Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Fraværende fedre — et økende problem

Fraværende fedre — et økende problem

Fraværende fedre — et økende problem

STADIG flere fedre forlater familien sin. I slutten av 1990-årene skrev avisen USA Today at USA er på «verdenstoppen når det gjelder antall familier uten fedre». Men problemet med fraværende fedre er verdensomfattende.

En folketelling som ble foretatt i Brasil i 2000, viste at kvinner der i landet er alene om ansvaret i 11,2 millioner av i alt 44,7 millioner familier. I Nicaragua bodde 25 prosent av alle barn sammen med bare moren. I Costa Rica økte tallet på barn som ikke ble anerkjent av sin egen far, fra 21,1 prosent til 30,4 prosent i 1990-årene.

Statistikken fra disse tre landene er bare noen få eksempler på den tendensen som gjør seg gjeldende verden over. Tenk over en annen side ved problemet med fraværende fedre.

Til stede, men ikke tilgjengelig

Se rammen «Pappa, når kommer du igjen?» Nao, som nå er 23 år, forteller: «Før jeg begynte på barneskolen, så jeg sjelden noe til far. En gang da han skulle dra hjemmefra, sa jeg bønnfallende: ’Du kommer vel tilbake?’»

Det er slike familieforhold som det Nao og faren hennes hadde, som fikk den polske skribenten Piotr Szczukiewicz til å si: «Det later til at faren er en viktig, men fraværende faktor i familien.» Riktignok er det mange fedre som bor sammen med familien sin og sørger for den økonomisk sett. Men som det franske bladet Capital uttrykker det, er det «altfor mange fedre som nøyer seg med å skaffe familien mat, og som ikke er med på å oppdra barna».

Ofte er det slik at faren er til stede, at han er en del av familien, men at han ikke er engasjert i barnas liv. Han er mer opptatt av andre ting. «Selv om [faren] er fysisk til stede,» skriver det franske bladet Famille chrétienne, «kan han være fraværende i psykologisk forstand.» Hvorfor er det så mange fedre i dag som i mental og følelsesmessig forstand ikke er sammen med familien sin?

Som det ovennevnte bladet forklarer, er en grunnleggende årsak til det at faren «ikke forstår hva rollen som far og ektemann innebærer». Mange fedre mener at det er nok å komme hjem med en anstendig lønn for å være en god far. Som den polske skribenten Józef Augustyn uttrykte det, er det «mange fedre som mener at de er en god far fordi de skaffer penger til familien». Men å forsørge familien er bare en del av det ansvaret som påhviler en far.

Barn dømmer ikke sin far etter hvor mye han tjener, eller hvor mye de gavene som han kanskje gir dem, er verd i kroner og øre. Nei, det barn først og fremst vil ha — mye mer enn materielle gaver — er farens kjærlighet, tid og oppmerksomhet. Det er det som virkelig betyr noe for dem.

Nødvendig med en revurdering

Ifølge en rapport fra et utdanningsråd i Japan «bør fedre revurdere sin livsstil, hvor jobben i altfor høy grad blir satt i fokus». Spørsmålet er: Er fedre villige til å foreta forandringer for barnas skyld? Den tyske avisen Gießener Allgemeine skrev at de fleste av de fedrene som ble intervjuet i en undersøkelse, sa at de ikke ville sette barna foran karrieren.

Barn kan bli dypt såret når faren tilsynelatende ikke bryr seg om dem. Lidia, en polsk jente som nå er 21 år gammel, husker godt hvordan faren hennes var da hun var liten. Hun forteller: «Han snakket aldri med oss. Vi levde i to forskjellige verdener. Han visste ikke at jeg brukte fritiden til å gå på diskoteker.» Og Macarena, en 21-åring i Spania, forteller at da hun var barn, «drog faren hennes av gårde i helgene sammen med vennene sine for å more seg, og flere ganger var han borte i dagevis».

Prioriter riktig

Mange fedre er kanskje oppmerksom på at de ikke bruker nok tid sammen med barna sine og ikke vier dem nok oppmerksomhet. En far i Japan som har en sønn i tenårene, sa: «Jeg håper at sønnen min forstår min situasjon. Jeg tenker alltid på ham, også når jeg har det travelt.» Men vil det at en far ønsker at barnet skal forstå hvorfor han er fraværende, løse problemet?

Det er ingen tvil om at fedre må gjøre seg store anstrengelser, ja bringe ofre, for å dekke de behov et barn har. Det er tydeligvis ikke så enkelt å gi barna det de trenger aller mest — nemlig kjærlighet, tid og oppmerksomhet. Jesus Kristus sa: «Mennesket skal leve, ikke av brød [eller materiell føde] alene.» (Matteus 4: 4) Det er også slik at barn trenger mer enn materielle ting for å ha en god oppvekst. Du som er far, er du villig til å ofre ting som betyr mye for deg — din tid og kanskje til og med en forfremmelse — for å kunne være til stede for barna dine?

Avisen Mainichi Daily News for 10. februar 1986 fortalte om en far som ble oppmerksom på hvor mye barna hans egentlig betydde. Det stod: «Toppsjef i det japanske jernbaneselskap valgte å si opp jobben i stedet for å være borte fra familien.» Avisen siterte så toppsjefen, som sa: «Hvem som helst kan ha stillingen som generaldirektør, men jeg er den eneste faren barna mine har.»

Ja, å finne ut hva slags far barn trenger, er et første skritt på veien mot å bli en god far. La oss se nærmere på hva det innebærer å være en slik far.

[Ramme på side 3]

«Pappa, når kommer du igjen?»

Det var det Nao, en fem år gammel japansk jente, spurte faren sin om da han skulle dra på jobben en dag. Selv om han bodde hjemme, var det sjelden hun så ham. Han kom vanligvis hjem fra jobb etter at Nao hadde lagt seg, og drog på jobb før hun hadde våknet.