Vi betrakter verden

Sår lukket med glidelås

Det gir bedre resultater når operasjonssår blir lukket med glidelåsbandasje, enn når de blir sydd igjen på vanlig måte, melder den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. «En bandasje med glidelås er klebrig, akkurat som et vanlig plaster. Bandasjen, med sine rader med tenner, blir festet på hver side av såret og så lukket igjen på samme måte som en glidelås i klær.» I en undersøkelse som universitetsklinikken i Göttingen i Tyskland stod bak, sammenlignet man to grupper pasienter som fikk fjernet hudsvulster kirurgisk. I begge gruppene ble underhuden sydd sammen på vanlig måte. Men i den ene gruppen ble det øverste hudlaget lukket med glidelåsbandasje, mens det i den andre gruppen ble brukt vanlige sting. Det var betydelig smalere arr etter de sårene som ble lukket med glidelås, og det ble sjeldnere skjemmende «stige»-arr.

 Maur som lager ugressmiddel

«Noen maur som dyrker sopp til føde, lager også ugressmiddel for å bli kvitt en snylteplante,» melder nyhetsbyrået Bloomberg. Bladskjærermaurene Atta colombica kan ikke fordøye det løvet og organiske avfallet som de tar med seg inn i tuen. Det råtnende materialet de samler, blir lagret i kamre og brukt til å dyrke sopphager. Men den soppen maurene høster, blir angrepet av en mikroparasitt som kan minske eller ødelegge maurenes matforsyning. For å beskytte soppen dyrker maurene en bakterie på kroppen. «Når den uønskede sopp[snylteren] viser seg, gnir mauren deler av kroppen mot den og avgir ugressmidlet,» står det i rapporten.

Stadig færre kanadiere går i kirken

«I Canada er sekularismen i ferd med å seire,» sa den fransk-kanadiske forfatteren Yann Martel i et intervju med Publishers Weekly. I Montreal «stuper tallet på kirkegjengere så raskt at minst 18 kirker de siste tre årene er blitt stengt, og de er enten ikke i bruk eller gjort om til boliger. I ett tilfelle er en kirke gjort om til pizzarestaurant,» stod det i en artikkel i The New York Times. Ifølge Marguerite van Die, som er professor i teologi ved Queens universitet i Kingston i Ontario, «er dette et samfunn der religionen ikke lenger har noen kulturell innflytelse».

Tordenvær i Venezuela hjelper ozonlaget

Selv om 90 prosent av ozonet som omgir jorden, blir dannet ved ultrafiolett stråling fra solen, blir de siste ti prosentene dannet av tordenvær. Og tordenvær inntreffer ofte i sumpene i Catatumbo nasjonalpark i delstaten Zulia i Venezuela. Avisen The Daily Journal, som kommer ut i Caracas, melder at det er «tordenvær 140—160 dager» i året over Catatumboelvens deltaområde. En mener at metan, et biprodukt av råtnende vegetasjon og andre stoffer fra de omkringliggende lagunene og sumpmarkene, kombinert med lave skyer og dårlig vær, utløser tordenværet. Et annet interessant trekk ved Catatumbos tordenvær er at det lyner nesten uavbrutt, mens selve tordenværet er så langt borte at man ikke hører noe torden. Det er «et naturfenomen som ikke er funnet noe annet sted på jorden,» står det på Lost World Adventures nettsider.

De dyreste byene

Tokyo, Moskva og Osaka er de dyreste byene i verden. Dette er konklusjonen etter en undersøkelse som ble foretatt av Mercer Human Resource Consulting. Undersøkelsen, som innbefattet 144 byer, sammenlignet prisene på mer enn 200 produkter og tjenester, innbefattet bolig, klær, transport, underholdning, møbler og husholdningsartikler. Halvparten av de 20 dyreste byene ligger i Asia. Etter Moskva er Genève, London og Zürich de dyreste byene i Europa. New York kommer som nummer ti på listen, mens ingen byer i Canada er blant de øverste 100. Når det gjelder de billigste byene, står byen Asunción i Paraguay øverst på listen.

Språk forsvinner

«Antall ’levende’ språk i verden reduseres raskere enn jordens dyreliv,» viser en undersøkelse som London-avisen The Independent skrev om. Språkforskere anslår at det verden over snakkes 6809 språk, og 90 prosent av dem snakkes av færre enn 100 000 mennesker. Det er 357 språk som snakkes av færre enn 50, mens det er 46 språk der det bare er én som har det som sitt morsmål. Femtito av de 176 språkene til stammene i Nord-Amerika og 31 av de 235 språkene til aboriginene i Australia er forsvunnet på grunn av kolonisering. Professor Bill Sutherland, ved universitetet i East Anglia i Storbritannia, sa at når man sammenlignet faren for at språk kan forsvinne, på samme måte som faren for at dyr kan bli utryddet, ville en vesentlig høyere andel språk bli klassifisert som «direkte truet» eller «sårbare». Han legger til: «Det er en kjent sak at fugler og pattedyr er truet, men det viser seg faktisk at språk er enda mer truet.»

Årsaken til vanlig forkjølelse

«Ikke bli kald, for da blir du forkjølet,» sier mange. Men «i over 100 år har forskere brukt usedvanlig mye tid og energi på å finne ut om dette er sant,» melder The New York Times. «Til tross for deres anstrengelser fortsetter sammenhengen mellom forkjølelse og været å anspore til mer forskning.» Det begynte med Louis Pasteur i 1878, og siden er det blitt utført tusenvis av eksperimenter for å fastslå hvilken sammenheng det er, hvis det er noen, mellom nedkjøling av kroppen og forkjølelse. Ikke overraskende er forskerne fortsatt ikke sikker på hva svaret er. Professor emeritus Jack Gwaltney jr., en av verdens ledende eksperter på vanlig forkjølelse, mener at det heller er luftfuktigheten enn temperaturen som gjør at en blir forkjølet. Konklusjonen er at «vanlig forkjølelse ikke er én enkelt sykdom, men en sammensetning av mange like sykdommer som regelmessig og på måter som man fortsatt ikke forstår, dukker opp igjen som en reaksjon på været,» stod det i The New York Times.

Psykiske problemer på arbeidsplassen

Årsakene til at folk er borte fra jobben, har forandret seg drastisk fra fysiske til psykiske plager, ifølge den kanadiske avisen The Globe and Mail. Over 180 kanadiske bedrifter deltok i en undersøkelse av hvordan de håndterer sykefravær på arbeidsplassen. Resultatene viste at «79 prosent oppgav psykiske lidelser som den fremste årsaken til korttidssykemeldinger, og 73 prosent sa at slike lidelser var den fremste årsaken til langtidssykemeldinger». Noen av de årsakene som ble nevnt til økt stress på arbeidsplassen og mer angst og depresjoner, var tyngre arbeidsbyrder, en eldre arbeidsstyrke som synes det er vanskelig å følge med, og moderne teknologi som gjør at de ansatte hele tiden er tilgjengelige og dermed har en «arbeidsdag som aldri tar slutt». Ifølge dr.philos. Richard Earle ved Torontos kanadiske institutt for stress kan bedriftene yte hjelp «ved å lære lederne hvordan de skal kjenne igjen og håndtere psykiske lidelser, og ved å ha hjelpeprogrammer i bedriften og yte andre tjenester».