Åpent hus — et minneverdig arrangement

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

DEN 15. mars 2003 var gjester fra mer enn 40 land samlet rett utenfor Mexico by for å overvære innvielsen av de nye bygningene du kan se avbildet nedenfor. Disse boligbygningene og dette store trykkeriet hører med til den siste utvidelsen ved Jehovas vitners avdelingskontor i Mexico.

I 1974 ble de første av avdelingskontorets bygninger på dette stedet innviet. Da var det rundt 65 000 Jehovas vitner i Mexico. Fordi antall vitner her i landet økte drastisk, ble det innviet flere bygninger i 1985 og enda en gang i 1989. Den siste utvidelsen, som omfatter 14 nye bygninger, innbefatter boligbygninger som gjør at omkring 1300 personer kan tjene ved avdelingskontoret.

To uker etter den siste innvielsen ble det holdt åpent hus for naboene. Det ble sendt skriftlige invitasjoner til blant andre lokale myndigheter og til studenter og lærere ved et nylig opprettet universitet i nærheten. Det var mange ved avdelingskontoret som lurte på hvor mange som kom til å ta imot invitasjonen.

God respons

Totalt 272 kom, deriblant studenter og noen representanter for delstaten og kommunen. De besøkende kommenterte at bygningene var rene og pene, og takket for den gjestfriheten de ble vist. Én skrev i gjesteboken: «Jeg besøker dette stedet for første gang. Bygningene er flotte. Jeg beundret og respekterte dere fra før av, men nå gjør jeg det enda mer.»

En annen besøkende sa: «Vi hadde feil inntrykk av hva som foregikk her. Det har gått rykter om dere. . . . Men det jeg har sett nå, gjør at jeg føler meg trygg på dere. Jeg vil med glede ta imot dere i hjemmet mitt, for jeg synes det dere gjør, er verdifullt.»

En universitetslektor, som har en mor som er et av Jehovas vitner, tok med seg to klasser med studenter. Hun sa: «Jeg ønsket at de unge skulle vite hva Jehovas vitner gjør verden over. De kan lære noe av å besøke dette stedet.» Hvordan virket besøket på studentene?

Én skrev: «Tusen takk for gjestfriheten. Det var en uforglemmelig dag for meg og de andre studentene.» En annen skrev at de som ikke hører på Jehovas vitner som kommer til dem, ikke aner hvordan de egentlig er. «Vi må være tolerante og åpne for andre ideer,» avsluttet  hun. En ung mann sa: «Jeg hadde en helt annen oppfatning av dere, men nå ser jeg at dere samarbeider med hverandre. Dere er like arbeidsomme som små maur.»

Fire politifolk fra stedet var blant de besøkende. Én av dem, en kvinne, skrev: «Dette er imponerende. Det er ikke noe diskriminering her. Den som gjør rent, den som arbeider i hagen, alle er like. . . . Det er helt fantastisk.»

To nabogutter på ni og ti år sa: «Det er pent og veldig stort.» «Det jeg likte best, var maskinene. De er så raske. Jeg likte særlig de maskinene som kutter papir.»

Blant de besøkende var det en lege (traumatolog), hans kone og datteren deres, som studerer ved et universitet. Under omvisningen stilte kona mange bibelske spørsmål. Hun fortalte at interessen hennes var blitt vakt når Jehovas vitner besøkte faren hennes, som er medlem av et evangelisk trossamfunn. Han pleide å bli rasende, mens vitnene holdt seg rolige. «Nå forstår jeg hvorfor,» sa hun.

Legen og familien hans sa at besøket hadde forandret deres oppfatning av vitnene. Fordi han som viste dem rundt, José, så at de var så interessert, inviterte han dem til høytiden til minne om Kristi død og tilbød dem et bibelstudium. De reagerte positivt på det og sa at de gjerne ville komme til avdelingskontoret for å studere.

De kom uken etter, og José og hans kone, Beatriz, var glad for å ta imot dem på rommet sitt. Familien hadde så mange spørsmål at det første studiet varte i tre og en halv time! Alle tre overvar minnehøytiden den 16. april — også legens svigerfar, han som pleide å bli rasende når Jehovas vitner besøkte ham!

Noe som vakte ekstra stor glede, var at de besøkende tok med seg hjem så mange bibler og så mye bibelsk litteratur — i alt 500 bibler, bøker og brosjyrer. Noen av dem sa at de aldri hadde hatt en bibel før.

En dame som bor i nærheten, sa til Armando, som stod ved standen med bibelsk litteratur: «Fra nå av vil jeg komme på møtene deres, for jeg forstår at dette er sannheten.» Noen få uker senere ble Armando glad da han så henne i Rikets sal. Han forteller: «Hun hadde med seg den boken hun hadde fått da det var åpent hus. Da jeg hilste på henne, sa hun: ’Som du ser, gjør jeg det jeg sa jeg kom til å gjøre.’»

De tre dagene med åpent hus gikk fort, men de var svært oppbyggende. Å se stedet med øynene til dem som var der for første gang, hjalp dem som arbeider på avdelingskontoret, til å få enda større verdsettelse av det privilegiet det er å tjene ved et av Jehovas vitners avdelingskontorer.

[Bilder på sidene 24 og 25]

1. Bilverksted, 2. servicebygning, 3. verksteder, 4. boligbygning, 5. trykkeri, 6. auditorium, 7. besøkssenter

[Bilder på side 25]

Det var mange som tok imot invitasjonen til åpent hus, deriblant studenter og politifolk