Hva Bibelen sier

Hva var den første synd?

SVARET på dette spørsmålet har så absolutt betydning for oss. Hvordan det? Fordi Adam og Evas ulydighet mot Gud berørte alle framtidige generasjoner helt fram til vår tid. Bibelen sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Men hvordan kunne en så enkel handling som det å ta av frukten på et tre og spise den, få slike tragiske konsekvenser?

Da Gud skapte Adam og Eva, plasserte han dem i en vakker hage som var fylt av spiselige planter og fruktbærende trær. Det var bare ett tre som det var forbudt å spise av — «treet til kunnskap om godt og ondt». Siden Adam og Eva hadde en fri vilje, kunne de velge om de ville være lydige mot Gud eller ikke. Men Adam ble advart om at den dagen han spiste av treet til kunnskap om godt og ondt, skulle han visselig dø. — 1. Mosebok 1: 29; 2: 17.

En passende begrensning

Denne ene begrensningen var det ikke vanskelig å være underlagt; Adam og Eva kunne spise av alle de andre trærne i hagen. (1. Mosebok 2: 16) Dessuten antydet ikke forbudet at ekteparet hadde noen urette tilbøyeligheter, og det tok heller ikke fra dem deres verdighet. Hvis Gud hadde forbudt slike skammelige ting som bestialisme eller mord, kunne noen hevde at fullkomne mennesker hadde visse foraktelige tilbøyeligheter som måtte holdes under kontroll. Det å spise, derimot, var normalt og passende.

Var den forbudte frukt seksuell omgang, som noen har hevdet? Vi finner ikke noen støtte for dette synet i Bibelen. For det første var Adam alene og fortsatte å være det en stund til da Gud kom med forbudet. (1. Mosebok 2: 23) For det andre sa Gud til Adam og Eva: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.» (1. Mosebok 1: 28) Han ville selvfølgelig ikke gi dem befaling om å bryte hans lov og så dømme dem til døden når de gjorde det! (1. Johannes 4: 8) For det tredje tok Eva av frukten før Adam og gav senere noe av den til ham. (1. Mosebok 3: 6) Det er tydelig at frukten ikke var et symbol på seksuell omgang.

Et forsøk på å oppnå moralsk uavhengighet

«Treet til kunnskap om godt og ondt» var et bokstavelig tre. Men det representerte Guds rett som Hersker til å avgjøre hva som er godt og hva som er ondt for sine menneskelige skapninger. Det å spise av frukten på treet var derfor ikke bare et tyveri — å ta noe som tilhørte Gud — men også et formastelig forsøk på å oppnå moralsk uavhengighet og selvbestemmelsesrett. Legg merke til at etter at Satan hadde løyet for Eva og  sagt til henne at hvis hun og hennes mann spiste av frukten, ’skulle de visselig ikke dø’, kom han med en påstand: «For Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil deres øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» — 1. Mosebok 3: 4, 5.

Men da Adam og Eva spiste av frukten, fikk de ikke guddommelig innsikt i hva som var godt, og hva som var ondt. Eva sa faktisk til Gud: «Slangen — den bedrog meg.» (1. Mosebok 3: 13) Ikke desto mindre var hun klar over Guds påbud. Hun gjentok det til og med for slangen, Satans talerør. (Åpenbaringen 12: 9) Hun var altså ulydig med vilje. (1. Mosebok 3: 1—3) Adam, derimot, ble ikke bedratt. (1. Timoteus 2: 14) Istedenfor lojalt å adlyde sin Skaper hørte han på sin hustru og fulgte henne i hennes uavhengige kurs. — 1. Mosebok 3: 6, 17.

Da Adam og Eva viste at de ville være uavhengige, ødela de for all framtid sitt forhold til Jehova, og synden fikk en varig virkning på kroppen deres, også på deres arveanlegg. De levde riktignok i flere hundre år, men «på den dag» da de syndet, begynte de å dø, akkurat som en gren dør når den blir brukket av et tre. (1. Mosebok 5: 5) For første gang følte de dessuten ikke lenger en indre fred. De følte seg nakne og prøvde å gjemme seg for Gud. (1. Mosebok 3: 7, 8) De fikk også skyldfølelse og ble usikre og skamfulle. Synden førte til en indre uro hos dem; samvittigheten deres anklaget dem for det gale de hadde gjort.

For å være tro mot seg selv og følge sine hellige normer felte Gud med rette dødsdommen over Adam og Eva og drev dem ut av Edens hage. (1. Mosebok 3: 19, 23, 24) Et paradis, lykke og evig liv gikk dermed tapt, mens resultatet ble synd, lidelse og død. For en tragisk utvikling for menneskeheten! Men umiddelbart etter at Gud hadde dømt Adam og Eva, lovte han å rette opp all den skade som deres synd hadde vært årsak til, uten å gå på akkord med sine egne rettferdige normer.

Jehova hadde til hensikt å gjøre det mulig for Adam og Evas etterkommere å bli frigjort fra synd og død. Han gjorde det mulig gjennom Jesus Kristus. (1. Mosebok 3: 15; Matteus 20: 28; Galaterne 3: 16) Gjennom ham skal Gud fjerne synden og alle virkningene av den og gjøre jorden om til et verdensomfattende paradis, slik hans hensikt var til å begynne med. — Lukas 23: 43; Johannes 3: 16.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hvordan vet vi at den forbudte frukt ikke var seksuell omgang? — 1. Mosebok 1: 28.

▪ Hva innebar det å spise av den forbudte frukt? — 1. Mosebok 3: 4, 5.

▪ Hvilken ordning har Gud truffet for å oppheve syndens virkninger? — Matteus 20: 28.

[Uthevet tekst på side 29]

Den forbudte frukt var ikke seksuell omgang

[Bilde på sidene 28 og 29]

Eva ønsket å være lik Gud. Hun ville selv avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt