Regnskogene — kan vi bruke dem uten å ødelegge dem?

SYNES du at skogindustrien har rett til å ødelegge verdens tropiske regnskoger? Du vil sannsynligvis svare nei på det. Men noen økologer hevder at mange som vil si nei, i virkeligheten allerede har sagt ja — for eksempel ved å kjøpe møbler som er laget av vakkert og etterspurt tropisk trevirke som kommer fra ville regnskoger og ikke fra plantasjer.

Tømmerdrift sidestilles ofte med avskoging. Og mange skoger blir da også ødelagt av tømmerdrift. Enkelte sier likevel at andre skoger har vært gjenstand for hogst uten å bli særlig skadet. Kan tropiske regnskoger og dyrelivet der virkelig overleve tømmerdrift? La oss først se på hvordan tømmerdrift kan ødelegge en skog.

Hvordan tømmerdrift kan ødelegge en skog og dens dyreliv

Se for deg denne situasjonen: Det hele begynner med at bulldosere rydder vei dypt inn i en skog. Snart er tømmerhoggere med motorsager i virksomhet. Tømmerselskapet har bare midlertidig tillatelse til å felle trær, så arbeiderne har instrukser om å ta alt av verdi. Når de salgbare trærne blir felt, skader eller ødelegger de trær i nærheten som de er forbundet med gjennom et flettverk av lianer. Deretter brøyter tunge kjøretøyer seg gjennom den tette vegetasjonen for å dra ut tømmerstokkene, noe som fører til at det tynne jordlaget blir presset så hardt sammen at nesten ingenting kan gro der etterpå.

Ansatte i tømmerselskaper spiser som regel mer kjøtt enn den stedlige befolkningen gjør. Skogen blir rensket for vilt; ofte blir det felt flere dyr enn det egentlig er behov for. De veiene som tømmerhoggerne etterlater seg, åpner et tidligere utilgjengelig område. Jegere kan nå dra inn i området med kjøretøyer og geværer for å drepe de dyrene som måtte være igjen. Andre fanger de mindre dyrene og fuglene for å selge dem som kjæledyr. Så kommer nybyggerne, tusenvis av jordløse som vil prøve å skaffe seg et utkomme av den jorden som er blitt tilgjengelig. Det svibruket de driver, gjør ende på de gjenværende trærne, noe som fører til at det tynne matjordsjiktet blir skylt vekk når det kommer kraftige regnskurer.

 Skogen har i virkeligheten fått en dødsdom. Hogsten var bare første trinn. Men er tømmerdrift i tropiske regnskoger nødt til å være så ødeleggende?

Forsiktig hogst

I de senere år har det vært fornyet interesse for forsiktig hogst og bærekraftig skogforvaltning. Tanken er å avvirke tømmer på en slik måte at det gjør minimal skade på skogen og dyrelivet. Skogen vender etter hvert tilbake til sin opprinnelige tilstand, slik at man kan avvirke mer tømmer noen tiår senere. På grunn av press fra naturvernere er det nå noen trelasthandlere som reklamerer med at de har et sertifikat som viser at deres tømmer kommer fra skoger som blir forvaltet på en bærekraftig måte. La oss se nærmere på hvordan forsiktig hogst foregår.

En skogbestyrer og en gruppe assistenter trenger seg fram gjennom underskogen. De utgjør en av flere grupper som tilbringer noe slikt som seks måneder i jungelen mens de holder opptelling av trærne. Tømmerselskapet har langtidskonsesjon på å drive hogst her, så arbeiderne har tid nok til å gjennomføre en slik opptelling i den hensikt å bevare skogen for framtidig bruk.

Skogbestyreren merker trærne med et registreringsnummer og artsbestemmer dem. Det finnes hundrevis av arter, så han må ha omfattende ekspertise. Det neste skrittet krever imidlertid moderne teknologi.

Ved å bruke et håndholdt instrument som kommuniserer med satellitter som inngår i GPS-systemet (Global Positioning System), taster skogbestyreren inn treets størrelse, artsnavn og registreringsnummer. Når han så trykker på en bestemt tast, blir alle opplysningene om det treet, deriblant dets nøyaktige posisjon, overført fra skogen til en datamaskin i en travel storby langt unna.

Senere lar skogbestyreren en datamaskin skrive ut et kart som angir hvert eneste tre av verdi i skogen. Han avgjør nøyaktig hvilke trær som kan felles i henhold til myndighetenes reguleringsplaner. For mange av treslagenes vedkommende er det bare tillatt å felle halvparten av de trærne som har større diameter enn det minstemålet som er oppgitt i konsesjonen. De eldste og sunneste trærne må bevares, slik at de kan spre frø.

Men hvordan kan man felle trær uten å skade skogen? Våkn opp! stilte det spørsmålet til Roberto, den skogbestyreren som ble omtalt i den forrige artikkelen. Han forklarte: «Det er kartet som er nøkkelen. Ved hjelp av kartet over trærne kan vi legge opp hogsten på en slik måte at vi begrenser skadene på skogen til et minimum. Også fallretningen kan planlegges, slik at det blir gjort minst mulig skade på nabotrær.

Vi kan dessuten dra fram tømmerstokkene med vinsjer i stedet for å kjøre en bulldoser fram til hvert tre som blir felt. Før tømmerhoggerne feller et tre, kutter de over de lianene som fletter treet sammen med nabotrær, noe som bidrar til å begrense skadene på disse trærne. Vi driver vekselbruk i konsesjonsområdet, så når vi har kartlagt en skogteig og hogd trær der, vender vi ikke tilbake dit før det har gått minst 20 år. Noen teiger har et intervall på 30 år.»

Roberto er imidlertid ansatt i et tømmerselskap. Våkn opp! spurte ham derfor: «Hvor stor interesse har egentlig tømmerhoggere av å beskytte dyrelivet?»

Beskyttelse av dyrelivet

«Man får ikke en sunn skog hvis det ikke finnes dyr der,» sier Roberto. «De spiller en viktig rolle når det gjelder bestøvning og frøspredning. Vi gjør alt vi kan for at ville dyr skal bli minst mulig forstyrret. For eksempel planlegger vi atkomstveiene nøye, slik at det blir få av dem og langt mellom hver. Der det er mulig, lager vi veiene så smale at løvtaket kan lukke seg over dem. Det gjør at slike dyr som dovendyr og aper kan krysse veiene uten å klatre ned fra trærne.»

Roberto peker på noen fargelagte felter på kartet. De skal få stå fullstendig urørt. En beskyttet korridor på begge sider av alle elver sørger for eksempel for at dyrene kan bevege seg fra ett område til et annet gjennom urørt jungel.

Han forklarer videre: «I tillegg til de viktige leveområdene langs elvene beskytter vi også huler, fjellknauser, gamle trær med hulrom, trær med kjøttfulle frukter — ja alle områder som er viktige for at visse arter skal overleve. For å  hindre ulovlig jakt forbyr vi våre ansatte å ha gevær, og vi flyr inn storfekjøtt og fjærfekjøtt til tømmerleiren, så arbeiderne ikke behøver å spise kjøtt av ville dyr. Når vi så er ferdig med en bestemt teig, er vi nøye med å stenge veiene eller holde oppsyn med dem for å hindre at jegere eller illegale tømmerhoggere får adgang til skogen.

Jeg personlig er glad for å gjøre alt dette, for jeg mener at man skal bevare Guds skaperverk. Men nesten alle de tiltakene jeg har beskrevet, er krav som et selskap må oppfylle for å få et sertifikat som viser at det driver bærekraftig skogforvaltning i henhold til internasjonale bestemmelser. Slike sertifikater blir utstedt av inspektører fra internasjonale organisasjoner.»

Er det lønnsomt å drive bærekraftig skogforvaltning? Bortsett fra noen få slike entusiaster som Roberto har skogsarbeidere generelt sett ikke noe særlig positivt syn på planer for å bevare dyrelivet. Slike restriksjoner oppfattes gjerne som en trussel mot lønnsomheten.

Undersøkelser som ble foretatt i det østlige Amazonas-området i slutten av 1990-årene, viste likevel at kostnadene ved å kartlegge trærne, kutte over lianene og planlegge transporten av stokkene ble mer enn oppveid av den økte effektiviteten. For eksempel gikk færre stokker tapt. Uten slik kartlegging hender det at en motorsaggruppe feller trær som transportgruppen ikke klarer å finne i den tette jungelen.

Tømmeret kan dessuten være lettere å selge når et uavhengig kontrollorgan har bekreftet at det kommer fra en skog der det blir drevet bærekraftig forvaltning. Men beskytter forsiktig hogst virkelig artsrikdommen? Hvor mye av dyrelivet i regnskogen overlever slik tømmerdrift?

Kan dyrene i regnskogen overleve tømmerdrift?

Det er ingen tvil om at økosystemene i tropiske regnskoger er sårbare og komplekse. Men under visse forhold kan de vise seg å være overraskende hardføre. Hvis man lar det stå igjen noe urørt skog i nærheten av et hogstfelt, vil ungskudd av samme arter som de felte trærne gradvis vokse opp og fylle hullet i løvtaket. Men hva med dyrene, fuglene og insektene?

Noen få arter blir svært negativt berørt, og hogst fører som regel til at antall fugle- og dyrearter i det aktuelle  området blir redusert. Men forsiktig hogst har ofte liten innvirkning på flertallet av artene. Ja, det at det blir laget hull i løvtaket, kan faktisk være en fordel for enkelte arter. Nyere forskning tyder på at menneskers nærvær kan øke det biologiske mangfoldet i regnskogene, selv om dette nærværet i en del tilfeller skyldes selektiv tømmerhogst.

Det er derfor mye som tyder på at det er mulig å drive fornuftig hogst i tropiske regnskoger, uten at det blir gjort varig skade på artsrikdommen. London-avisen The Economist sa: «Med bærekraftig forvaltning kan så lite som ti prosent av de gjenværende skogene dekke hele det eksisterende behovet for tropisk hardved. Mye av det resterende kan derved fredes.»

Et eksempel på total beskyttelse er den skogen som ble omtalt i den innledende artikkelen. Ramiro beskytter den fordi forskere har oppdaget flere truede arter der. Slike tåkeskoger er sjeldne og rommer en usedvanlig stor artsrikdom. «Nøkkelen til bevaring har vært informasjon,» forteller Ramiro. «Så snart landsbyboerne ble klar over at vannforsyningen deres var avhengig av skogen, ble de interessert i å bevare den.»

Ramiro tilføyer: «Økoturisme er også viktig, for de besøkende lærer hvorfor det er verdt å bevare de forskjellige trærne og plantene de får se. De reiser hjem med økt verdsettelse av skogen og dyrelivet.»

Eksemplene i forbindelse med Ramiro og Roberto illustrerer at det er mulig for menneskene å gjøre bruk av tropiske regnskoger uten å ødelegge dem og dyrelivet. Men det at det er mulig, betyr ikke nødvendigvis at det blir gjort. Enkelte har i dag muligheter til å forvisse seg om at det tropiske trevirket de kjøper, kommer fra en skog der det blir drevet bærekraftig forvaltning. Men andre har ingen slike muligheter. Spørsmålet er derfor: Kommer vernetiltakene til å redde skogenes enestående biologiske mangfold?

 [Kart på side 7]

(Se den trykte publikasjonen)

BOLIVIA

Kartet til høyre gir opplysninger om hvert enkelt tre; som det ovenstående viser, dekker kartet bare en ørliten del av Bolivia

[Rettigheter]

Alle kart unntatt det som står øverst til venstre: Aserradero San Martin S.R.L., Bolivia

[Bilder på side 7]

Hvert tre får sitt eget nummer og blir artsbestemt. Ved hjelp av et GPS-instrument (vist ovenfor) blir så den nøyaktige posisjonen registrert

[Bilde på side 7]

’Kartleggingen av trærne spiller en nøkkelrolle når det gjelder å planlegge hogst som ikke gjør varig skade på skogen eller dyrelivet.’ — Roberto

[Bilde på sidene 8 og 9]

«Nøkkelen til bevaring har vært informasjon.» — Ramiro

[Bilderettigheter på side 9]

Foto: Zoo de Baños