Du kan bekjempe pessimisme

HVORDAN ser du på det å bli utsatt for motgang? Mange eksperter mener nå at ditt svar på det spørsmålet forteller mye om hvorvidt du er optimistisk eller pessimistisk. Vi blir alle utsatt for en rekke påkjenninger i livet, og noen av oss blir det i større grad enn andre. Men hvorfor er det slik at noen tydeligvis kommer til hektene igjen etter påkjenningene, rede til å ta fatt på nytt, mens andre gir opp etter relativt små vanskeligheter?

La oss ta et eksempel. Tenk deg at du ser deg om etter en jobb. Du møter opp til et jobbintervju, men du får ikke jobben. Hva føler du etterpå? Det kan være at du tar det svært personlig og betrakter det som et vedvarende problem. Kanskje du sier til deg selv: «Ingen vil ansette en som meg. Jeg får aldri jobb.» Eller enda verre, kanskje du lar dette ene nederlaget påvirke ditt syn på alle andre sider ved livet, slik at du tenker: «Jeg er totalt mislykket. Ingen har bruk for meg.» Slike tanker er typiske for en pessimist.

Bekjemp pessimisme

Hvordan kan du bekjempe slike pessimistiske tanker? Det er viktig at du først innser at dette er negative tanker. Så må du bekjempe dem ved å prøve å finne fornuftige, alternative forklaringer på hvorfor du ikke fikk jobben. Var det virkelig fordi arbeidsgiveren ikke ville ansette deg? Eller kan det være at han var ute etter en person med andre kvalifikasjoner?

Hvis du konsentrerer deg om konkrete fakta, vil det vise seg om de pessimistiske tankene skyldes at du overreagerer. Er det at du blir avvist i én situasjon, ensbetydende med at du er totalt mislykket? Er det virkelig ikke andre situasjoner i livet — for eksempel i forbindelse med åndelige aktiviteter eller forholdet til familie og venner — som du mestrer bra? Lær deg å avvise dystre tanker om hvordan det kommer til å gå med deg i framtiden. Kan du egentlig vite at du aldri kommer til å få en jobb? Men det er mer du kan gjøre for å bekjempe negativ tenkning.

Positiv, målbevisst tenkning

I de senere år har forskere kommet fram til en interessant, om enn snever, definisjon  av håp. De sier at håp innebærer troen på at en vil nå sine mål. Som den neste artikkelen viser, omfatter håp mye mer, men forskernes definisjon kan likevel være nyttig på mange måter. Å fokusere på denne siden ved vårt eget håp kan hjelpe oss til å utvikle en mer positiv, målbevisst tenkning.

For at vi skal kunne tro at vi kan nå våre framtidige mål, må vi skaffe oss en viss erfaring når det gjelder å sette oss mål og nå dem. Hvis du ikke synes at du har fått det til, kan det lønne seg å tenke alvorlig over de målene du setter deg. Har du egentlig satt deg noen mål? Det er lett å bli opphengt i livets kjas og mas uten å tenke på hva vi egentlig ønsker å få ut av livet, hva som betyr mest for oss. Dette praktiske prinsippet om å fokusere på det som er viktigst, finner vi godt uttrykt i noe som har stått i Bibelen i omkring 2000 år: «[Forviss] dere om de viktigere ting.» — Filipperne 1: 10.

Når vi har funnet ut hva som er viktigst, er det lettere å sette seg forskjellige hovedmål, for eksempel i åndelig henseende, i familien og i arbeidslivet. Men det er viktig at vi unngår å sette oss for mange mål til å begynne med, og at vi setter oss mål som vi vet at vi med letthet kan nå. Hvis vi setter oss mål som er altfor vanskelige å nå, kan det ta motet fra oss og få oss til å gi opp. Det er derfor ofte best å dele større, langsiktige mål opp i mindre, kortsiktige mål.

«Man kan hva man vil.» Slik lyder et gammelt ordtak, og det ser ut til å være en viss sannhet i det. Når vi først har satt oss viktige mål, må vi ha et ønske om og være besluttet på å nå dem. Vi kan styrke vår besluttsomhet både ved å tenke over verdien av våre mål og hvilken belønning vi vil få når vi når dem. Det vil naturligvis oppstå hindringer, men vi må se på dem som utfordringer og ikke tenke at de er uoverstigelige og gjør det umulig for oss å nå målene.

Men vi må også tenke på hvordan vi rent praktisk kan nå våre mål. Forfatteren C.R. Snyder, som har foretatt en omfattende undersøkelse av verdien av håp, foreslår at en tenker ut flere måter å nå et bestemt mål på. Når en ikke når fram på én måte, kan en bruke en annen eller en tredje måte, og så videre.

Snyder anbefaler også at en lærer når en skal bytte ut ett mål med et annet. Hvis det blir helt umulig for en å nå et bestemt mål, vil det å gremme seg over dette bare gjøre en nedslått. Hvis en på den annen side erstatter det med et mer realistisk mål, får en noe annet å håpe på.

Bibelen inneholder et eksempel som belyser akkurat dette. Kong David hadde som mål å bygge et tempel for sin Gud, Jehova. Men Gud sa til David at det var hans sønn Salomo som skulle få det privilegiet. Istedenfor å surmule eller å forsøke å stå på sitt til tross for denne skuffende utviklingen satte David seg andre mål. Han brukte kreftene sine på å skaffe kapital og byggematerialer som hans sønn ville trenge for å fullføre prosjektet. — 1. Kongebok 8: 17—19; 1. Krønikebok 29: 3—7.

Selv om vi personlig klarer å bringe mer håp inn i tilværelsen ved å bekjempe pessimisme og begynne å tenke positivt og målbevisst, kan det fortsatt være noe vi mangler når det gjelder håp. Hvordan det? Jo, årsakene til mye av den håpløshet vi møter i denne verden, ligger utenfor vår kontroll. Hvordan kan vi i betraktning av menneskenes overveldende problemer — fattigdom, krig, urettferdighet, stadig overhengende trusler om sykdom og død — bevare et optimistisk syn på framtiden?

[Bilde på side 7]

Hvis du ikke får en jobb som du har ønsket deg, tenker du da at du aldri vil få noen jobb?

[Bilde på side 8]

Kong David forandret på mål han hadde satt seg