Hvordan stimulere lysten til å lære

«Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» — ORDSPRÅKENE 22: 6. *

HAR du noen gang forsøkt å få barn til å sove samtidig med at det har vært noe interessant som har pågått? Selv om de er trette og grinete, kjemper de for å holde seg våkne for å få være med. Deres «behov for å forstå verden og for å lære å mestre ting er like dyptfølt og sterkt som det behovet de har for mat, hvile og søvn. Noen ganger kan det til og med være sterkere,» skriver forfatteren John Holt.

Men det er en utfordring å få barna til å beholde lysten til å lære livet igjennom og selvsagt også gjennom skoleårene. Det finnes riktignok ikke noen sikker oppskrift som gjør at man vil lykkes, men det finnes mange velprøvde metoder som foreldre, lærere og barn kan gjøre bruk av. Noe som imidlertid er viktigere enn hva slags metode man bruker, er kjærlighet.

Kjærligheten får fram det beste i oss

Barn trenger virkelig at foreldrene viser dem kjærlighet. Det gjør at de føler seg trygge, noe som igjen får dem til å ønske å kommunisere i større grad og til å stille spørsmål og utforske.  Kjærlighet får foreldre til å snakke med barna sine regelmessig og til å være interessert i skolegangen deres. I en bok som handler om hvordan man kan stimulere barns lærelyst (Eager to Learn—Helping Children Become Motivated and Love Learning), står det at forskning tyder på at «foreldrene ser ut til å være de som har størst innvirkning på et barns motivasjon for å lære». Virkningen av denne innflytelsen blir forsterket når foreldrene samarbeider med lærerne. «Det som framfor noe annet kan fornye et barns motivasjon for å lære, er det at foreldre og lærere samarbeider,» heter det i den samme boken.

Foreldrene påvirker også barnas evne til å lære. I en langvarig undersøkelse av 43 familier, som ble referert i boken Inside the Brain, «fant [forskere] ut at barn som det ble snakket mye med [i løpet av de tre første leveårene], hadde merkbart høyere IQ enn barn som hadde foreldre som ikke snakket noe særlig med dem». Boken legger til at «foreldre som snakker mye med barna sine, er tilbøyelige til å rose barnas prestasjoner, til å svare på spørsmålene deres, til heller å gi veiledning enn ordrer og til å bruke mange forskjellige ord i en rekke ulike kombinasjoner». Hvis du har barn, kommuniserer du da regelmessig med dem på en meningsfylt måte?

Kjærligheten får en til å være vennlig og forståelsesfull

Barn er ulike når det gjelder evner og anlegg. Foreldre vil selvsagt ikke la disse ulikhetene påvirke den kjærlighet de viser sine barn. I dagens verden er det imidlertid slik at folk ofte blir vurdert etter hvilke evner de har, og dette er noe som ifølge boken Thinking and Learning Skills kan få noen barn «til å se på konkurransepregede prestasjoner som et mål for deres egenverd». I tillegg til at dette «altfor lett [får disse barna] til å føle seg mislykkede», kan en slik oppfatning føre til at de føler unødig bekymring og stress. Ifølge tidsskriftet India Today anses bekymring på grunn av akademisk press og manglende støtte fra familien for å være en av  de viktigste årsakene til at antall selvmord blant tenåringer i India har økt til det tredobbelte i løpet av de siste 25 årene.

Det å bli stemplet som «dum» eller «evneveik» kan også føre til følelsesmessig skade for et barn. Slike hjerteløse bemerkninger vil hindre læring istedenfor å fremme det. Foreldre bør alltid vise sine barn kjærlighet og godhet og bygge opp under deres naturlige ønske om å lære — og la dem gjøre det i sitt eget tempo uten å måtte være redd for å bli ydmyket. (1. Korinter 13: 4) Hvis et barn har lærevansker, vil kjærlige foreldre forsøke å hjelpe det og aldri gi barnet følelsen av å være dum eller ikke noe verd. Det er sant at det kan kreve tålmodighet og finfølelse, men det er anstrengelsene vel verdt. Hvordan framelskes en slik kjærlighet? Et viktig første skritt er å ha et åndelig syn på det hele.

Et åndelig syn gir likevekt

Det er mange grunner til at åndelighet som er basert på Bibelens lære, er noe spesielt verdifullt. Én grunn er at det hjelper oss til å se skolegang i det rette perspektiv: Det er viktig, men ikke det aller viktigste. Matematikk kan for eksempel anvendes på mange praktiske måter, men det kan ikke gjøre en person moralsk og prinsippfast.

Bibelen oppmuntrer oss også til å være likevektige med hensyn til hvor mye tid vi bruker på utdanning, når den sier: «På framstillingen av mange bøker er det ingen ende, og det å hengi seg mye til dem er trettende for kjødet.» (Forkynneren 12: 12) Det er sant at barn trenger en god grunnutdanning, men den bør ikke oppta all tiden deres. De trenger også tid til andre sunne aktiviteter, spesielt til slike som har med deres åndelighet å gjøre, og som lærer opp det indre menneske.

En annen side ved åndelighet som er basert på Bibelens lære, er beskjedenhet. (Mika 6: 8) Beskjedne mennesker innser sine begrensninger og unngår å bli offer for den voldsomme ærgjerrigheten og den hensynsløse konkurransen som preger mange utdanningsinstitusjoner. Disse skadelige trekkene «kan sammen føre til depresjon,» heter det i tidsskriftet India Today. Om vi er unge eller gamle, vil vi ha det mye bedre når vi retter oss etter dette rådet som vi finner i Bibelen: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» «Men la hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen.» — Galaterne 5: 26; 6: 4.

Hvordan kan foreldre anvende dette når det gjelder barnas skolegang? Én måte kan være å oppmuntre hvert av barna til å sette seg personlige mål og til å sammenligne seg med seg selv. Hvis sønnen din for eksempel nylig har hatt en prøve i matematikk eller rettskrivning, kan du få ham til å sammenligne resultatene av den med hvordan det gikk på en prøve han har hatt tidligere. Så kan du gi ros eller oppmuntring ut fra det. På denne måten kan du hjelpe ham til å sette seg oppnåelige mål, til å se at han gjør framskritt, og til å jobbe med det han eventuelt er svak i, uten å sammenligne ham med andre.

Nå til dags er det imidlertid noen ungdommer med gode evner som foretrekker å ikke gjøre det så bra på skolen, fordi de er redd for å bli latterliggjort. Noen unge synes at det rett og slett ikke er «kult» å være skoleflink. Kan en åndelig tankegang være til hjelp når det gjelder dette? Ja, i høy grad! Tenk over det som står i Kolosserne 3: 23: «Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Norsk Bibel) Er ikke et ønske om å glede Gud det beste motivet vi kan ha for å arbeide hardt? Et slikt syn kan gi en styrke til å stå imot skadelig gruppepress.

Lær barna å bli glad i å lese

Det å lese og skrive er grunnleggende i en god opplæring — både når det gjelder vanlig utdanning og åndelig opplæring. Foreldre kan fremme kjærligheten til det skrevne ord ved å lese for barna fra de er spedbarn. En som heter Daphne, og som arbeider som korrekturleser, er glad for at foreldrene hennes leste regelmessig for henne da hun var barn. «De lærte meg å bli glad i det skrevne ord,» forteller hun. «Det førte til at jeg kunne lese før jeg begynte på skolen. Foreldrene mine lærte meg også å foreta undersøkelser, slik at jeg kunne finne svar på spørsmålene mine. Denne opplæringen har vært av uvurderlig verdi for meg helt fram til nå.»

På den annen side advarer Holt, som er sitert tidligere i denne artikkelserien, mot å tro at det å lese for barn er «som en slags vidundermedisin». Han tilføyer: «Hvis ikke både foreldre  og barn synes det er gøy å lese, vil det gjøre mer skade enn gagn. . . . Selv de barna som liker at man leser høyt for dem . . . liker det ikke hvis ikke foreldrene liker det.» Holt foreslår derfor at foreldre velger ut bøker som de selv også liker, samtidig som de husker på at barna kanskje kommer til å ønske å få lest disse bøkene om og om igjen! To bøker som tusenvis av foreldre verden over liker å lese for sine små, er Hør på den store Lærer og Min bok med fortellinger fra Bibelen, som begge er utgitt av Jehovas vitner. Disse bøkene, som er skrevet spesielt med tanke på barn, har mange illustrasjoner, stimulerer tenkeevnen og lærer barna sunne prinsipper.

Timoteus, som var en kristen i det første århundre, var så heldig at han hadde en mor og en bestemor som var sterkt opptatt av å gi ham opplæring, spesielt åndelig opplæring. (2. Timoteus 1: 5; 3: 15) Timoteus vokste opp til å bli ualminnelig ansvarsbevisst og pålitelig — og dette er egenskaper som vanlig skolegang alene ikke kan frambringe. (Filipperne 2: 19, 20; 1. Timoteus 4: 12—15) I dag er det i menigheter av Jehovas vitner verden over mange flotte unge «timoteuser», gutter og jenter, takket være kjærlige, åndeligsinnete foreldre.

Undervis på en begeistret måte!

Hvis en lærer ønsker å få andre til å bli glad i å lære, «kan man bruke ett ord for å oppsummere hva som må til — entusiasme,» heter det i den tidligere nevnte boken om hvordan man kan stimulere barns lærelyst. «Ved sitt blotte nærvær viser entusiastiske lærere elevene at de bryr seg om det som de underviser i, og denne begeistringen gir dem en vital utstråling.»

Men det er jo ikke slik at alle foreldre og lærere sprudler over av begeistring. Elever gjør derfor klokt i å forsøke  å motivere seg selv og ta ansvar for egen læring. Den ovennevnte boken sier at når det kommer til stykket, «er det jo ikke noen som kommer til å sitte ved siden av barna våre så lenge de lever, og hjelpe dem med å studere, utføre et godt arbeid, tenke og gjøre seg de ekstra anstrengelsene som må til for at de skal utvikle sine evner fullt ut».

Også her kan vi se at det ikke først og fremst er skolen som blir satt i fokus, men hjemmet og de verdiene barna lærer der. Dere foreldre, er dere entusiastiske når det gjelder læring? Er det et sunt læringsmiljø i hjemmet deres, et som legger vekt på åndelige verdier? (Efeserne 6: 4) Husk på at både deres eksempel og den undervisning dere gir, kommer til å øve innflytelse på barna lenge etter at de er ferdig med skolen og har flyttet hjemmefra. — Se rammen «Familier som lykkes med læringen» på side 7.

Vi lærer på ulike måter

Det finnes ikke to personer som tenker på nøyaktig samme måte; alle har sin egen måte å lære på. Noe som fungerer bra for én person, vil kanskje ikke være like bra for en annen. Dr. Mel Levine sier i sin bok A Mind at a Time: «Hvis man behandler alle barn på samme måte, behandler man dem urettferdig. Ulike barn har ulike læringsbehov; de har rett til å få sine behov ivaretatt.»

 Det er for eksempel noen mennesker som lettere forstår og husker tanker når de ser bilder eller figurer. Andre foretrekker det skrevne eller det talte ord — eller kanskje aller helst en kombinasjon av begge deler. «Den beste måten å huske noe på er å endre informasjonen, å omdanne den på en eller annen måte,» sier Levine. «Hvis den er visuell, kan du gjøre den verbal, og hvis den er verbal, kan du uttrykke den gjennom en figur eller et bilde.» Denne framgangsmåten vil gjøre studium både mer givende og morsommere.

Det kan selvfølgelig være at du må prøve deg fram for å finne ut hvilken metode som passer best for deg. En kristen heltidsforkynner som heter Hans, ledet et bibelstudium med George, en eldre mann som bare hadde fått den aller mest grunnleggende skolegang. For George var det vanskelig å få tak i poengene og å huske dem. Derfor forsøkte Hans å illustrere hovedpunkter ved å tegne noen enkle bilder på en tegneblokk. «Det ble et vendepunkt for George,» sa Hans. «Han begynte faktisk å forstå og huske tanker så godt at han selv ble forbauset! Da jeg først hadde funnet ut av hvordan han tenkte, forstod jeg at han var mye skarpere enn jeg først hadde antatt. Snart fikk han større selvtillit, og han begynte å se fram til studiene våre som aldri før.»

Du blir aldri for gammel til å lære

«Hva hjernen er i stand til, avhenger av om den blir brukt eller ikke,» sies det i boken Inside the Brain. «Hjernen er virkelig en maskin som hvis den ikke øves, sløves, og den er oppsatt på å lære nye ferdigheter.» Den samme boken sier også: «Vi vet at mosjon holder folk sunne og sterke høyt opp i 70- og 80-årene, og forskere har nå påvist at hjernetrim kan gjøre det samme for en aldrende hjerne. Man har lenge antatt at det å eldes var som å rase utfor en bakke som ugjenkallelig førte til en mentalt omtåket tilstand. Men nyere forskning viser at [dette] ikke var stort annet enn en selvoppfyllende profeti, noe som vanligvis blir resultatet av at man ikke bruker hjernen. Det er heller ikke slik at man mister et enormt antall hjerneceller hver dag etter hvert som man blir eldre, slik man en gang trodde.» Hvis hjernefunksjonen går alvorlig tilbake, er det vanligvis et tegn på sykdom, for eksempel på hjerte- og karsykdommer.

 Det kan selvfølgelig skje at den mentale yteevnen går noe tilbake hos en som er kommet høyt opp i årene, men denne tilbakegangen er ikke nødvendigvis så omfattende. Forskere sier at en aktiv hjerne kan stå imot svekkelse — særlig om man også har gode vaner når det gjelder fysisk trening. «Jo mer du engasjerer deg i læringsaktiviteter, desto mer utvikler din læreevne seg. De som fortsetter å lære, lærer lettere,» sies det i boken Elderlearning—New Frontier in an Aging Society.

Det samme kom fram av en australsk undersøkelse som gikk over 20 år, og som omfattet personer i alderen fra 60 til 98 år. Mange av deltakerne i undersøkelsen scoret bare omkring én prosent færre poeng på intelligenstester for hvert år som gikk. Ifølge rapporten fra denne undersøkelsen var det imidlertid «noen, deriblant noen i 90-årene, som ikke hadde noen tilbakegang i det hele tatt. Et flertall av disse var personer som hadde vært med på systematiske læringsforsøk, som innbefattet det å lære seg et fremmedspråk og/eller å lære å spille et musikkinstrument».

George, som er omtalt tidligere i artikkelen, var i 70-årene da han begynte å studere Guds Ord. Virginia, som er i 80-årene, og hennes nå avdøde ektemann, Robert, begynte også å studere Bibelen da de var høyt oppe i årene. Virginia forteller: «Selv om Robert var blind, hadde han korte taler ut fra Bibelen i Rikets sal ved hjelp av disposisjoner som han hadde lært seg utenat. Jeg for min del hadde aldri vært glad i å lese, men nå er jeg det. I dag tidlig leste jeg faktisk et helt nummer av Våkn opp!»

George, Robert og Virginia er bare tre eksempler på de mange eldre som ikke passer inn i de stereotype oppfatningene, og som gjør god bruk av sin tenkeevne. Forskning viser at 70—80 år med læring er for hjernen som et fingerbøl med vann i en stor vanntønne — det merkes nesten ikke engang. Hvorfor har hjernen en slik enorm kapasitet?

[Fotnote]

[Ramme/bilde på sidene 4 og 5]

Internett og TV — nyttig eller skadelig?

«Bruken av Internett har både positive og negative sider,» sies det i boken A Mind at a Time. Det å lære seg å finne informasjon kan være svært nyttig, men boken sier at det er noen elever som bare «laster ned informasjon uten at de egentlig forstår den eller setter den i sammenheng med det de vet fra før. Det er derfor fare for at denne framgangsmåten kan føre til en ny type passiv læring eller kanskje til og med kan bli en måte å lære seg å plagiere på».

Forskere sier at hvis vi bruker altfor mye tid til å se på TV, kan det komme til å hemme vår evne til å løse problemer og svekke våre lytteferdigheter og vår fantasi, samtidig som det ikke gjør noe for å bygge opp vår karakter. «Fjernsynsapparater burde i likhet med sigaretter bli utstyrt med en advarsel om den fare de utgjør for folks ve og vel,» bemerker boken Eager to Learn—Helping Children Become Motivated and Love Learning.

En annen kilde sier at barn har aller størst behov for «å være omgitt av språk (gjennom lesning og samtale) og for å få kjærlighet og massevis av varme klemmer».

 [Ramme/bilder på side 7]

Familier som lykkes med læringen

De punktene som er listet opp nedenfor, kan hjelpe familien din til å lykkes med læringen:

▪ Å fortelle barna ofte og på en kjærlig måte at man har høye, men likevel rimelige forventninger til dem

▪ Å se det slik at hardt arbeid må til for å lykkes

▪ Å ha en aktiv, ikke stillesittende livsstil

▪ Å la barna bruke mange timer hver uke på læring i hjemmet og på gjøremål som omfatter lekser, lesning for hyggens skyld, hobbyer, familieprosjekter og opplæring i husarbeid og plikter

▪ Å betrakte familien som et gjensidig støtteapparat og som en problemløsningsenhet

▪ Å ha husregler som er lette å forstå, og som konsekvent overholdes

▪ Å ha hyppig kontakt med lærere

▪ Å legge vekt på den åndelige utviklingen

[Bilde]

Dere foreldre, lærer dere barna deres å bli glad i å lese?

[Rettigheter]

Basert på boken Eager to Learn—Helping Children Become Motivated and Love Learning.

[Ramme/bilder på sidene 8 og 9]

Hvordan man kan lære lettere og på en morsommere måte

Vær interessert Hvis du er oppslukt av det du skal lære, blir det lettere å lære. «Forskere har tydelig vist at når barn forsøker å sette seg inn i noe fordi de liker det, er læringen deres dypere, mer nyansert og mer varig. Da er de også mer utholdende, mer kreative og mer ivrige etter å utføre utfordrende arbeidsoppgaver.» — Boken Motivated Minds—Raising Children to Love Learning.

Se nytten Forfatteren og pedagogen Richard L. Weaver II skriver: «Når det er en direkte sammenheng mellom det du lærer i klasserommet, og det du erfarer i praksis, er det som om en elektrisk gnist tenner forståelsens lyspære.»

Forsøk å forstå Når noen forsøker å forstå noe, stimulerer de både tenkeevnen og hukommelsen. Pugging har sin plass, men det kan ikke erstatte forståelse. «Med alt du skaffer deg, skaff deg forstand. Sett den høyt, og den vil opphøye deg,» sies det ifølge Ordspråkene 4: 7, 8.

Konsentrer deg «Konsentrasjon er vesentlig for all læring,» sies det i boken Teaching Your Child Concentration. «[Konsentrasjon] er så viktig at det er blitt omtalt som en grunnleggende forutsetning for intelligens og til og med er blitt likestilt med selve intelligensen.» Man kan lære å konsentrere seg. En nøkkel er å begynne med korte studieøkter og så gradvis øke lengden av dem.

Omformuler informasjonen «De beste elevene er de som er flinkest til å gjengi innholdet i det de holder på å lære, ved å bruke andre ord,» sier dr. Mel Levine i sin bok A Mind at a Time. Ved å gjøre dette bryter man informasjon ned i mindre og mer overkommelige enheter som er lettere å huske. De som er flinke til å gjøre notater, utnytter dette prinsippet ved at de ikke skriver ned ordrett det som blir sagt.

Assosier I The Brain Book sammenligner Peter Russell minner med knagger som henger på tidligere minner. Kort sagt husker du bedre når du assosierer nye ting med det du allerede vet. Jo flere assosiasjoner, desto bedre husk.

Se det for deg Levende bilder varer. Hvis det er mulig, bør du derfor forsøke å se for deg det du vil huske. Eksperter på hukommelse bruker denne teknikken som en hjelp til å huske og lager seg gjerne merkverdige eller humoristiske bilder i sinnet.

Repeter I løpet av 24 timer kan man glemme opptil 80 prosent av det man har lest. Ved kort å repetere rett etter en studieøkt, så igjen dagen etter, uken etter, en måned senere og så seks måneder senere kan man forbedre hukommelsen i stor grad; man kan klare å huske nesten 100 prosent av det man har lest.

[Bilder på side 8]

Foreldre og lærere bør samarbeide om å hjelpe barna med å lære

[Bilder på side 10]

Man kan lære uansett hvor gammel man er