Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Misforstått hjelp?

Ifølge avisen The Daily Yomiuri blir det reist tvil om nytten av visse forsøk som blir gjort for å bevare den japanske havskilpadden uekte karett. Det at skilpaddeeggene blir gravd opp, klekt og sluppet ut i sjøen, kan faktisk bringe uorden i skilpaddenes medfødte evne til å navigere. Skilpadder som blir klekt ut på naturlig vis, «merker jordens magnetisme når de krabber over sanden, og på den måten oppøver de retningssansen,» melder avisen. «Kunstig klekking innebærer at skilpaddeungene blir holdt innenfor et begrenset område før [de] blir sluppet ut i sine naturlige omgivelser i havet, noe som hindrer dem i å oppøve sin medfødte evne til å orientere seg og navigere på egen hånd.»

Det avgjørende smilet

«Et enkelt smil er den beste måten å skaffe seg venner på og øve innflytelse på,» melder London-avisen The Times. En landsomfattende undersøkelse for det kongelige postverk i Storbritannia viser at det første de fleste legger merke til ved en person, er om vedkommende smiler. Nesten halvparten av de spurte, sa at de ikke ville gjøre forretninger med en person som så uvennlig ut. Spesielt kvinnelige sjefer er mer tilbøyelige til å forfremme arbeidstakere som smiler. Brian Bates, som er medforfatter av boken The Human Face, sier: «Denne undersøkelsen viser hvor nyttig det er å smile når en har med andre å gjøre. Vi foretrekker ofte å betro oss til og dele våre forhåpninger og penger med smilende mennesker.» Det å smile øker kroppens produksjon av smertestillende endorfiner, sier han, og folk som smiler spontant, «klarer seg bedre både i privatlivet og i arbeidslivet».

Det mest presise uret

Et amerikansk forskerteam har utviklet et kvikksølvione-ur som er så «presist at det kan måle et femtosekund — den minste tidsenhet som brukes innen vitenskapen,» melder London-avisen The Times. Det sies å være «omkring 1000 ganger mer nøyaktig enn de atomurene som brukes til å måle koordinert universaltid (UTC), den internasjonale tidsstandarden». Fysikeren Scott Diddams forklarer: «Uret kommer først og fremst til å bli brukt innen fundamentalfysikk, med tanke på at det skal gi oss en mer detaljert forståelse av universet.» Med tiden vil dette uret også komme til nytte i forbindelse med telefonnettet og navigasjonssatellitter. Selv om Diddams hevder at kvikksølvione-uret er «det mest nøyaktige uret i verden», sier han at det er muligheter for å gjøre det enda bedre.

«Historiens mest nøyaktige folketelling»?

Ifølge The Wall Street Journal er den amerikanske folketellingen i år 2000 blitt kalt «historiens mest nøyaktige folketelling». Men «det totale antallet i 2000 innbefatter 5,77 millioner mennesker som folketellingsbyrået tror eksisterer, men som det faktisk ikke har funnet». Avisen sier: «Når byrået ikke fikk svar fra adresser hvor de trodde det bodde noen, fikk de bare datamaskinene til å ’gjette’ svaret på bakgrunn av forskjellige holdepunkter, for eksempel det naboene deres hadde svart.» Dette ble gjort selv om de ansvarlige for folketellingen ikke var sikker på om det bodde noen på de aktuelle adressene. Gjetningene kunne dreie seg om antall beboere, deres alder, kjønn, rase og sivile status. En tjenestemann sa at man anså folketellingen for å være nøyaktig «fordi det utvilsomt er vanlig at like mennesker bor i nærheten av hverandre». I noen stater utgjorde antatte personer over tre prosent av det totale antallet, og i kategorien rasetilhørighet ble det utført gjetninger i over elleve millioner tilfeller.

Dødbringende trær?

I Frankrike strides man om hva man skal gjøre med omkring 400 000 trær langs veiene i landet. Trær langs veikanten får i økende grad skylden for at så mange blir drept i trafikken. I 799 av de 7643 dødsulykkene som fant sted på veiene i år 2000, var det en eller annen som hadde kollidert med et tre, melder det franske tidsskriftet L’Express. Men noen mener at den egentlige årsaken til dødsfallene er alkohol og altfor stor fart, ikke trærne. Det er ikke desto mindre blitt bestemt at mellom 10 000 og 20 000 trær som står mindre enn to meter fra veikanten, skal hogges ned. Den franske artikkelen henviser til noe som stod i en lederartikkel i The Wall Street Journal om saken, og sier at det virker som om trærne har begått «den alvorlige forbrytelse ikke å vike unna for fyllekjørere».

Kinesiske skrifttegn — en utdøende kunstart?

«Kinesiske skrifttegn, som generasjoner av kinesiske barn har strevd for å lære seg utenat, står overfor sin hittil alvorligste trussel — datamaskinen,» sier London-avisen The Daily Telegraph. «Medlemmer av Kinas velutdannede elite, som alltid har rost seg av at de har kunnet de 6000 tegnene på rams, glemmer hvordan de skal skrive. De kan fortsatt lese, men hvis du tar fra dem datamaskinen, er det mange som ikke husker hvordan de skal skrive tegnene.» Syndromet kalles «’ti bi wang zi’ — å glemme skrifttegnet idet du løfter pennen». Helt fram til 1980-årene ble nesten alt skrevet for hånd, men siden da har avansert programvare gjort det mulig å taste inn kinesiske tegn på et vanlig tastatur. Som følge av det er kunsten å skrive pene tegn for hånd — en høyt verdsatt ferdighet som sies å åpenbare det indre menneske — i ferd med å dø ut, og det er noe som «skaper uro blant språkforskere, psykologer og foreldre».

Unge som slanker seg

Ifølge avisen The Globe and Mail viste en fersk undersøkelse som omfattet 1739 kanadiske jenter i alderen 12 til 18 år, at 27 prosent har symptomer på spiseforstyrrelser. Jentene, som kom fra byer, fra forsteder og fra utkantstrøk, fylte ut et spørreskjema om spisevaner og misnøye med egen kropp. Undersøkelsen viste at noen helt ned i tolvårsalderen stappet i seg store mengder mat og så tømte magen (ved å framkalle brekninger), brukte slankepiller, avføringsmidler eller urindrivende midler for å gå ned i vekt. Ifølge dr. Jennifer Jones, som er forsker ved Toronto universitet, trenger spesielt jenter «å utvikle sunne holdninger til mat og mosjon. De trenger å lære sin egen kropp å kjenne og forstå at de kroppene de ser på plakater, i tidsskrifter og i rockevideoer ikke er normale». Avisen sier også at «mange tenåringsjenter ikke er klar over at det er helt normalt å få mer fett på kroppen i puberteten, og at det er noe som er viktig for at man skal kunne utvikle seg normalt».

Tabletter i klasserommet

Flere og flere barn tar tabletter for å takle tiltagende press på skolen, melder den tyske avisen Südwest Presse. Det sies at hver femte barneskoleelev tar beroligende eller prestasjonsfremmende midler. Og i ungdomsskolen tar hver tredje elev slike midler. Men Albin Dannhäuser, som er formann i det bayerske lærerforbundet, sier at det å ta medisiner for å takle stress eller for å få bedre karakterer er en utilfredsstillende løsning, ettersom det på ingen måte hjelper barna til å løse sine problemer. Han råder foreldre til ikke å forlange for mye av barnet, men til å «ta hensyn til dets fysiske og mentale helsetilstand og være opptatt av at det utvikler en stabil personlighet».

Plagsomt ugress kommer til nytte

«Gjenstridige ugressplanter som vannhyasint, lantana og parthenium har drevet entreprenører til vanvidd,» melder avisen India Today. Etter at britene brakte busken Lantana camara med seg til India i 1941 for å bruke den som hekkplante, har den spredd seg over mer enn 800 000 mål jord, og man har ikke klart å fjerne den helt — verken for hånd eller ved kjemiske eller biologiske midler. Plantens giftige virkninger hindrer andre planter i å vokse, og man har måttet flytte hele landsbyer etter hvert som den har invadert nye områder. Men for landsbyboerne i Lachhiwala har ugressplanten vist seg å være verdifull økonomisk sett. Lantana blir brukt sammen med leire til bygging av hus og hønsehus. Etter at man har fjernet barken på grenene av denne planten som er så motstandsdyktig mot alle slags insekter, kan det lages utmerkede møbler og kurver av dem. Bladene på lantanabusken brukes til myggmiddel og røkelse. Røttene brukes i pulverform til bekjempelse av tanninfeksjoner.

Virkningen av håpløshet

«Hvorfor er det noen som dør, mens andre, som kan være like syke, fortsetter å leve?» spør dr. Stephen L. Stern ved avdelingen for psykiatri ved Texas universitet i San Antonio. «Ett av svarene på dette spørsmålet kan ha å gjøre med om pasientene har et håp eller ikke.» En undersøkelse som ble foretatt blant 800 eldre amerikanere, viste at håpløshet ofte fører til at man dør tidligere. Forskerne påpeker imidlertid at virkningene av håpløshet varierer fra person til person alt avhengig av slike faktorer som opplevelser i barndommen, depresjon, kulturell bakgrunn og økonomisk trygghet.