Du kan få bedre hukommelse!

«Hukommelsen gjør vår verden større. Uten den ville vi mangle en følelse av kontinuitet, og vi ville se en fremmed stirre på oss i speilet hver morgen. Hver dag og hendelse ville være enkeltstående; vi kunne verken ha lært av fortiden eller ha gjort oss tanker om framtiden.» – «MYSTERIES OF THE MIND.»

HVORFOR kan noen fugler i flere måneder huske hvor de har lagret frø for vinteren, og ekorn huske hvor de har gravd ned nøtter, mens vi glemmer hvor vi la fra oss nøklene for en time siden? Ja, mange av oss klager over dårlig hukommelse. Men selv om menneskehjernen er ufullkommen, har den en forbausende evne til å lære og til å huske. Så vi må prøve å utnytte den så godt vi kan.

Et enormt potensial

Menneskehjernen veier omkring 1,4 kilo og er omtrent på størrelse med en grapefrukt, men likevel inneholder den rundt 100 milliarder nevroner (nerveceller), som danner et utrolig komplisert nettverk. Ett nevron kan faktisk ha forbindelser til 100 000 andre! Dette nettverket gjør det mulig for hjernen å behandle og ta vare på en enorm mengde informasjon. Utfordringen er selvfølgelig å hente fram informasjonen når den trengs. Noen er svært dyktige til dette, deriblant mange med liten eller ingen skolegang.

I Vest-Afrika finnes det for eksempel historiefortellere, såkalte grioter, som selv om de er analfabeter, kan ramse opp navnene på folk som tidligere har bodd i landsbyene deres, mange generasjoner bakover. Grioter gjorde det for eksempel mulig for den amerikanske forfatteren Alex Haley, som fikk en pulitzerpris for boken Røtter, å granske sitt slektstre i Gambia seks generasjoner bakover. Haley sa: «Jeg erkjenner at jeg står i umåtelig stor gjeld til griotene i Afrika – hvor det i dag med rette sies at når en griot dør, er det som om et bibliotek har brent ned til grunnen.»

Tenk også på den berømte italienske dirigenten Arturo Toscanini, som ble «oppdaget» som 19-åring da han ble bedt om å steppe inn for en annen dirigent. Han hadde dårlig syn, men klarte å dirigere hele operaen «Aïda» etter hukommelsen!

Vi synes kanskje slike prestasjoner er helt utrolige. Men de fleste har faktisk potensial til å huske mye mer enn de tror de kan. Kunne du tenke deg å huske bedre?

 Hvordan du kan få bedre hukommelse

Hukommelsesprosessen deles inn i tre stadier: innkoding, lagring og gjenhenting. Hjernen koder inn informasjonen når den oppfatter den og registrerer den. Informasjonen kan så lagres for å bli hentet fram igjen senere. Svikt i hukommelsen forekommer når det blir problemer med et av disse tre stadiene.

Selve hukommelsen er blitt inndelt i forskjellige slag, deriblant sansehukommelse, korttidshukommelse (også kalt arbeidshukommelse) og langtidshukommelse. Sansehukommelsen får informasjon fra stimuli gjennom sansene, for eksempel luktesansen, synet og berøringssansen. Korttidshukommelsen tar vare på små mengder informasjon i korte perioder. Den gjør at vi kan pugge tall, huske et telefonnummer lenge nok til at vi kan taste det, og huske den første halvdelen av en setning mens vi leser eller hører den andre halvdelen. Men som vi alle vet, har korttidshukommelsen sine begrensninger.

Hvis du vil lagre informasjon i lang tid framover, må det du vil huske, inn i langtidshukommelsen. Hvordan kan du få det dit? De følgende prinsippene vil være til hjelp.

▪ Interesse Vær interessert i emnet, og minn deg selv om grunnene til at du lærer om det. Som du sikkert selv har erfart, husker en bedre når følelsene er engasjert. Dette kan være til stor hjelp for bibellesere. Når de leser Bibelen med de to målene å få et nærere forhold til Gud og å kunne lære andre om ham, kan det hjelpe dem i betydelig grad til å huske det de leser. – Ordspråkene 7:3; 2. Timoteus 3:16.

▪ Oppmerksomhet «De fleste tilfeller av ’hukommelsessvikt’ er i virkeligheten oppmerksomhetssvikt,» sies det i boken Mysteries of the Mind. Hva kan hjelpe deg til å være oppmerksom? Vær interessert, og gjør notater hvis det er mulig. Hvis en noterer mens en lytter, blir det ikke bare lettere å konsentrere seg, men også å repetere stoffet senere.

▪ Forståelse Når et punkt ikke blir forstått, vil en sannsynligvis heller ikke huske det særlig godt, om en husker det i det hele tatt. Å ha forståelse vil si å se forbindelsen mellom de enkelte delene i en sak og å kunne knytte dem sammen slik at de utgjør en logisk helhet. Når for eksempel en som studerer mekanikk, forstår hvordan en motor virker, er det lettere for ham å huske detaljer i forbindelse med motoren.

▪ Organisering Gruppér beslektede begreper eller tanker. Det er for eksempel lettere å huske en handleliste hvis en deler de forskjellige varene en skal kjøpe, inn i grupper – kjøttvarer, grønnsaker, frukt og så videre. Det kan også være bra å dele opp informasjon en skal huske, i mindre biter med høyst fem til sju elementer. Telefonnumre blir vanligvis delt i tre  eller fire deler for at det skal være lettere å huske dem. Enda en ting som kan hjelpe, er å plassere de tingene en skal huske, i en bestemt rekkefølge, kanskje alfabetisk.

▪ Verbalisering Hvis du gjentar høyt det du vil huske (for eksempel et ord eller en frase på et annet språk), styrker du nerveforbindelsene. Hvordan det? For det første fører det at du sier ordet, til at du blir nødt til å konsentrere deg. For det andre får du kanskje umiddelbart tilbakemelding fra en lærer. Og for det tredje vil det at du lytter – om det så bare er til deg selv – gjøre at andre deler av hjernen blir aktivert.

▪ Visualisering Lag et mentalt bilde av det du vil huske. Det kan også være nyttig å tegne eller skissere det. Akkurat som ved verbalisering bruker du ved visualisering forskjellige deler av hjernen. Jo flere sanser du bruker, desto bedre vil informasjonen feste seg.

▪ Assosiering Når du lærer noe nytt, bør du prøve å assosiere det med noe du vet fra før. Hvis du knytter tanker til minner som allerede er lagret, går innkodingen og gjenhentingen lettere. Assosiasjonen fungerer som et stikkord. Hvis du for eksempel skal huske en persons navn, kan du knytte det til et uvanlig trekk ved hans utseende eller til noe annet som vil få deg til å komme på navnet. Jo mer komisk eller absurd assosiasjonen er, jo lettere er det å hente fram det en vil huske. Kort sagt må vi tenke på de menneskene og tingene vi vil huske.

Boken Searching for Memory sier: «Hvis vi fungerer på autopilot mesteparten av tiden og ikke reflekterer over omgivelsene og opplevelsene våre, kan prisen for det være at vi bare får overfladiske minner om hvor vi har vært, og hva vi har gjort.»

▪ Konsolidering Gi deg tid til å fordøye informasjonen, slik at den får synke inn. En av de beste måtene du kan gjøre dette på, er å repetere det du har lært, kanskje ved å gjenta det for en annen. Har du hatt en interessant opplevelse eller lest noe fint i Bibelen eller en bibelstudiebok, så fortell det til noen. Det vil være til nytte for dere begge to – du husker bedre, og din venn blir oppmuntret. Repetisjon er svært viktig for å kunne huske.

Mnemoteknikk – et nyttig verktøy

I oldtidens Hellas og Roma fantes det oratorer (store talere) som var i stand til å holde lange taler uten å støtte seg til noen som helst notater. Hvordan klarte de det? De gjorde bruk av mnemoteknikk, hukommelseskunst. Dette er metoder som hjelper en til å lagre informasjon i langtidshukommelsen og hente den fram igjen når den trengs.

En hukommelsesteknikk som greske oratorer i oldtiden brukte, var loci-metoden (stedsmetoden), som første gang ble beskrevet av den greske dikteren Simonides fra Keos i 477 fvt. Denne teknikken kombinerer tre av de prinsippene som er nevnt ovenfor – organisering,  visualisering og assosiering – med noe en er godt kjent med, for eksempel et landemerke på en vei eller en gjenstand i ens eget hus eller i et av rommene i huset. De som bruker loci-metoden, går en mental tur der de assosierer hver ting de ønsker å huske, med bestemte landemerker eller gjenstander. Når de vil hente fram informasjonen igjen, går de ganske enkelt den samme tenkte turen om igjen. – Se rammen  «Gå en mental tur».

Forskning i forbindelse med personer som hadde fått gode plasseringer i VM i hukommelse, som arrangeres hvert år, viste at det ikke var spesielt høy intelligens som gjorde at de husket så godt. De fleste av deltakerne var for øvrig mellom 40 og 50 år. Hva var hemmeligheten bak deres prestasjoner? Mange mente at deres ferdigheter kom av effektiv bruk av mnemoteknikk.

Skal du huske ordrekker? En nyttig husketeknikk kan da være å bruke akronymer – å lage nye ord av den første eller de første bokstavene i hvert av ordene. Mange nordamerikanere husker for eksempel navnene på De store sjøer – Huron, Ontario, Michigan, Erie og Superior – ved hjelp av akronymet «HOMES». En lignende husketeknikk er å bruke akrostika, noe hebreerne i gammel tid ofte gjorde. I mange av Bibelens salmer, for eksempel, begynner det første ordet i hvert vers eller i hver gruppe vers med en ny bokstav i samme rekkefølge som bokstavene i det hebraiske alfabetet står i. (Salmene 25, 34, 37, 111, 112 og 119) Denne nyttige husketeknikken gjorde det mulig for sangere å huske alle de 176 versene i Salme 119!

Ja, du kan trene opp hukommelsen og forbedre den. Som studier har vist, kan hukommelsen sammenlignes med en muskel. Jo mer vi bruker den, jo sterkere blir den, selv i høy alder.

[Ramme på side 27]

FLERE TIPS

▪ Stimuler hukommelsen ved å tilegne deg nye ferdigheter, lære et nytt språk eller lære å spille et instrument.

▪ Fokuser på de viktigste tingene.

▪ Lær deg husketeknikker.

▪ Drikk nok vann. Uttørring kan føre til mental forvirring.

▪ Få nok søvn. Hjernen lagrer minner når en sover.

▪ Slapp av når du studerer. Stress stimulerer utskillelsen av kortisol, som kan ødelegge nerveforbindelser.

▪ Unngå alkoholmisbruk og røyking. Alkohol forstyrrer korttidshukommelsen, og alkoholisme kan føre til mangel på tiamin, et B-vitamin som er nødvendig for at hukommelsen skal fungere ordentlig. Røyking reduserer oksygentilførselen til hjernen. *

[Fotnote]

[Ramme/bilder på sidene 28 og 29]

 GÅ EN MENTAL TUR

Hvordan vil du huske en handleliste med flere varer, for eksempel brød, egg, melk og smør? Ved å bruke loci-metoden kan du «se» dem etter hvert som du i fantasien går en tur i din egen stue.

Se for deg at puten på stolen er et brød,

at det ligger noen egg til ruging under bordlampen,

at gullfisken svømmer i en glassbolle med melk,

og at hele TV-skjermen er smurt inn med smør.

Jo mer komisk og uvanlig, jo bedre! Når du kommer til butikken, går du den samme turen om igjen i tankene dine.

[Ramme på side 29]

VÆR GLAD FOR AT DU KAN GLEMME!

Prøv å forestille deg hvordan livet ville ha vært hvis du husket alt mulig, uansett om det var viktige eller uvesentlige ting. Det ville nok bli ganske kaotisk oppi hodet! Tidsskriftet New Scientist skriver om en kvinne som faktisk kan huske så å si alt hun har opplevd i livet. Hun har beskrevet «den konstante gjenkallingen av minner som ’nonstop, ukontrollerbar og totalt utmattende’ og som en ’byrde’». Heldigvis har de fleste av oss ikke det problemet, for hjernen vår har, etter hva forskerne mener, evnen til å luke ut informasjon som er irrelevant eller ikke er nyttig lenger. New Scientist skriver: «Det å kunne glemme ting en ikke trenger å huske, er en viktig side ved det å ha en velfungerende hukommelse. Når vi glemmer noe nyttig, . . . viser det bare at det systemet som skal luke bort uvesentlige ting, fungerer litt for godt.»