«Hvis folk bare visste!»

ETTER å ha gjort seg ferdig med videregående skole er det mange ungdommer som er bestemt på å nå materielle mål. David derimot hadde andre planer. I september 2003 flyttet han og en venn fra Illinois i USA til Den dominikanske republikk. * Davey, som han ble kalt av venner og familie, bestemte seg for å lære spansk og å delta i det bibelske undervisningsarbeidet sammen med Navas menighet av Jehovas vitner. Menigheten tok godt imot ham. «Davey gjorde alt det han ble bedt om,» sier Juan, den eneste eldste i denne menigheten. «Han gav villig av seg selv til gagn for andre, og brødrene var veldig glad i ham.»

Davey stortrivdes i sitt nye distrikt. «Jeg har det utrolig bra her,» skrev han til en venn i USA. «Tjenesten er så stimulerende! Vi snakker i omkring 20 minutter ved hver dør, for folk ønsker å høre alt vi kan fortelle dem. Jeg leder allerede seks bibelstudier, men vi trenger fremdeles hjelp. I den menigheten jeg tilhører, er det 30 forkynnere, og på ett møte var det 103 til stede!»

Sørgelig nok omkom Davey og en annen ung mann fra den samme menigheten i en ulykke den 24. april 2004. Davey var like til sin død fylt av begeistring for det arbeidet han var opptatt med, og han oppmuntret andre ungdommer hjemme til å gjøre som han gjorde. «Du kommer til å få et helt annet syn på tingene,» sa han til et ungt vitne.

Davey selv forandret syn på materielle ting. «En gang Davey var hjemme på besøk,» sier faren, «ble han invitert med på en skitur. Han spurte hvor mye det ville koste. Da han fikk høre beløpet, sa han at han umulig kunne bruke så mye penger på å gå på ski, når han kunne klare seg i månedsvis i Den dominikanske republikk med det samme beløpet!»

Daveys iver hadde innvirkning på andre. «Da jeg hørte om alt det Davey gjorde, og hvor glad han var,» sa en ungdom hjemme i USA, «fikk det meg til å forstå at jeg også kunne klare å utrette slike ting. Daveys død har fått meg til å gruble over hva folk ville ha sagt om meg dersom jeg døde, og om jeg ville ha hatt en slik positiv innflytelse på deres liv.»

Som Jehovas vitner har Daveys foreldre og søsken full tillit til at Gud vil oppreise Davey i den kommende, nye, rettferdige verden. (Johannes 5: 28, 29; Åpenbaringen 21: 1—4) I mellomtiden finner de trøst i å vite at Davey brukte livet sitt på den best mulige måten — til å tjene sin Skaper. (Forkynneren 12: 1) Davey sa en gang om sin avgjørelse om å tjene der behovet er større: «Jeg skulle ønske at alle unge ville gjøre noe slikt som dette, og oppleve å føle det på samme måte som jeg. Det er ikke noe som er bedre enn å tjene Jehova med alt det vi har. Hvis folk bare visste!»

[Fotnote]