De unnslapp en flom!

Av en Våkn opp!skribent i SVEITS

I OKTOBER i år 2000 kom det meldinger om flom fra ulike deler av verden. Store mengder regn hadde gjort fjellsidene gjennombløte og forårsaket jordskred som førte med seg all slags masse — og til og med hele trær!

Det var en slik katastrofe som inntraff i kantonen Valais, i den sørlige delen av Sveits. Elven Rhône deler dette området på langs der den renner vestover fra Rhône-breen i den sentrale delen av Alpene til Genèvesjøen — en strekning på omkring 17 mil. De tallrike bekkene i forskjellige størrelser som renner ned fra fjellene på hver side av Rhône, leder overflatevann ut i elven. Vanligvis fungerer denne dreneringen greit. Men når det faller store mengder nedbør over hele området, får det ofte katastrofale følger.

Dette viste seg å holde stikk i Gondo, som ligger på grensen mot Italia. Denne fjellandsbyen med 150 innbyggere ble rammet av et leir- og steinskred, som ødela en stor del av landsbyen. Snart ble også andre deler av Valais oversvømt på grunn av det kraftige regnværet. Veier og jernbanelinjer ble sperret, og hus begynte å bli fylt med slam og steiner. Noen steder hopet slammet seg opp i dynger som var opptil fire meter høye. En kvinne så på da et leirskred som var over 30 meter høyt, førte med seg kampesteiner og trær som fortsatt stod oppreist, rett mot Mörel, landsbyen hennes!

Et ektepar som heter Markus og Tabitha, bodde i Mörel da katastrofen inntraff. «Vi våknet da klokken var litt over seks, av et dumpt drønn og en rystelse,» forteller Markus. «Jeg gikk ut med en lommelykt for å undersøke hva som hadde skjedd, og ble rystet over det synet som møtte meg. Hus og broer var blitt skadet av steinmasser, og en bil var blitt slengt mot et nabohus. Lenger nede var et ektepar i nabolaget blitt sperret inne i huset sitt. Jeg hjalp dem ut gjennom et vindu. Da jeg kom hjem igjen, rakk Tabitha og jeg så vidt å samle sammen noen få eiendeler.»

Markus og Tabitha er Jehovas vitner, og de søkte tilflukt hos trosfeller som bodde utenfor faresonen. «Selv om vi unnslapp, slet Tabitha med ettervirkningene av sjokket i flere dager,» sier Markus. Hva hjalp henne til å takle denne traumatiske opplevelsen? «Samværet med og støtten fra trosfellene våre,» svarer Tabitha og legger til: «Det gjorde også den omsorgen som mange av naboene våre viste oss.»

Det Tabitha og Markus opplevde, fikk dem til å tenke på Ordspråkene 18: 24, hvor det står at «det finnes en venn som henger fastere ved enn en bror». Slike venner viser seg virkelig å være dyrebare når det inntreffer katastrofer!

[Kart på side 20]

(Se den trykte publikasjonen)

Katastrofeområder

Gondo

[Bilde på side 20]

Markus og Tabitha

[Bilderettigheter på side 20]

Mise à disposition par www.crealp.ch