De unge spør . . .

Venner på skolen — hvor nært vennskap er for nært?

«De på skolen pleide å snakke om alt det morsomme de hadde gjort sammen i helgen. Jeg følte meg fullstendig utenfor.» — Michelle. *

«Noen ganger så jeg en gruppe ungdommer og tenkte: ’De er skikkelig gode venner. Jeg har også lyst til å ha det sånn.’» — Jonas.

«Jeg hadde ikke vanskelig for å få venner på skolen. Det var lett. Det var problemet mitt.» — Maria.

DU ER sammen med skolekameratene dine store deler av dagen. Dere kjemper med mange av de samme utfordringene og frustrasjonene og løser mange oppgaver sammen. Du føler kanskje at du på noen måter har mer til felles med dem enn du har med dine foreldre, søsken eller trosfeller. Det er forståelig hvis du har lyst til å ha en venn på skolen. Er det galt av deg? Er det noen farer knyttet til det? Når det gjelder venner på skolen, hvor nært vennskap er da for nært? Hvor bør du sette grensen?

Du trenger venner

Alle trenger venner — noen de kan slappe av sammen med i hyggelige tider og stole på i vanskelige tider. Jesus hadde venner, og han likte å være sammen med dem. (Johannes 15: 15) Senere, da Jesus var i ferd med å dø på en torturpæl, stod hans nære venn, Johannes, «den disippelen han [spesielt] elsket», rett ved ham. (Johannes 19: 25—27; 21: 20) Du trenger slike venner — noen som holder sammen med deg i tykt og tynt. Et bibelsk ordspråk sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» — Ordspråkene 17: 17.

Kanskje du føler at du har funnet en slik venn på skolen, en i klassen din som du er helt på bølgelengde med. Dere har noen felles interesser og liker å snakke sammen. Selv om denne personen ikke tror på det samme som deg, synes du allikevel ikke at han eller hun passer inn i kategorien «dårlig omgang». (1. Korinter 15: 33) Noen ungdommer som ikke tror på Bibelen slik du gjør, har riktignok gode  leveregler. (Romerne 2: 14, 15) Men betyr det at du bør ha dem som dine nære venner?

De kristne er ikke asosiale

Sanne kristne unngår ikke dem som ikke tror det samme som dem. For å kunne fullføre det oppdraget de har fått når det gjelder å gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene», snakker de kristne med menn og kvinner av alle raser, religioner og kulturer. (Matteus 28: 19) De er ikke reserverte overfor sine naboer, kolleger eller skolekamerater, og de er heller ikke asosiale. Nei, de kristne viser oppriktig interesse for andre.

Apostelen Paulus var et godt eksempel med hensyn til dette. Han visste hvordan han kunne samtale med «alle slags mennesker», selv om de ikke trodde på det samme som ham. Men han hadde ikke til hensikt å omgås dem sosialt. Han sa: «Alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler det med andre.» — 1. Korinter 9: 22, 23.

Du kan følge Paulus’ eksempel. Vær vennlig mot de andre på skolen. Lær deg å kommunisere med dem på en god måte. Kanskje noen av dem søker etter det bibelske håpet som du har. Tenk over noe en kristen jente som heter Janet, opplevde. Hun og klassekameratene hennes fikk i oppgave å skrive en kort kommentar om hver enkelt i klassen, og så skulle alle elevene få lese de kommentarene som gjaldt dem selv. En av kommentarene som Janet fikk, var: «Du virker som en veldig glad person hele tiden. Vær så snill og fortell oss hvorfor!»

Som denne opplevelsen viser, kan det være at noen på skolen din er åpen for å høre om det du tror på. Det er selvfølgelig en fordel for deg å være vennlig mot dem. Dette vil helt sikkert gi deg anledning til å fortelle om din overbevisning. La også klassekameratene dine få fortelle om sitt syn og lytt oppriktig når de gjør det. Den erfaringen du  får når du kommuniserer med dem du går på skolen sammen med, vil vise seg å være verdifull hvis du en dag begynner i en jobb og møter lignende situasjoner. Det at du oppfører deg på en vennlig måte, kan hjelpe deg til å «være en pryd for vår Frelsers, Guds, lære i alle ting» på skolen og arbeidsplassen. — Titus 2: 10.

Vennskap i «ulikt åk»

Det er selvfølgelig forskjell på det å være vennlig mot en klassekamerat og det å være hans eller hennes nære venn. Paulus skrev: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende.» (2. Korinter 6: 14) For å være noens nære venn må du ha de samme verdier og mål som den personen. Dette er rett og slett ikke mulig hvis bare du og ikke den andre tror på Bibelen og lever etter dens normer. Å ’bli spent i ulikt åk’ med en ikke-troende medelev, det vil si å bli for nær knyttet til en slik person, kommer sannsynligvis til enten å få deg til å gjøre noe som er galt, eller å ødelegge dine gode vaner.

Maria lærte dette av egen, bitter erfaring. Hennes utadvendte natur gjorde det lett for henne å få venner, men vanskelig for henne å vite hvor hun skulle sette grensen. «Jeg likte å være godt likt, både av jenter og gutter,» innrømmer hun. «Det førte til at jeg sank dypere og dypere ned i denne verdens kvikksand.»

Kanskje du i likhet med Maria synes det er vanskelig å vite når et vennskap med noen som ikke har samme tro som deg, er blitt for nært. Men du kan beskytte deg selv mot sorger og vonde følelser ved at du setter klare grenser for hvem du vil ha som en bekjent, og hvem du vil ha som en nær venn. Hvordan kan du gjøre det?

Hvordan velge gode venner

Jesus hadde som nevnt nære venner mens han var på jorden. Han fikk det ved at han levde et rettskaffent liv og snakket om åndelige ting. Hvis noen godtok hans undervisning og levemåte, ville de gjerne være hans venner. (Johannes 15: 14) Det var for eksempel fire menn som ble så grepet av det de hørte Jesus sa, at de «forlot alt og fulgte ham». Disse mennene — Peter, Andreas, Jakob og Johannes — ble Jesu nære venner. — Lukas 5: 1—11; Matteus 4: 18—22.

Jesus viste ved det han sa og gjorde, at han tok troen sin alvorlig, og at hans standpunkt ikke kunne forandres. De som ikke ønsket å akseptere ham på hans betingelser, trakk seg unna ham, og Jesus lot dem gå. — Johannes 6: 60—66.

Det var for eksempel en oppriktig ung mann som gjorde sterkt inntrykk på Jesus. Bibelen sier: «Jesus så på ham og fikk ham kjær.» Men da mannen fikk vite hva Jesus forventet av sine venner, ’gikk han bort’. Denne mannen virket som et godt menneske — ja, Jesus «fikk ham kjær». Men Jesus krevde noe mer av vennene sine. (Markus 10: 17—22; Matteus 19: 16—22) Hvordan er det med deg?

Det kan være at du har et spesielt godt forhold til en bestemt på skolen. Men spør deg selv: «Er denne personen villig til å gjøre det Jesus befaler? Ønsker han eller hun å lære om Jehova, ham som Jesus sa vi skulle tilbe?» (Matteus 4: 10) Når du snakker med dem i klassen din og følger Bibelens normer, vil svarene på disse spørsmålene bli tydelige.

Det er bra at du er hyggelig mot de andre på skolen, akkurat som Jesus var vennlig mot alle slags mennesker. Men Jesus forsikret seg om at hans nære venner elsket hans himmelske Far, Jehova. Du kan gjøre det samme. «Fortsett å ha en god oppførsel» på skolen, og snakk taktfullt med andre om det du tror på. Og framfor alt: Pass på at du velger de beste slags venner. — 1. Peter 2: 12.

[Fotnote]

NOE Å TENKE OVER

▪ Hvilke negative følger kan det få hvis man bruker fritiden sammen med en ikke-troende klassekamerat? Er det lurt å gjøre det?

▪ Etter at du har lest denne artikkelen, synes du da at du har et for nært vennskap med noen på skolen? Hva kan du i så fall gjøre med det?

[Ramme/bilder på side 18]

Hvordan kan jeg få sanne venner?

Denne videoen, som er produsert av Jehovas vitner, inneholder åpenhjertige intervjuer med ungdommer fra USA, Italia, Frankrike og Spania. Den finnes på 36 språk.

[Bilde på side 18]

Noen i klassen din er kanskje nysgjerrig etter å få vite hva du tror på