Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter ble utgitt på engelsk i 1950 og hele Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter i 1961. Siden da har titalls millioner lesere på over 210 språk hatt nytte av denne nøyaktige og lettleste oversettelsen av Bibelen fra grunnspråkene. På norsk ble Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter utgitt i 1991, mens hele Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter ble utgitt i 1996.

Men etter at Ny verden-oversettelsen kom ut første gang, har språkene forandret seg. Den nåværende oversettelseskomiteen bak Ny verden-oversettelsen innså at det var nødvendig å ta hensyn til disse forandringene for å nå hjertet til dagens lesere. Det er derfor blitt gjort en rekke forandringer i stil og ordvalg i den reviderte utgaven. Man har hatt følgende mål i tankene:

• Å bruke et moderne, forståelig språk. Noen ord som ikke er så vanlige lenger, kan bli misforstått. Man kan for eksempel misforstå ordet «troløs» og tenke at det betyr å ikke ha tro. Men egentlig er «troløs» det motsatte av «trofast». Det betyr å være svikefull eller å ikke holde sitt løfte. I den reviderte utgaven har man derfor valgt ordet «illojal» i stedet. (2. Timoteus 2:13) Siden ordet «ekteskapsbrudd» noen ganger blir brukt i betydningen samlivsbrudd, er dette ordet erstattet med «utroskap» eller «være utro». (Matteus 5:32) Ordet «skjøge» er forandret til «prostituert». (1. Mosebok 38:15) Ordet «langmodighet» er byttet ut med «tålmodighet». (Galaterne 5:22) Begrepet «utukt» blir vanligvis gjengitt med «seksuell umoral», og «løsaktig oppførsel» er erstattet med «skamløs oppførsel». (Galaterne 5:19) Uttrykket «uavgrenset tid» er erstattet med slike ord og uttrykk som «evig», «varig», «evighet» eller ‘fjern fortid’ for at den riktige betydningen i hver sammenheng skal komme fram. – 1. Mosebok 3:22; 2. Mosebok 31:16; Salme 90:2; Forkynneren 1:4; Mika 5:2.

  Begrepet «sæd» kunne på hebraisk og gresk brukes både i botanisk sammenheng (frø, såkorn), i fysiologisk sammenheng (sæd) og i overført betydning (avkom, etterkommere). Fordi det ikke lenger er vanlig på norsk å bruke ordet «sæd» i forbindelse med planter, har man erstattet det med «såkorn» eller «korn» i den reviderte utgaven. (Forkynneren 11:6; Matteus 13:24) Når det er snakk om en manns sæd, er ordet beholdt. I overført betydning ble ordene «avkom» eller «ætt» ofte brukt som en oversettelse av dette  begrepet. Når det har med løftet i Eden å gjøre, ble det tidligere gjengitt med «ætt». (1. Mosebok 3:15) Nå brukes gjerne ordene «avkom» eller «etterkommere» i disse tilfellene. – 1. Mosebok 22:17, 18; 48:4; Matteus 22:24; Johannes 8:37.

• Å gjøre bibelske uttrykk klarere. Noen uttrykk som ble brukt i den forrige utgaven av Ny verden-oversettelsen, måtte ofte forklares for at de skulle bli forstått riktig. Bibelen bruker for eksempel det hebraiske ordet «Sjeol» og det greske ordet «Hades» om menneskehetens felles grav. De færreste vet hva disse ordene betyr, og «Hades» kan være tvetydig på grunn av den måten det brukes på i gresk mytologi. Derfor er begge ordene erstattet med det som bibelskribentene hadde i tankene, nemlig «graven». «Sjeol» og «Hades» er nå oppgitt i fotnoter i stedet. – Salme 16:10; Apostlenes gjerninger 2:27.

  I den forrige utgaven ble det hebraiske ordet nẹfesj og det greske ordet psykhẹ konsekvent gjengitt med «sjel». I betraktning av at det finnes så mange feilaktige oppfatninger av hva ordet «sjel» betyr, hjalp dette leseren til å se hvordan bibelskribentene brukte disse ordene på grunnspråkene. Avhengig av sammenhengen kan ordene sikte til (1) et menneske, (2) det liv et menneske har, (3) dyr, (4) et menneskes lengsler, ønsker eller appetitt eller, i noen tilfeller, (5) en død person. Men ettersom en slik bruk av ordet «sjel» ikke er vanlig, har man nå valgt å gjengi disse ordene i samsvar med hva de betyr. Mange steder er det satt inn fotnoter som lyder: «El.: ‘sjel’.» (Se for eksempel 1. Mosebok 1:20; 2:7; 3. Mosebok 19:28; Ordspråkene 16:26; Matteus 10:39.) I noen poetiske eller kjente sammenhenger er ordet «sjel» beholdt i hovedteksten. Da er det tatt med en fotnote som henviser til Ordforklaringer eller oppgir en annen mulig gjengivelse. – 5. Mosebok 6:5; Salme 131:2; Ordspråkene 2:10; Matteus 22:37.

  Et annet eksempel er ordet «nyre», som er beholdt når det sikter til det bokstavelige organet. Men når det blir brukt billedlig i slike vers som Salme 7:9 og 26:2 og Åpenbaringen 2:23, er det gjengitt i samsvar med hva det betyr, nemlig «de innerste følelsene» eller «de innerste tankene». Den bokstavelige gjengivelsen er tatt med i en fotnote.

  Det norske ordet «hjerte» kan som de tilsvarende ordene på hebraisk og gresk brukes i både bokstavelig og overført betydning og er derfor ofte beholdt i hovedteksten. Men i noen sammenhenger der det var vanskelig å få tak i meningen, blir det nå brukt en tydeligere gjengivelse. I Ordspråkene er for eksempel uttrykket «mangler hjerte» erstattet med «mangler forstand», og den bokstavelige gjengivelsen er tatt med i en fotnote. (Ordspråkene 6:32; 7:7) Andre ord, for eksempel «fedme», «kjød» og «horn», er  behandlet på samme måte, alt etter sammenhengen. (1. Mosebok 45:18; Salme 56:4; Job 16:15) Noen av disse ordene er omtalt i Ordforklaringer.

• Å gjøre Bibelen lettere å lese. I den forrige utgaven av Ny verden-oversettelsen ble det brukt hjelpeord for å angi om et hebraisk verb står i imperfektum (beskriver ofte en handling som ufullstendig eller uavsluttet) eller perfektum (beskriver ofte en handling som fullstendig eller avsluttet). For å vise at et verb står i imperfektum og uttrykker vedvarende handling, ble det ofte brukt slike uttrykk som «begynte», «gikk i gang med» og «fortsatte». Ved oversettelse av verb i perfektum ble det ofte brukt slike forsterkende uttrykk som «visselig», «virkelig», «i sannhet» og «sannelig» for å få fram tanken om at handlingen med sikkerhet skal finne sted. Slike hjelpeord forekom derfor flere tusen ganger i teksten. I denne utgaven har man beholdt slike hjelpeord som «flere ganger», «pleide» og «fortsetter» bare i sammenhenger der det er god grunn til å angi vedvarende handling. (1. Mosebok 3:9; 34:1; Ordspråkene 2:4) Men for at teksten skal være lettere å lese, er slike hjelpeord utelatt der de ikke trengs for å få fram tanken i grunnteksten.

• Å formidle den riktige tanken bak ord som grammatikalsk angir kjønn. Hebraiske substantiver er hankjønnsord eller hunkjønnsord, og greske substantiver er hankjønnsord, hunkjønnsord eller intetkjønnsord. Men noen ganger kan oversettelsen bli uklar hvis man reflekterer det grammatiske kjønnet som står på grunnspråket. Både på hebraisk og på gresk står substantiver i flertall vanligvis i hankjønn, ikke bare når de utelukkende sikter til menn, men også når de sikter til både menn og kvinner. For eksempel kan uttrykket «Israels sønner» sikte til Jakobs tolv sønner, men som oftest sikter det til hele nasjonen Israel, både menn og kvinner. I denne utgaven er dette uttrykket derfor ofte gjengitt med «israelittene» for å vise at det sikter til hele nasjonen. (1. Mosebok 46:5; 2. Mosebok 35:29) Uttrykket «farløs gutt» er på lignende måte erstattet med «farløst barn» eller «foreldreløs» for å vise at det kan sikte til en gutt eller en jente. Men siden Bibelen bruker hankjønn for å omtale Gud og hans Sønn, og også engler og demoner, er det ingen grunn til å bruke kjønnsnøytrale betegnelser om dem, slik det gjøres i enkelte moderne oversettelser.

• Å ikke lenger bruke store bokstaver for å angi grammatiske detaljer. For å skille mellom genitivformen av «de» og «dere» (som skrives «deres» i begge tilfellene) ble det i den forrige utgaven brukt store bokstaver i 2. person («dere»). Det ble også brukt store bokstaver for å markere at en oppfordring er rettet til flere. Dette trekket er ikke beholdt i denne utgaven. Ofte vil det framgå  av sammenhengen hvordan et slikt ord skal oppfattes. I andre tilfeller kan man rådføre seg med den forrige utgaven.

  Under hele arbeidet med å revidere bibelteksten har man søkt Guds ledelse i bønn, og justeringene er gjort med stor omhu og med dyp respekt for det gode arbeidet til den opprinnelige oversettelseskomiteen bak Ny verden-oversettelsen.

Denne bibelutgaven inneholder et begrenset antall fotnoter. Fotnotene tilhører stort sett en av disse kategoriene:

• «El.» Alternative måter som den hebraiske, arameiske eller greske teksten kan gjengis på, og som rommer samme tanke. – 1. Mosebok 1:2, fotnoten til «virksomme kraft»; Josva 1:8, «dempet stemme».

• «El. muligens» Alternative måter som teksten kan gjengis på, og som gir en annen, men likevel velbegrunnet, tanke. – 1. Mosebok 21:6, «le sammen med meg»; Sakarja 14:21, «kanaaneer».

• «Bokst.» En ord-for-ord-oversettelse av den hebraiske, arameiske eller greske teksten eller den grunnleggende betydningen av et uttrykk på grunnspråket. – 1. Mosebok 30:22, «gravid»; 2. Mosebok 32:9, «trassig».

• Betydninger og bakgrunnsopplysninger Betydningen av navn (1. Mosebok 3:17, «Adam»; 2. Mosebok 15:23, «Marah»); opplysninger om mål og vekt (1. Mosebok 7:20, «alen»); opplysninger om hvem et pronomen viser til (1. Mosebok 49:25, «Han»); nyttig informasjon i tillegget og i Ordforklaringer. – 1. Mosebok 37:35, «graven»; Matteus 5:22, «Gehenna».

Før bibelteksten finner man «En introduksjon til Guds Ord», som gir en kort oversikt over Bibelens grunnleggende lære. Rett etter bibelteksten finner man «Oversikt over Bibelens bøker», «Bibelordbok» og «Ordforklaringer». Ordforklaringene hjelper leseren til å forstå en del ord og uttrykk som er brukt i Bibelen. Tillegg A inneholder disse delene: «Prinsipper for bibeloversetting», « Trekk ved den reviderte utgaven», «Hvordan Bibelen er blitt bevart», «Guds navn i De hebraiske skrifter», «Guds navn i De kristne greske skrifter», «Oversikt: Profeter og konger i Juda og Israel» og «Viktige begivenheter i Jesu liv på jorden». Tillegg B inneholder kart, oversikter og annen informasjon som er nyttig for dem som studerer Bibelen.

I begynnelsen av hver bibelbok finner man en oversikt over innholdet i de forskjellige kapitlene, med henvisninger til de aktuelle versene, slik at leseren får et overblikk over hele boken. Kolonnen midt på hver side inneholder de mest relevante krysshenvisningene (henvisninger til beslektede bibelvers) fra den forrige utgaven.