Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Inn i en kald verden!

Inn i en kald verden!

Inn i en kald verden!

ET BARN blir født inn i en barsk, kald verden, en verden full av stress. Selv om et barn ikke kan sette ord på følelsene sine, mener forskere at det allerede før fødselen er klar over hva som er i ferd med å skje.

Boken Vårt første miljø — om livet i mors liv av Thomas Verny sier: «Vi vet nå at det ufødte barn er et oppmerksomt, reagerende menneskelig vesen som fra den sjette måneden av (og kanskje til og med tidligere) har et aktivt følelsesliv.» Selv om barnet kanskje ikke husker, spekulerer noen forskere på om den stressende fødselserfaringen faktisk påvirker barnet senere i livet.

Etter fødselen fortsetter stresset. Utenfor mors liv får barnet ikke lenger mat automatisk. Den strengen som førte oksygen og næringsstoffer til det, er ikke der lenger. For å overleve må barnet begynne å puste og ta til seg næring selv. Det trenger noen som kan mate det og hjelpe det med å få dekket sine andre fysiske behov.

Den nyfødte må også utvikle seg mentalt, følelsesmessig og åndelig. Så noen må ta seg av, undervise og oppdra den lille. Hvem er det som best kan gjøre det? Hva trenger et lite barn å få av foreldrene? Hvordan kan det få dekket disse behovene på beste måte? De neste artiklene gir noen svar på disse spørsmålene.