Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Den levende planeten

Den levende planeten

Den levende planeten

PLANETEN jorden er hjem for et enormt antall levende organismer av alle mulige slag – kanskje mange millioner arter. En god del av disse livsformene, som holder til i jorden, luften og vannet, er for små til at de kan ses med det blotte øye. Det er for eksempel blitt påvist at bare ett gram jord kan inneholde 10 000 arter av bakterier. Tenk deg da hvor stort det totale antallet av mikrober må være! Man har dessuten oppdaget at enkelte arter lever så dypt som tre kilometer under jordoverflaten!

Det myldrer også av liv i atmosfæren. Og det er ikke bare fugler, flaggermus og insekter som holder til der. Avhengig av årstiden er atmosfæren fylt med pollen og andre sporer og dessuten frø og – i visse strøk – tusenvis av forskjellige typer mikrober. «Det betyr at mangfoldet av mikrober i luften er like stort som mangfoldet av mikrober i jorden,» sier bladet Scientific American.

Når det gjelder livet i havet, er det mye vi fortsatt ikke vet, ettersom vitenskapsfolk ofte må bruke kostbart teknisk utstyr for å kunne drive dypvannsforskning. Selv korallrevene, som er forholdsvis lett tilgjengelige og grundig undersøkt, kan være hjem for millioner av hittil uoppdagede arter.

Det vi derimot vet, er at planeten jorden er så full av levende organismer at disse faktisk endrer planetens kjemiske sammensetning, særlig i biosfæren – det området av jorden der det finnes liv. I havet, for eksempel, er kalsiumkarbonatet i skjell og koraller med på å stabilisere vannets kjemiske tilstand, «omtrent slik et syrenøytraliserende middel virker i magen,» sier en rapport fra NOAA, det amerikanske direktoratet for studier og overvåkning av hav og atmosfære. Planter og planteplankton – encellete alger som finnes nær overflaten av innsjøer og hav – bidrar til å regulere nivåene av karbondioksid og oksygen i vannet og luften. Og i jorden bryter bakterier og sopp ned organisk materiale, slik at plantene får tilgang på uorganiske næringsstoffer. Ja, jorden er med rette blitt kalt den levende planeten.

Det kunne imidlertid ikke ha eksistert liv på jorden hvis det ikke hadde vært for en rekke ytterst fint avstemte forhold, blant annet noen som ikke fullt ut ble forstått før på 1900-tallet. Disse fint avstemte forholdene innbefatter:

1. Jordens plassering i Melkeveisystemet og solsystemet, og dessuten jordens bane, helning, rotasjonshastighet og måne

2. Et magnetfelt og en atmosfære som fungerer som et dobbelt skjold

3. En overflod av vann

4. Naturlige kretsløp som etterfyller og renser biosfæren

Når du leser om disse emnene i de neste artiklene, kan du spørre deg selv: «Er disse trekkene ved jorden et resultat av blind tilfeldighet eller av intelligent design? Hvis det sistnevnte er tilfellet, hva var i så fall Skaperens hensikt med å danne jorden?» Det er et spørsmål som blir drøftet i den avsluttende artikkelen i denne serien.

[Ramme på side 3]

«VI KAN IKKE LA EN GUDDOM FÅ FOTEN INNENFOR»

Trass i vitnesbyrdene om at naturens verden er så full av design at det ikke kan skyldes blind tilfeldighet, nekter mange vitenskapsfolk å tro på en Skaper. Det er ikke slik at naturvitenskapen på sett og vis tvinger dem til å bli ateister og «slutte seg til en materialistisk forklaring» på hvordan verden er blitt til, sier evolusjonisten Richard C. Lewontin. Ifølge Lewontin er det heller slik at vitenskapsfolk føler at de har «en overordnet forpliktelse . . . til å støtte materialismen» og er fast bestemt på å utforme «et sett begreper som frambringer materialistiske forklaringer». Og han tilføyer på vegne av vitenskapsfolk i sin alminnelighet: «Denne materialismen er enerådende, for vi kan ikke la en Guddom få foten innenfor.»

Er det fornuftig å ha en slik dogmatisk holdning når man blir stilt overfor overveldende vitnesbyrd om at det finnes en Skaper? Hva synes du? – Romerne 1:20.