En seiglivet kjempe

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I NAMIBIA

LUFTEN er frisk og klar her i Namibørkenen i den sørvestlige delen av Afrika. Det er en skyfri dag. Samtidig med at solen stiger, gjør temperaturen det samme. Dette er en verden av sanddyner og forblåste grussletter. Vi ser oss forundret omkring. Hva er det for en haug med grønne blad der borte? Da vi undersøker saken nærmere, viser det seg at vi har snublet over en av verdens merkeligste planter — Welwitschia mirabilis. Det andre ordet i det vitenskapelige navnet er latinsk for «forunderlig», eller «merkelig».

Viltvoksende Welwitschia finner man bare i ørkenområder i Angola og Namibia. Denne planten skiller seg så mye ut fra alle andre planter at forskere klassifiserer den som en egen familie og slekt, med bare én art. «Av de omkring 375 000 kjente planteartene har ingen andre planter klart å skape så stor botanisk interesse som Welwitschia; heller ikke har noen annen plante i samme grad utfordret menneskets hang til å ville klassifisere,» skriver Chris Bornman i sin bok Welwitschia—Paradox of a Parched Paradise.

Planten kan se ut som en trestubbe omgitt av en mengde blad, men den har i virkeligheten bare to blad, som blir fliset opp av ørkenvinden. Det navnet den har fått på afrikaans, tweeblaarkanniedood, betyr bokstavelig «to-blad-kan-ikke-dø». Og dette navnet er virkelig treffende! I dette området kan dagtemperaturen noen ganger komme helt opp i 40 °C, mens nettene kan være svært kalde, for her er det ingen trær til å skjerme for de voldsomme ørkenvindene. Welwitschia er ikke som de fleste andre planter, som er helt avhengige av at røttene deres tar opp vann fra jorden. I Namibia faller det gjennomsnittlig mindre enn 25 millimeter nedbør i året, og noen ganger kan det gå flere år uten at det regner i det hele tatt! Selv under slike forhold fortsetter denne planten å vokse, og bladene forblir grønne. Forskere har lenge lurt på hvordan dette er mulig. Det ser ut til at svaret ligger i bladenes evne til å ta opp dugg fra morgentåken, som regelmessig kommer inn over ørkenen med vind fra kysten.

Denne planten feller ikke bladene sine; det er de to opprinnelige bladene som fortsetter å vokse så lenge planten lever. Ett slikt blad viste seg å være omkring ni meter langt da det ble strakt ut! Forestill deg hvor svær planten ville bli hvis tuppene på bladene ikke visnet og ble slitt av! «I løpet av en levetid på 1500 år kunne en Welwitschia få blad på opptil 225 meter,» sies det i det vitenskapelige tidsskriftet Veld & Flora. Men kan den virkelig leve så lenge? Disse plantene «vokser sakte og kan gjerne bli mellom 1000 og 2000 år gamle,» ifølge The World Book Multimedia Encyclopedia.

Ja, denne planten er både forunderlig og seiglivet! Hva er forklaringen på at denne unike planten lever så lenge under slike barske forhold i ørkenen? I siste instans må vi takke den allvise Konstruktør og Skaper, Jehova Gud, som er den som har skapt «planter til menneskenes tjeneste». — Salme 104: 14.