Når fugler krasjer med bygninger

DET var midt på dagen, men hakkespetten fløy rett på en skyskraper og stupte i bakken. Fuglen hadde ikke sett glasset. En hjelpsom fotgjenger fant den fortumlede fuglen og passet på den i håp om at den skulle kvikne til. Håpet ble snart oppfylt – fuglen kvitret, reiste seg, bruste med fjærene og fløy av gårde. *

Det er dessverre ikke alle fugler som slipper levende og uskadd fra slike sammenstøt. Faktisk dør omtrent halvparten av de fuglene som flyr på bygninger. Undersøkelser tyder på at det bare i USA hvert år er over 100 millioner fugler som dør etter at de har krasjet med forskjellige slags bygninger, sier miljøorganisasjonen Audubon Society. Og noen forskere mener at tallet kan være nærmere en milliard! Men hvorfor flyr fugler på bygninger? Og er det noe som kan gjøres for at livet på vingene skal bli tryggere for dem?

Det som dreper – glass og lys

Glass betyr fare for fugler. Når vinduer er rene og klare, ser fuglene ofte bare det som er på den andre siden, som kan være grønn natur og blå himmel. Som følge av det flyr intetanende fugler noen ganger rett på vinduet i stor fart. Og i lobbyer og hus med mye glass ser de kanskje planter, som de prøver å lande i.

Belagt, speilende glass kan også være et problem. Under visse forhold kan det være at fuglene ikke ser glasset, men et gjenskinn av omgivelsene eller himmelen, og igjen – de kommer  til skade. Fugleliv er til og med gått tapt i fuglereservater og naturreservater på grunn av glass i observasjonstårn og i bygninger for besøkende! Ifølge ornitolog og biologiprofessor Daniel Klem jr. er det flere fugler som mister livet av sammenstøt med vinduer enn av noen annen årsak som er forbundet med menneskelig aktivitet, kanskje med unntak av ødeleggelse av naturlige tilholdssteder.

Noen fugler er spesielt utsatt for sammenstøt. For eksempel flyr de fleste sangfugler som trekker, mot sin destinasjon om natten og navigerer i hvert fall til en viss grad ved hjelp av stjernene. De kan derfor bli forvirret av sterkt lys fra høye bygninger. Noen fugler er faktisk blitt så desorienterte at de har fløyet rundt på måfå helt til de har stupt av utmattelse. Det oppstår en annen fare de nettene det regner eller er tett skydekke. Da flyr fuglene gjerne i lavere høyder, noe som øker risikoen for at de skal krasje med høye bygninger.

Konsekvensen for fuglebestandene

Én enkelt høy bygning i Chicago i Illinois i USA voldte etter det man registrerte, gjennomsnittlig 1480 fuglers død hver trekksesong, ifølge en rapport. I løpet av en 14-årsperiode hadde dermed denne ene bygningen krevd omkring 20 700 fugleliv. Det totale antall fugler som kolliderte med bygningen, må selvfølgelig ha vært mye høyere. De fuglene det er snakk om, er dessuten ikke «duer, måker eller gjess, men fugler med truede bestander,» sier Michael Mesure, som leder Fatal Light Awareness Program i Toronto i Canada.

Et par eksempler: I Australia et av de siste årene tok glass livet av omkring 30 svaleparakitter, som det finnes bare 2000 igjen av. Mange av de eksemplarene som man finner på museer i USA av sumpparulaen, som nå muligens er utdødd, er blitt samlet etter kollisjoner med ett bestemt fyrtårn i Florida.

Av de fuglene som overlever brutale møter med bygninger, er det mange som blir skadet eller svekket. Dette kan være skjebnesvangert, spesielt for trekkfugler. Hvis de blir skadet og faller ned i et område der det er tett mellom bygningene, dør de kanskje av sult eller fordi de blir angrepet av andre dyr, som kan ha lært å utnytte denne sporadiske kilden til mat.

Kan bygninger gjøres fuglevennlige?

For at fuglene skal unngå å fly inn i glass, må de se glasset og oppfatte at det er fast materiale. Noen huseiere har derfor ofret noe av utsikten sin ved å feste overføringsbilder, klistremerker eller andre lett synlige ting på utsiden av de vinduene som fuglene pleier å fly på. Det som er viktig, ifølge Klem, er ikke selve bildet eller klistremerkene, men hvordan de er plassert. Undersøkelser som han har gjort, tyder på at det ikke bør være mer enn fem centimeter vannrett og ti centimeter loddrett mellom slike merker.

Hva kan gjøres for å hjelpe de trekkfuglene som flyr om natten? «Nattlige sammenstøt med bygninger . . . kan for en stor del forhindres ved at man rett og slett slår av lyset,» sier Lesley J. Evans Ogden, som er økologisk forskningskonsulent. I noen byer blir dekorative lys på skyskrapere nå dempet eller slått av på et bestemt tidspunkt om natten, spesielt i trekksesongen. Noe annet som blir gjort, er å plassere nett på vinduer i høye bygninger, slik at fuglene ikke skal tro at gjenskinnet er himmelen.

Slike tiltak kan kanskje redusere dødsstatistikken med så mye som 80 prosent og redde livet til millioner av fugler hvert år. Men det grunnleggende problemet forsvinner nok ikke, for folk elsker lys og glass. Organisasjoner som jobber for å ivareta fuglenes interesser, som Audubon Society, prøver derfor å få arkitekter og entreprenører til i større grad å ta hensyn til naturen.

[Fotnote]

[Ramme på side 10]

HVOR BLIR DET AV ALLE FUGLENE?

Anslag over det årlige antall fugler i USA som dør i tilknytning til menneskelig aktivitet

▪ Kommunikasjonstårn – 40 millioner

▪ Pesticider – 74 millioner

▪ Katter – 365 millioner

▪ Vinduer – mellom 100 millioner og 1 milliard

▪ Tap av naturlig tilholdssted – ukjent, men kanskje den mest ødeleggende faktoren

[Bilde på side 10]

I USA er det hvert år minst 100 millioner fugler som dør etter å ha krasjet med vinduer

[Rettigheter]

© Reimar Gaertner/age fotostock