Fra våre lesere

Kidnapping Jeg skriver for å takke spesielt for artikkelserien «Kidnapping — en global trussel — hvorfor?» [22. desember 1999] Forrige måned ble det begått et ran i det supermarkedet hvor jeg jobber. To maskerte menn kom inn, og en av dem truet med et skytevåpen. Fordi artiklene viste at gisler bør gjøre som de blir bedt om, gjorde jeg ikke motstand da de bandt hendene og føttene mine, satte bind for øynene mine og fikk meg til å sitte på gulvet. De stjal 9 500 000 yen (cirka 770 000 kroner). Men jeg forholdt meg rolig og ble ikke skadet. Artikkelen kom i rette tid!

S.H., Japan

Setter pris på Våkn opp! Selv om jeg er medlem av en pinsemenighet, hindrer det meg ikke i å lese Våkn opp! Jeg har ennå til gode å lese et annet tidsskrift av så høy kvalitet og med et så vidt spekter av emner. Jeg har ikke TV hjemme, men jeg kan ofte snakke med vennene mine om aktuelle emner fordi jeg har lest om dem i bladet deres.

A.B.A., Brasil

Barbering Artikkelen «Mannens morgenritual foran speilet» [22. januar 2000] kom akkurat i rette tid for meg. Mannen min har nå behov for stadig tilsyn og pleie og kan ikke lenger barbere seg selv. De fire tipsene med hensyn til barbering var til stor hjelp. Nå vil han at jeg skal barbere ham hver dag!

L.D., Tyskland

Løgn Jeg syntes at artikkelen «Hva Bibelen sier: Er det alltid galt å lyve?» [8. februar 2000] var tankevekkende. Men blir ikke all løgn, ifølge enhver rimelig definisjon, fordømt i Bibelen?

D.S., USA

I Bibelen innebærer løgn vanligvis at man sier noe usant til en som har rett til å vite sannheten, og at man gjør det i den hensikt å bedra eller skade vedkommende eller andre. Gudfryktige personer som Abraham, Isak, Rahab og David kom opp i situasjoner hvor de omgikk sannheten på forskjellige måter, men de ble ikke fordømt som løgnere. Det de gjorde, skjedde naturligvis under helt spesielle omstendigheter. Deres handlemåte kan derfor ikke brukes som en unnskyldning for å omgå sannheten i tide og utide. Hvis for eksempel en kristen har sverget på å fortelle sannheten i en rettssak, vil han enten fortelle sannheten eller forholde seg taus. — Utgiverne.

Farløse familier Trenden med farløse familier blir tatt opp i Våkn opp! for 8. februar 2000. [«Farløse familier — kan trenden snus?»] Jeg finner ikke ord for hvor skuffet og sint jeg var etter å ha lest bladet. Dere aksepterte oppførselen til de fedrene som har dratt sin vei, ved å snakke om de forskjellige bekymringer de har, slik som samværsrett og økonomiske forpliktelser. Hvor er formaningene? Hvorfor oppmuntrer dere ikke menn til å rette på sine feil?

S.L., USA

Vi kan godt forstå hvor smertelig det må være for noen å tenke over et slikt emne, særlig hvis de har opplevd å bli forlatt. Men artikkelen var ikke skrevet for å irettesette menn. Vi forsøkte å få fram alle de kompliserte faktorene som er inne i bildet, og å skape forståelse for dem. Vi kom også med praktisk veiledning for dem som er blitt forlatt. Interessant nok kom den siste artikkelen, «Farløse familier — kan trenden snus?», med denne uttalelsen: «De familietrendene som gjør seg gjeldende i dag, kan bare stanses hvis folk er villige til å gjøre store forandringer med hensyn til tenkemåte, holdninger, oppførsel og moral.» — Utgiverne.

Jeg fikk tårer i øynene da jeg så forsidebildet av en jente og faren hennes. Jeg ønsket bestandig å ha et slikt forhold til faren min. Artikkelen fikk meg til å prøve å forstå hvorfor ting skjedde på den måten de gjorde i min familie. Det var som om det gikk et lys opp for meg. Det gjorde at jeg kunne forstå mange ting fra min fortid og få svar på de dystre spørsmålene jeg har stilt meg i så mange år.

M.M., USA