de gode ting på jorden. En kjærlig Gud kan ikke stå bak både det som er godt, og det som er ondt.

9. Er det logisk å si at det gale menneskene gjør, er et bevis for at det ikke finnes noen Gud? (Esaias 45: 18)

⁹ Å si at Gud ikke eksisterer, gjør bare problemet enda større. Å tro at jorden og alle de forunderlige former for liv som finnes på den, bare er blitt til ved en tilfeldighet, er det samme som å ignorere kjensgjerningene. Det er en kjensgjerning at jorden er langt bedre egnet til å opprettholde livet enn noe hus, og likevel står det en fornuftutstyrt arkitekt og byggmester bak ethvert hus. Hvordan forholder det seg så med planeten jorden med dens luft, jordsmonn og vann, som gjør den langt bedre skikket til å opprettholde livet? Bibelen sier: «Hvert hus blir jo gjort av noen; men den som har gjort alt, er Gud.» (Hebreerne 3: 4) Noen trekker riktignok den slutning at menneskenes urette handlinger er et bevis for at Gud ikke eksisterer. Men det er det samme som å si at når folk som bor i hus, gjør det som er galt, er det et bevis for at det ikke er noen som har laget tegninger til husene, eller at det ikke er noen som har bygd dem. Det ville også være det samme som å si at fordi en person gjør noe som er galt, har han aldri hatt en far.

10. Hvem må bære en god del av skylden for forholdene i verden?

 ¹⁰ Hvem er det så som må bære skylden for alt det fryktelige menneskene har vært utsatt for? En god del av dette må de selv bære skylden for. Menneskenes uærlighet og nederlag og skuffelser er årsak til at det blir begått forbrytelser. Menneskenes stolthet og selviskhet fører til oppløste ekteskap og avler hat og rasefordommer. Menneskenes feilgrep og likegyldige innstilling resulterer i forurensning og slumstrøk. Menneskenes hovmod og dårskap fører til kriger, og når hele nasjoner blindt følger politiske ledere som setter i gang kriger, må de selv ta en del av ansvaret for de lidelser krigene påfører folk. Hunger og fattigdom er stort sett en følge av forsømmelighet og griskhet fra menneskenes side. Tenk dessuten over følgende: Verden  bruker nå over en billion kroner i året til opprustning. Hva kunne ikke bli utrettet hvis alle disse pengene ble brukt på rette måte — til å produsere mat og forbedre boligforholdene!

11. Betyr det at prestene ber for nasjonenes hærer, at Gud må bære ansvaret for de kriger disse hærene utkjemper? (Esaias 1: 15; Ordspråkene 28: 9)

¹¹ Det er heller ikke riktig å gi Gud skylden for de gale ting som er blitt begått i religionens navn. Prestene ber for eksempel til Gud om at han må velsigne de kriger deres land deltar i. Men selv om soldatene kjemper på hver sin side av frontlinjen, tilhører de ofte det samme religionssamfunn! Gud kan ikke lastes for dette, ettersom han fordømmer det de gjør, og sier at de som vil tjene ham på rette måte, må ha «innbyrdes kjærlighet». (Johannes 13: 34, 35) Hvis de ikke har en slik kjærlighet, sier Gud at de er «som Kain, som var av den onde og slo sin bror i hjel». (1 Johannes 3: 10—12) Det å drepe mennesker i Guds navn, enten det skjer ved inkvisisjon eller i krig, kan sammenlignes med den gamle skikken å ofre barn til falske guder. Om denne skikken sier den allmektige Gud at det var noe som han ’ikke hadde pålagt dem, og som ikke var oppkommet i hans hjerte’. — Jeremias 7: 31.

12. Hvorfor blir religiøse ledere kalt «hyklere» i Bibelen? (Matteus 15: 7—9)

¹² Det at presteskapet blander seg opp i politikk, støtter kriger og forkynner slike falske læresetninger som at Gud er ansvarlig for lidelsene i verden, eller at han piner mennesker i bokstavelig ild i et helvete i all evighet, er avskyelig i Guds og tenkende menneskers øyne. Religiøse ledere som forkynner og praktiserer ting som vanærer Gud, blir omtalt som «hyklere» i Guds Ord, som også sier til dem: «I . . . ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet! Således synes også I utvendig  rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.» (Matteus 23: 27, 28) Ja, Jesus sa til de hyklerske religiøse lederne: «I har djevelen til far.» — Johannes 8: 44.

13. a) Kan så Gud lastes for at mennesker, til og med religiøse ledere, handler galt? b) Hvilke spørsmål kan en imidlertid stille?

¹³ Nei, Gud kan ikke lastes for de gale ting menneskene gjør seg skyldige i. Han kan heller ikke lastes for de gale ting som blir velsignet av prester som hevder at de tjener Gud, men som hverken forkynner sannheten eller lever i samsvar med den. Er det så noe galt med den måten Gud skapte menneskene på? Ga han menneskene en dårlig start?

EN FULLKOMMEN START

14. Vis hvilken start Gud ga våre første foreldre. (1 Mosebok 1: 26—31; 2: 7—9, 15)

¹⁴ Av de to første kapitlene i 1 Mosebok framgår det tydelig at da Gud skapte mannen og kvinnen, ga han dem en fullkommen start. Han skapte dem med en fullkommen kropp og et fullkomment sinn, slik at de aldri ville bli plaget av sykdom eller rammet av døden. Deres hjem var en vakker, parklignende hage med skjønne blomster, frodig vegetasjon og fruktbærende trær. De manglet ikke noe. De hadde tvert imot overflod av alt. Gud ga også våre første foreldre et interessant arbeid og et stimulerende mål. Han ga dem i oppdrag å utvide paradiset, slik at det ble parklignende forhold over hele jorden. Med tiden skulle alle de fullkomne barna de ville få, hjelpe dem med dette. Til slutt skulle så det jordiske paradis bli bebodd av fullkomne mennesker som skulle leve for evig, og som på en kjærlig måte skulle råde over dyrene.

15. Hva betyr menneskelig fullkommenhet?

¹⁵ Hva var så grunnen til at det hele tok en så ulykkelig vending? Var grunnen den at Gud i virkeligheten  ikke hadde skapt menneskene fullkomne? Nei, det kan ikke være tilfelle, for 5 Mosebok 32: 4 sier om Gud: «Fullkomment er hans verk.» Det at de to første menneskene var fullkomne, betydde imidlertid ikke at de visste alt eller kunne alt, eller at de ikke kunne handle galt. Selv fullkomne skapninger har sine begrensninger. De to første menneskene hadde for eksempel sine fysiske begrensninger. Hvis de ikke tok til seg føde, drakk vann og pustet, ville de dø. De kunne heller ikke ignorere tyngdekraften ved å hoppe ut fra et meget høyt sted i den tro at de ikke kom til å skade seg. De hadde også sine mentale begrensninger. Adam og Eva hadde tydeligvis mye å lære, ettersom de ikke hadde noen erfaring. Men hvor mye de enn lærte, ville de aldri komme til å vite like mye som sin Skaper. Selv om de var fullkomne, var de følgelig underlagt visse begrensninger på grunn av at de var mennesker. Det at de var fullkomne, betydde ganske enkelt at de var fullstendige, at det ikke var noen mangel ved dem, hverken i fysisk eller i mental henseende.

16. Innenfor hvilke grenser var det meningen at menneskenes frihet skulle bringe dem den største lykke? (1 Peter 2: 16)

¹⁶ Gud skapte også menneskene som skapninger med en fri vilje, ikke som skapninger som bare var ledet av instinkter, slik som dyrene. Og du setter uten tvil pris på at du har en slik frihet. Du ville ikke like at noen hvert eneste minutt i ditt liv fortalte deg hva du skulle gjøre. Denne frihet skulle imidlertid ikke være absolutt, det vil si, den skulle ikke være uten begrensninger, men skulle være relativ. Den måtte nytes innenfor de grenser Guds lover trakk opp. Disse lovene skulle være få og enkle og laget med tanke på at de skulle bringe hele menneskeslekten størst mulig lykke. Guds kjærlighet til menneskene kom til uttrykk ved at han krevde at de holdt hans lover, ettersom han visste at det at de viste  respekt for disse lovene, ville bringe dem endeløse velsignelser. Hvis de derimot viste mangel på respekt for Gud og hans lover, ville det ødelegge deres lykke. Det ville ikke bringe gode resultater. Det ville tvert imot føre til ulykke for dem, for Gud advarte Adam og Eva om at hvis de forlot ham, skulle de «visselig dø». (1 Mosebok 2: 17) For å kunne fortsette å leve måtte de derfor ikke bare ta til seg føde, drikke vann og puste, men de måtte også la seg lede av Gud og hans lover.

17. Av hvilken annen viktig grunn er menneskene avhengige av Gud? (Salme 146: 3; Jeremias 17: 5—9)

¹⁷ Det er også en annen meget viktig grunn til at våre første foreldre måtte fortsette å sette sin lit til Gud. Grunnen til det er at menneskene ikke ble skapt til å styre seg selv på en vellykket måte uavhengig av Gud. Gud ga dem ikke rett eller evne til å gjøre det. Bibelen sier «at et menneske ikke selv rår for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang». (Jeremias 10: 23) Det er grunnen til at Bibelen også sier: «Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre.» — Ordspråkene 28: 26.

HVORDAN BEGYNTE DET ONDE?

18. Hvorfor gikk det galt med våre første foreldre? (Jakob 1: 14, 15; Salme 36: 10)

¹⁸ Hva var det så som gikk galt, når starten var så god? Svaret er at våre første foreldre, Adam og Eva, brukte sin frihet til å velge på en gal måte. De bestemte seg for å gå sine egne veier i stedet for å underordne seg under Guds styre. Kvinnen trodde i virkeligheten at de kunne bli «liksom Gud og kjenne godt og ondt». (1 Mosebok 3: 5) De ønsket selv å bestemme hva som var rett, og hva som var galt, og på den måten sette sin lit til sin egen tenkeevne. De forutså ikke hvilke omfattende følger en slik tenkemåte ville få. Men det gikk slik som Gud hadde sagt, for ’Gud lyver ikke’. (Titus 1: 2)  Det som skjedde da de løsrev seg fra Guds herredømme, kan sammenlignes med det som skjer når en trekker ut støpslet til en elektrisk vifte. Når viften kobles fra den kraftkilden som holder den i gang, saktner den farten og stanser til slutt helt. Da de to første menneskene vendte seg bort fra livets Kilde, Jehova Gud, gikk det på lignende måte nedover med dem, og til slutt døde de, slik som Gud hadde advart om at de ville gjøre.

19. Hvorfor er alle mennesker blitt født ufullkomne? (Romerne 5: 12)

¹⁹ Ettersom våre første foreldre gjorde opprør mot Gud før de fikk noen barn, begynte ufullkommenheten å gjøre seg gjeldende før deres første barn ble født. Adam og Eva ble som en defekt støpeform. Alt de frambrakte, ble også defekt. De kunne bare gi sine barn det de selv nå hadde — et ufullkomment legeme og et ufullkomment sinn. Ettersom de hadde vendt seg bort fra Kilden til fullkommenhet og liv, Jehova Gud, var de ikke lenger fullkomne. I samsvar med det Bibelen sier i Romerne 5: 12, er derfor alle blitt født ufullkomne og hjemfalt til sykdom, alderdom og død. Men det er ikke Guds skyld. Femte Mosebok 32: 5 (NW) sier: «De har handlet fordervelig for sin egen del; de er ikke  hans barn; feilen er deres egen.» Og Predikeren 7: 29 sier: «Gud skapte mennesket som det skulle være, men de søker mange kunster.»

20. Hvordan kan feil som noen få mennesker gjør, få alvorlige følger for mange?

²⁰ Men er det rimelig å tro at ulydighet fra bare to personers side skulle få slike tragiske følger for alle? Vel, vi vet at hvis bare en person viser skjødesløshet i forbindelse med en liten sikkerhetsforanstaltning under  oppføringen av en bygning, kan det resultere i en katastrofe som kan koste mange mennesker livet. Hvis noen gjør seg skyldig i noe lignende i forbindelse med en demning, kan det resultere i at demningen brister, og at vannmassene forårsaker store skader og ødeleggelser. En politisk leder kan begå en enkelt uærlig handling som kan resultere i at en hel regjering begår en lang rekke urette handlinger, noe som igjen kan gå ut over millioner av mennesker. Hvis faren og moren i en familie treffer et galt valg, kan det få alvorlige følger for barna deres. Våre første foreldre traff et galt valg. Dette resulterte i ufullkommenhet og ulykke for hele menneskeslekten.

21. Hvorfor opprettholdt Gud dødsstraffen, men hvordan la han likevel barmhjertighet for dagen?

²¹ Ettersom Guds lov var berørt, og også hans ulastelighet, kunne han ikke overse overtredelsen og unnlate å håndheve denne loven. Hvordan kunne menneskene få respekt for ham og hans lov hvis han ikke gjorde noe med saken? Har vi i vår tid respekt for herskere som ikke følger sine egne lover, eller som lar enkelte bryte lovene med vilje uten å straffe dem? Gud iverksatte følgelig straffen for ulydighet, som var døden. Men i sin barmhjertighet lot han det første menneskepar få barn, noe vi burde sette pris på, for ellers ville vi aldri ha blitt født. Og vil vi ikke gjerne leve, selv om vi på grunn av Adams og Evas synd er ufullkomne?

22. Hvem bærer også en stor del av skylden for det onde? (Matteus 4: 1—11; Efeserne 6: 12)

²² Betyr det at det onde helt og holdent har sin opprinnelse hos menneskene? Nei, så enkelt er det ikke. Menneskene var ikke de eneste fornuftutstyrte skapninger Gud frambrakte. Da han skapte mennesket, hadde han allerede skapt utallige andre fornuftutstyrte sønner, åndeskapninger, i himmelen. Selv om de i likhet  med menneskene var skapninger med en fri vilje, måtte de også holde Guds gode og fornuftige lover for å kunne fortsette å leve. En av disse åndeskapningene lot imidlertid sine tanker dvele ved noe som var galt. Og når en person dveler ved det som er galt, kan det føre til at han til slutt gjør det gale han tenker på. Det var nettopp det som skjedde med denne åndeskapningen. Han ble til slutt så ærgjerrig at han dro i tvil at Gud hadde handlet riktig. Han sa til Adams hustru, Eva, at hun og hennes mann kunne være ulydige mot Gud og likevel fortsette å leve. Han sa: «I skal visselig ikke dø.» (1 Mosebok 3: 4) Han dro i tvil det faktum at de var avhengige av Skaperen for å kunne fortsette å leve og være lykkelige. Han sa i virkeligheten til dem at deres situasjon ville bli forbedret hvis de var ulydige, at det ville føre til at de ble Gud lik. Han dro således Guds sannferdighet i tvil. Og ved å dra Guds lovers rettferdighet i tvil satte han spørsmålstegn ved Guds måte å styre på, ja, ved Guds rett til å styre. Av den grunn ble han kalt Satan, som betyr «motstander», og Djevel, som betyr «bakvasker».

HVORFOR ER DET ONDE BLITT TILLATT SÅ LENGE?

23, 24. Hvorfor ville det ta tid å avgjøre stridsspørsmålet?

²³ Ettersom Gud har langt større makt enn både mennesker og åndeskapninger, kunne han straks ha utslettet disse opprørerne. Men det ville ikke ha avgjort saken på en tilfredsstillende måte. Hvorfor ikke? Fordi det ikke var Guds makt som ble dratt i tvil. De stridsspørsmålene som ble reist, var moralske spørsmål. Og ett viktig spørsmål var: Ville den opprørske handlemåte disse skapningene hadde fulgt, bringe gode resultater? Ville et styre som ignorerte Gud, bringe varige goder til hele menneskeslekten? Hva ville vise seg å være best  — Guds styre eller menneskenes styre? I sin visdom forsto Gud at det ville ta tid å avgjøre dette og andre viktige spørsmål som oppsto. Han ville derfor la det gå en bestemt tid, slik at menneskene ville få tilstrekkelige muligheter til å nå høydepunktet hva politiske, sosiale, industrielle og vitenskapelige bedrifter angår.

²⁴ Denne tidsperioden kunne ikke bare strekke seg over noen dager eller over noen år. Det ville ta mange generasjoner å få avgjort dette spørsmålet på en måte som ikke levnet skygge av tvil. Rettssaker mellom bare to personer kan ta uker eller måneder. De store stridsspørsmålene i forbindelse med Guds styre måtte bli avgjort på en fullt ut tilfredsstillende måte. Hvis de ble det, ville det aldri bli nødvendig å ta dem opp igjen. En kjærlig Gud kunne bare godta en fullt ut tilfredsstillende avgjørelse. Og vi kan være glade for det, ettersom det bare er en slik avgjørelse som kan bane vei for varig fred og sikkerhet i himmelen og på jorden, for hele Guds universelle familie.

25. Har menneskenes uavhengighet av Gud ført til sann fred og lykke?

 ²⁵ Det har nå gått omkring 6000 år siden disse spørsmålene først ble reist. Hva har dette forsøk på å gjøre seg uavhengig av Guds styre ført til? Alle slags regjeringsformer, alle slags samfunnsordninger, alle slags økonomiske systemer og alle slags sekteriske religioner er blitt prøvd. Men ikke noe av dette har brakt virkelig fred, trygghet, varig helse og lykke. Kan en skryte av materiell framgang når bare den annen verdenskrig krevde over 50 millioner menneskeliv? Kan en omtale det å sende raketter med mennesker til månen som framskritt når en samtidig framstiller raketter med kjernefysiske stridshoder som ville kunne utslette menneskeheten, og når mange hundre millioner mennesker på jorden lider på grunn av sult og fattigdom samtidig med at noen går omkring på månen? Hvilken glede vil folk ha av hjem med mange moderne bekvemmeligheter når familiemedlemmene stadig krangler seg imellom, når skilsmissene fortsetter å øke i antall, når frykten sprer seg på grunn av kriminalitet i nabolaget, når forurensningen øker og slumstrøkene blir større, når millioner av mennesker blir arbeidsløse på grunn av økonomiske depresjoner, og når det ikke er et år uten opptøyer og borgerkriger og uten at regjeringer blir styrtet, slik at menneskenes hjem og levemåte er truet?

26. Hva har den tid da Gud har tillatt det onde, vist med hensyn til menneskenes uavhengighet av Gud? (Salme 127: 1)

²⁶ Det forholder seg slik som De forente nasjoners generalsekretær, Kurt Waldheim, innrømmet: «Trass i den materielle framgang har menneskene aldri hatt en større følelse av usikkerhet enn den de har i dag.» * Boken Environmental Ethics sier også: «Mennesket,  som ble skapt for å puste inn ren luft, drikke rent vann og glede seg over sine naturlige omgivelser, har forandret sitt miljø og finner at det ikke kan tilpasse seg. Det er i ferd med å forberede sin egen masseødeleggelse.» * Den lange tidsperioden da det onde er blitt tillatt, burde ha gjort det klart for alle tenkende mennesker at menneskene ikke ble skapt med evnen til å styre seg selv på rette måte uten noen veiledning fra Gud. Og etter at menneskene nå i 6000 år har begått det ene feilgrepet etter det andre, kan ingen med rette anklage Gud for ikke å ha latt menneskene få lang nok tid på seg til å forsøke å styre seg selv. Den tid de har fått til rådighet, har vært lang nok til at det er blitt bevist at den handlemåte de fulgte da de gjorde opprør mot Gud, bare har brakt dårlige resultater.

DET VIL SNART BLI SLUTT PÅ DET ONDE

27. Hvor omfattende er den forandring Gud har til hensikt å gjennomføre? (Ordspråkene 2: 21, 22; Romerne 16: 20)

²⁷ Menneskeslekten trenger sårt en forandring til det bedre. Ja, vi trenger i virkeligheten en helt ny ordning. Som sosiologen Erich Fromm innrømmet, lar det seg bare gjøre å fjerne ondene i samfunnet «hvis hele den ordning som har eksistert i de siste 6000 år, kan bli erstattet med en helt annen ordning». * Det er nettopp det Gud har til hensikt å gjøre! Når den tid da Gud har tillatt det onde, er forbi, vil Gud i samsvar med det han har lovt, fjerne hele den nåværende onde tingenes ordning sammen med dem som foretrekker den. «Alle de ugudelige ødelegger han.» — Salme 145: 20.

28. Hva kaller Bibelen den tiden vi lever i, og hvorfor? (2 Timoteus 3: 1—5, 12, 13; Matteus 24: 3—14)

²⁸ Når vil dette finne sted? Meget snart, for Guds  Ord viser at de store trengsler som har rammet menneskeslekten siden den første verdenskrig brøt ut i 1914, utgjør et tegn på at vi befinner oss i den tid Bibelen omtaler som de «siste dager». Bibelen har forutsagt at disse «siste dager» skulle kjennetegnes av verdenskriger, tiltagende lovløshet, hungersnød, epidemiske sykdommer, folks utbredte trang til å tilfredsstille sine lyster, mangel på tro på Gud, religiøst hykleri og moralsk forfall og mange andre ting. Alle disse trekkene, som kan sammenlignes med linjene i et fingeravtrykk, viser tydelig at vår generasjon er den siste generasjon da Gud vil tillate slike fryktelige forhold. Jesus forutsa at enden på den nåværende tingenes ordning på jorden skulle komme i vår tid.

29. Hvordan vet vi at denne ordnings ende er nær?

²⁹ Jesus sa også om den generasjon av mennesker som så begynnelsen til de «siste dager» i 1914: «Sannelig sier jeg dere at denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer.» (Matteus 24: 34, NW) Det betyr at noen av dem som levde da den første verdenskrig brøt ut i 1914, fremdeles vil være i live når denne tingenes ordning ender. De som tilhører den generasjonen, begynner nå å bli svært gamle, og det er et tydelig bevis for at den tid da det onde vil få sin ende, nå nærmer seg raskt.

30. Hva vil skje med alle menneskelige regjeringssystemer som nå utøver herredømme på jorden? (Sefanias 3: 8; Esaias 1: 28)

³⁰ Når enden kommer, vil Gud vise sin store makt og  gripe direkte inn i menneskenes anliggender. Alle menneskelige systemer som er i opposisjon til ham, vil bli tilintetgjort. Profetien i Daniel, kapittel 2, vers 44, sier om dette: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» Når alle onde, menneskelige systemer er blitt fjernet, vil Guds styre overta makten over jorden.

31. Hvilken regjering vil Gud innsette for at den skal herske over hele menneskeheten? (Matteus 6: 9, 10)

³¹ Guds styre vil følgelig bli utøvd ved en ny regjering, en himmelsk regjering — Guds rike. Det var den regjering Jesus Kristus gjorde til det sentrale i sin forkynnelse. Og han forutsa at den tiden ville komme da den skulle ta makten over hele jorden. Ettersom dette Riket, som blir ledet av Gud, skal herske fra himmelen, vil det ikke være noen mulighet for at det blir ødelagt av selviske mennesker. Regjeringsmakten vil da være der hvor den var fra begynnelsen, i himmelen, hos Gud. Når Guds rike hersker over jorden, vil ’jordboerne lære rettferdighet’, i samsvar med Guds løfte. (Esaias 26: 9) Ingen vil bli villedet av falsk religion, for det vil ikke finnes noen falsk religion. Alle som lever, vil få lære sannheten om Gud og hans hensikter å kjenne, slik at jorden virkelig blir «full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn». — Esaias 11: 9.

EN RETTFERDIG, NY ORDNING

32. Hvor omfattende vil freden være under Guds rikes styre? (Esaias 2: 2—4)

³² Under Guds rikes styre vil et helt nytt menneskelig samfunn ta form, et samfunn som består av gudfryktige mennesker. I denne nye ordning vil Gud vise  at han bryr seg om oss, ved det han gjør. I denne ordning vil kriger aldri komme til å true menneskenes fred og lykke. Hvorfor ikke? Fordi alle som har overlevd denne onde verdens ende, allerede vil ha lært å vandre på fredens veier, slik at det nye menneskelige samfunn vil få en fredelig start. Alle som kommer til å leve i denne nye ordning, vil dessuten på samme måte bli opplært til å gjøre Guds vilje. Bibelens løfte om at Gud vil ’gjøre ende på krigene over hele jorden’, vil derfor med sikkerhet gå i oppfyllelse. (Salme 46: 9, 10) Hvor omfattende vil denne freden være? Guds profetiske Ord sier: «De saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred.» — Salme 37: 11.

33. Hvilken forvandling vil jorden gjennomgå?

 ³³ Innbyggerne i den nye ordning vil dessuten forvandle jorden til det paradis som det fra begynnelsen av var Guds hensikt at den skulle være. Hvilket tilfredsstillende arbeid vil ikke menneskene da ha! Og når paradiset er blitt gjenopprettet, vil menneskene fullt ut kunne glede seg over innsjøene, elvene og verdenshavene, over åsene,’ fjellene, slettene og dalene, over de vakre blomstene,  plantene og trærne og over alle de interessante dyrene. Det vil aldri mer bli matmangel, for «jorden skal visselig gi sin grøde; Gud, vår Gud, skal velsigne oss». Ja, «det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp». — Salme 67: 7, NW; 72: 16.

34. Hvilken fysisk helbredelse vil finne sted?

³⁴ Foruten varig fred og rikelig med føde vil menneskene kunne glede seg over fullkommen helse. Ettersom Gud skapte mennesket, vet han bedre enn noen lege hva som må til for å helbrede de vanføre og gi de blinde evnen til å se og de døve evnen til å høre, og han vet også best hvordan all sykdom kan fjernes, ja, selv aldringsprosessen og døden. Guds makt hva dette angår, kom til uttrykk i liten målestokk ved det Jesus Kristus gjorde da han var på jorden. Bibelen forteller: «Meget folk kom til ham, og de hadde med seg halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem, så at folket undret seg da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se.» — Matteus 15: 30, 31.

35, 36. Hvordan vil de døde få anledning til å oppnå liv i Guds nye ordning? (Johannes 5: 28, 29; Lukas 7: 11—15)

 ³⁵ Jesus siktet til dette jordiske paradis da han sa til den mannen som hang ved siden av ham: «Du skal være med meg i Paradis.» (Lukas 23: 43, NW) Men denne mannen døde. Hvordan kunne han så komme til paradiset? Ved hjelp av en annen foranstaltning som viser at Gud bryr seg om menneskene — ved oppstandelsen fra de døde. Bibelen sier i Apostlenes gjerninger 24: 15: «En oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.» Da Jesus var på jorden, oppreiste han døde for å vise at Gud har makt til å gjøre det samme under sitt rikes styre.

³⁶ Synes du det er vanskelig å tro på en oppstandelse? Likevel kan du allerede nå se fjernsynsprogrammer med mennesker som har vært døde i lang tid. Du kan høre deres stemme, se dem bevege seg og legge merke til deres karakteregenskaper. Hvis mennesker kan bevare slike ting på videobånd, skulle det ikke være vanskelig for den allvise Gud å bevare et detaljert bilde av personligheten  og egenskapene til hver enkelt av dem han ønsker å gjenskape, i sitt minne. Det har han også gjort, og han vil gi slike døde liv igjen. På den måten vil de også få liv i Guds nye ordning. Og ved å tømme gravene, helbrede menneskene for nedarvet sykdom og fjerne alderdom og død vil Gud «oppsluke døden for evig». (Esaias 25: 8) Menneskene vil på den måten kunne leve for evig!

37. Hvorfor kan det sies at det Gud vil gjøre for menneskene, vil mer enn oppveie det de har måttet lide urettferdig?

³⁷ Ved hjelp av sitt rike vil Gud fullstendig snu utviklingen og fjerne de dårlige tilstander som har eksistert i så lang tid! I all evighet vil han vise sin store omsorg for oss ved å utøse velsignelser over oss som langt oppveier alle de lidelser som vi har vært utsatt for tidligere. De problemer vi før hadde, i denne ordning, vil da bare være et svakt minne, hvis vi i det hele tatt bryr oss om å tenke på dem. Gud har gitt følgende løfte: «Jeg skaper en ny himmel [en ny himmelsk regjering over hele menneskeheten] og en ny jord [et rettferdig menneskelig samfunn], og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper!» (Esaias 65: 17, 18) Når vi har slike storslagne velsignelser i vente, kan du forstå hvorfor Bibelen sier at Gud «skal tørke bort hver tåre av deres øyne». Og hvorfor skulle ikke det skje? Bibelen sier jo: «Døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpenbaringen 21: 4.

GUD BRYR SEG OM OSS — BRYR VI OSS OM HAM?

38. Hva slags mennesker ønsker Gud i sin nye ordning? (Salme 37: 37, 38)

³⁸ Den kjensgjerning at Gud snart vil fjerne alt det onde og innføre en vidunderlig, ny ordning, viser at han  virkelig bryr seg om oss. Men bryr vi oss om ham? Hvis vi gjør det, må vi vise det. Hva må vi gjøre? Bibelen sier: «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Johannes 2: 17) De mennesker Gud vil ha i sin nye ordning, er mennesker som gjør hans vilje og underordner seg under hans rettferdige styre. Det er mennesker som holder hans lover og bidrar til at den ’nye jord’ blir et godt sted å bo på. Mennesker som motstår Guds styre, vil bare skape problemer, og de vil derfor ikke få lov til å leve der.

39. Hva må du gjøre hvis du ønsker å oppnå evig liv? (Ordspråkene 2: 1—6)

³⁹ Ønsker du å få leve i Guds rettferdige, nye ordning? Da må du først lære om de krav Gud stiller til dem som skal oppnå liv. Er det for mye forlangt? Hvis du ble tilbudt å få et vakkert hjem i parklignende omgivelser helt gratis, ville du da ikke ta deg tid til å finne ut hvordan du kunne kvalifisere deg for å få en slik gave? Guds Ord tilbyr noe langt mer — evig liv på en paradisisk jord — hvis vi undersøker hva hans vilje er, og så gjør den. Bibelen sier: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3, NW.

40. Hvilke andre goder vil det å studere Bibelen nå bringe? (2 Timoteus 3: 16, 17)

⁴⁰ Når du og din familie studerer Bibelen, vil dere dessuten få den praktiske veiledning som er så nødvendig i det daglige liv i denne vanskelige tiden. Det vil også gi dere fred i sinnet, ettersom Bibelen forteller hvorfor forholdene er så dårlige, og hva framtiden vil bringe. Det viktigste er imidlertid at dere vil bli hjulpet til å framelske ekte kjærlighet til Gud, idet dere ser at han «lønner dem som søker ham». — Hebreerne 11: 6.

41. Hvilken hjelp vil Jehovas vitner mer enn gjerne gi deg?

⁴¹ Jehovas vitner vil mer enn gjerne ta seg tid til å  hjelpe deg til å lære mer om Guds foranstaltninger for liv i hans nye ordning. Du har uten tvil også andre spørsmål om Gud og Bibelen som du skulle ønske å få svar på. Jehovas vitner vil med glede drøfte disse spørsmålene med deg i ditt eget hjem ved å gjøre bruk av din egen bibel. Du vil da få veiledning fra den aller beste opplysningskilde som finnes i vår tid, slik at du ikke lenger behøver å følge en uavhengig handlemåte i livet eller sette din lit til ufullkomne menneskers tanker. Vi vil derfor inntrengende oppfordre deg til å følge dette inspirerte råd i Guds Ord mens det ennå er tid: «Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, . . . for han har omsorg for eder.» — 1 Peter 5: 6, 7.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Oversikt på side 22]

(Se den trykte publikasjonen)

ALT INNEN ÉN GENERASJON

1914

VERDENSKRIGER

OMFATTENDE HUNGERSNØD

FARSOTTER

VOLDSFORBRYTELSER

GLOBAL FORURENSNING

Enden på denne ordning

[Bilde på side 6]

Hvis vi gir Gud skylden for fattigdommen og elendigheten enkelte steder . . .

[Bilde på side 7]

. . . hvem skal vi da gi æren for jordens skjønnhet og de fruktbare markene?

[Bilde på side 9]

Jorden er langt bedre egnet til å opprettholde livet enn noe hus

[Bilde på side 9]

Det står en byggmester bak ethvert hus. Må det ikke da også stå en Skaper bak jorden!

 [Bilde på side 13]

Bibelen viser at det var Guds hensikt å gjøre hele jorden til en vakker park, til et paradis hvor menneskene kunne leve evig

[Bilde på side 15]

Når en vifte blir koblet fra kraftkilden, saktner den farten og stanser. Det gikk på lignende måte nedover med menneskene etter at de vendte seg bort fra Gud

[Bilde på side 16]

Når en tilsynelatende liten sikkerhetsforanstaltning blir ignorert, kan selv en stor demning briste. Da våre første foreldre brøt Guds lov ble resultatet en flom av ondskap og lidelser

[Bilde på side 19]

En rettssak kan ta mange uker, selv om den bare omfatter to personer. Stridsspørsmålene i forbindelse med Guds overherredømme må bli avgjort en gang for alle, på en fullt ut tilfredsstillende måte, og dette krever at det går tilstrekkelig lang tid

[Bilde på side 24]

Det vil ikke bli noen kriger i Guds nye ordning, for Gud «gjør ende på krigene»

[Bilde på side 25]

Menneskene vil aldri mer måtte lide sult

[Bilde på side 25]

Jorden vil bære rikelig med grøde på grunn av Guds velsignelse

[Bilde på side 26]

Gamle mennesker vil gjenvinne den kraft og styrke som følger med ungdom og fullkommen helse

[Bilde på side 27]

Alle døde som Gud har bevart i sin erindring, vil bil gjenreist til liv og forent med sine kjære

 [Bilde på side 29]

Under Guds rikes styre kommer livet til å bli så vidunderlig at det vil mer enn oppveie alt det vi kan ha måttet lide urettferdig nå

[Bilde på side 31]

Hvis du fikk tilbud om å leve i behagelige omgivelser, ville du da ikke ønske å få vite hvordan du kunne kvalifisere deg for det? Guds nye ordning kan by på noe langt mer, men vi må ta oss tid til å lære hvilke krav vi må oppfylle