Hvordan Bibelen er blitt bevart

At Bibelen er blitt bevart uforandret fram til i dag, er intet mindre enn et mirakel. Nedskrivningen ble fullført for over 1900 år siden. Den ble skrevet på lite holdbare materialer — papir laget av papyrusplanter og pergament laget av dyreskinn — og den ble opprinnelig skrevet på språk som få snakker i dag. Dessuten har mektige personer, fra keisere til religiøse ledere, gjort iherdige forsøk på å utslette Bibelen.

HVORDAN har dette bemerkelsesverdige verket kunnet motstå tidens tann og bli menneskehetens mest berømte bok? La oss se på bare to faktorer.

Bevart ved hjelp av mange avskrifter

De som voktet de tidligste bibeltekstene, israelittene, tok omhyggelig vare på de originale skriftrullene og laget mange avskrifter av dem. Det ble for eksempel sagt til Israels konger at de skulle skrive «en avskrift for seg selv av denne loven, etter den som er i prestenes, levittenes, varetekt». — 5. Mosebok 17: 18.

Mange israelitter var glad i å lese i Skriftene, ettersom de anerkjente dem som Guds Ord. Å lage avskrifter av teksten ble derfor gjort med pinlig nøyaktighet av svært erfarne avskrivere. Den gudfryktige Esra blir omtalt som «en dyktig avskriver av Mose lov, som Jehova, Israels Gud, hadde gitt». (Esra 7: 6) Massoretene, som laget avskrifter av De hebraiske skrifter, eller «Det gamle testamente», mellom 500-tallet og 900-tallet evt., telte til og med bokstavene i teksten for å unngå feil. Slik omhyggelig avskrivning bidrog både til at teksten ble bevart uforandret, og til at selve Bibelen overlevde trass i fienders iherdige og vedvarende forsøk på å ødelegge den.

I 168 fvt. prøvde for eksempel syrerkongen Antiokhos IV å ødelegge alle de eksemplarene av De hebraiske skrifter som han kunne finne over hele Palestina. En jødisk historieberetning sier: «Lovbøkene som de fant, rev de i stykker og brente opp.» I et jødisk oppslagsverk heter det: «De embetsmennene som fikk i oppdrag å utføre disse befalingene, gjorde det med stor strenghet . . . Å være i besittelse av en hellig bok . . . ble straffet med døden.» (The Jewish Encyclopedia) Men avskrifter av Bibelen overlevde både blant jøder i Palestina og blant jøder i andre land.

Kort tid etter at de som nedskrev De kristne greske skrifter, eller «Det nye testamente», hadde fullført sitt arbeid, ble det laget avskrifter av deres inspirerte brev, profetier og historieberetninger. Johannes skrev sitt evangelium i eller i nærheten av Efesos. Og et fragment av dette evangeliet, en del av en avskrift som fagfolk sier ble laget mindre enn 50 år etter at Johannes skrev sin beretning, ble funnet flere hundre kilometer unna, i Egypt. Denne oppdagelsen viser at kristne i fjerne land hadde avskrifter av det som den gangen var nye inspirerte tekster.

Det at Guds Ord fikk så stor utbredelse, var også noe som bidrog til at det ble bevart i århundrene etter Kristi tid. Tenk for eksempel på noe som skjedde da Diokletian var keiser i Romerriket. Ved daggry den 23. februar i år 303 evt. skal Diokletian ha vært til stede da soldatene hans slo inn dørene til en kirke og brente avskrifter av Bibelen. Han trodde at han kunne utrydde kristendommen ved å ødelegge dens hellige skrifter. Dagen etter befalte han at alle avskrifter av Bibelen skulle brennes offentlig over hele Romerriket. Men noen avskrifter overlevde og kunne brukes som grunnlag for nye avskrifter. Ja, store deler av  to avskrifter av Bibelen på gresk som trolig ble laget kort tid etter Diokletians forfølgelse, er blitt bevart fram til i dag. Den ene befinner seg i Roma; den andre befinner seg i British Library i London.

Selv om man ikke har funnet noen originale bibelhåndskrifter, er tusenvis av avskrifter av hele Bibelen eller deler av den blitt bevart fram til i dag. Noen av dem er svært gamle. Ble budskapet i originaltekstene forandret når det ble laget avskrifter av dem? Bibelkommentatoren W.H. Green sa om De hebraiske skrifter: «Det kan trygt sies at ikke noe annet verk fra oldtiden er blitt så nøyaktig overlevert.» Når det gjelder De kristne greske skrifter, skrev en ledende autoritet på bibelhåndskrifter, sir Frederic Kenyon: «Intervallet mellom den tid da de opprinnelige skrifter ble til, og den tid da de eldste kjente avskrifter ble til, er derfor så lite at en faktisk kan se bort fra det, og det siste grunnlag for tvil om at Skriften er blitt overlevert fram til vår tid praktisk talt slik den ble skrevet, er nå fjernet. De nytestamentlige bøkers autentisitet og generelle integritet må anses for å være endelig fastslått.» Han sa også: «Det kan ikke bedyres sterkt nok at Bibelens tekst i det vesentlige er sikker. . . . Dette kan ikke sies om noen annen av verdens gamle bøker.»

Bibeloversettelse

En annen viktig faktor som har bidratt til at Bibelen er blitt menneskehetens mest berømte bok, er at den er tilgjengelig på mange språk. Dette harmonerer med Guds hensikt, som går ut på at folk av alle nasjoner og språk skal lære ham å kjenne og tilbe ham «med ånd og sannhet». — Johannes 4: 23, 24; Mika 4: 2.

Den første kjente oversettelsen av De hebraiske skrifter var den greske oversettelsen Septuaginta. Den ble laget med tanke på gresktalende jøder som bodde utenfor Palestina, og den ble fullført omkring to hundre år før Jesu jordiske tjeneste. Hele Bibelen, innbefattet De kristne greske skrifter, ble oversatt til mange språk i løpet av noen få århundrer etter at den var blitt fullført. Men senere prøvde konger og til og med prester å hindre dette. Prestene burde ha gjort alt som stod i deres makt for å gjøre Bibelen tilgjengelig for folk flest, men i stedet prøvde de å holde sin hjord i åndelig mørke ved ikke å tillate at Guds Ord ble oversatt til vanlige språk.

I tross mot kirkens og statens holdning risikerte modige mennesker livet for å oversette Bibelen til folkemålene. Engelskmannen William Tyndale, som var utdannet ved Oxford, laget i 1530 en oversettelse av Pentateuken, de første fem bøkene i De hebraiske skrifter. Trass i mye motstand ble han den første som oversatte Bibelen fra hebraisk direkte til engelsk. Tyndale var også den første engelske oversetteren som brukte navnet Jehova. Den spanske bibellærde Casiodoro de Reina stod stadig i fare for å bli drept av katolske forfølgere da han arbeidet med en tidlig spansk bibeloversettelse. Han reiste til England, Tyskland, Frankrike, Nederland og Sveits mens han arbeidet for å fullføre oversettelsen. *

I dag blir Bibelen oversatt til stadig flere språk, og det blir produsert millioner av eksemplarer av den. Det at Bibelen er blitt bevart fram til i dag og er blitt menneskehetens mest berømte bok, bekrefter sannheten i apostelen Peters inspirerte uttalelse: «Gresset visner, og blomsten faller av, men Jehovas ord varer evig.» — 1. Peter 1: 24, 25.

[Fotnote]

 [Ramme/bilder på side 14]

HVILKEN OVERSETTELSE BØR JEG LESE?

På mange språk finnes det en rekke bibeloversettelser. Noen bruker et vanskelig, arkaisk språk. Andre er parafraser, frie omskrivninger, som snarere tar sikte på å være lette å lese enn å være nøyaktige. Atter andre er bokstavelige oversettelser, som nærmest er oversatt ord for ord.

Den engelske New World Translation of the Holy Scriptures, utgitt av Jehovas vitner, ble oversatt direkte fra grunnspråkene av en anonym komité. Den er i sin tur blitt brukt som grunnlag for oversettelser til omkring 60 andre språk, deriblant den norske Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De som oversatte til disse andre språkene, foretok imidlertid omfattende sammenligninger med grunnteksten. Tanken bak New World Translation er at den skal gjengi grunnteksten på en bokstavelig måte, unntatt der hvor en slik gjengivelse gjør det vanskelig å forstå meningen. Oversetterne har gått inn for å gjøre Bibelen like forståelig for lesere i dag som grunnteksten var for lesere i bibelsk tid.

Noen språkkyndige har gransket moderne bibeloversettelser — deriblant New World Translation — for å se etter eksempler på gjengivelser som er unøyaktige og farget av forutfattede meninger. En av disse er Jason David BeDuhn, førsteamanuensis i religionsforskning ved Northern Arizona universitet i USA. I 2003 publiserte han en 200 siders studie av ni av «de mest brukte biblene i den engelsktalende verden». * I denne studien gransket han flere passasjer i Bibelen som er kontroversielle, ettersom det er der «det er mest sannsynlig at forutfattede meninger vil påvirke oversettelsen». For hver passasje sammenlignet han den greske teksten med gjengivelsene i hver av de engelske oversettelsene, og han så etter fordomsfulle forsøk på å forandre meningen. Hva kom han fram til?

BeDuhn påpeker at folk flest og mange bibelkommentatorer antar at avvikende gjengivelser i New World Translation (NW) skyldes religiøse fordommer hos oversetterne. Han sier imidlertid: «De fleste avvikene skyldes at NW er mer nøyaktig, og det er på grunn av dens bokstavelige og konservative oversettelse.» Selv om BeDuhn er uenig i enkelte gjengivelser i New World Translation, sier han at denne oversettelsen «framstår som den mest nøyaktige av de oversettelsene som ble sammenlignet». Han omtaler den som en «usedvanlig god» oversettelse.

Dr. Benjamin Kedar, en hebraiskkyndig i Israel, kom med en lignende kommentar til New World Translation. I 1989 sa han: «Dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå fram til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig. . . . I New World Translation har jeg aldri oppdaget forutinntatte forsøk på å legge noe i teksten som den ikke gir rom for.»

Spør deg selv: «Hvilket mål har jeg med å lese Bibelen? Ønsker jeg at den skal være lett å lese uten at det er så farlig med nøyaktigheten? Eller ønsker jeg å lese tanker som gjenspeiler den opprinnelige, inspirerte teksten så nøye som mulig?» (2. Peter 1: 20, 21) Målet ditt bør avgjøre hvilken oversettelse du velger.

[Fotnote]

[Bilde]

«New World Translation of the Holy Scriptures» er tilgjengelig på mange språk, deriblant norsk

[Bilde på sidene 12 og 13]

Massoretiske håndskrifter

[Bilde på side 13]

Et fragment som inneholder Lukas 12: 7: «. . . Frykt ikke; dere er mer verd enn mange spurver»

[Bilderettigheter på side 13]

Arket i forgrunnen: National Library of Russia, St. Petersburg; det andre og det tredje: Bibelmuseum, Münster; bakgrunnen: © The Trustees of the Chester Beatty Library, Dublin