ER DU rammet av «pengesykesyndromet»? Det rammer angivelig en stor del av verdens befolkning. Hva slags syndrom er dette?

Dr. Roger Henderson, en forsker som arbeider innen psykisk helsevern i Storbritannia, brukte for ikke så lenge siden uttrykket «pengesykesyndromet» om de fysiske og psykiske plager som folk med økonomiske bekymringer har. Plagene omfatter kortpustethet, hodepine, kvalme, hudutslett, manglende appetitt, umotivert sinne, nervøsitet og negative tanker. «Økonomiske bekymringer er en vesentlig årsak til stress,» skriver Henderson.

Det kommer ikke som noen overraskelse at stadig flere mennesker de siste månedene er blitt offer for de skadelige virkningene av økonomiske bekymringer. Den økonomiske krisen vi nå er vitne til i mange land, har ført til at folk over hele verden har mistet jobben sin, hjemmet sitt og sparepengene sine. Store finansinstitusjoner har brutt sammen, og selv de rikeste landene har iverksatt krisetiltak for å unngå totalt økonomisk sammenbrudd. I utviklingslandene har økte priser på matvarer og andre nødvendige ting også skapt stor bekymring.

Pengesorger er også vanlig i oppgangstider. Til tross for den økonomiske velstand vi har vært vitne til i de senere år, har mange mennesker hatt økonomiske bekymringer. Den sørafrikanske avisen The Witness meldte for en tid tilbake at «overforbruk, kommersialisme og materialisme» grep om seg som «en snikende sosial sykdom» i Afrika. Avisen pekte på at noen av symptomene på denne «sykdommen» omfattet «stress, gjeld, sløseri, overarbeidelse, følelsen av forsakelse, misunnelse og depresjon». Penger fikk skylden for den reduserte livskvalitet som folk i Afrika erfarte.

I en periode forut for den senere tids økonomiske sammenbrudd opplevde India en enestående økonomisk vekst. Avisen India Today International skrev at 2007 var et år da landet «hurtig nådde et påfallende høyt forbruksnivå». Representanter for myndighetene der var den gangen likevel redd for at Indias velstand skulle medføre større uro og til og med vold.

I den samme perioden viste en ny generasjon av unge voksne i USA en tendens til å flotte seg med luksusartikler. Men deres økte kjøpekraft gjorde dem ikke lykkelige. Forskere sa at velstand var en av de viktigste årsakene til alkoholisme, depresjon og selvmord der i landet. Ifølge en studie kunne «færre enn hver tredje amerikaner» si at de var «svært lykkelige» til tross for sin rikdom og sin overflod.

På den annen side er det både i gode og i dårlige tider mange – både rike og fattige – som ikke har de store bekymringene når det gjelder penger og materielle eiendeler. Hvorfor en slik forskjell?

Ifølge rapporten The Meaning of Money (Pengenes betydning) sier forskere at noen mennesker er «sterkt motivert og styrt av penger. Det kan føre til stress og nevroser». Som en kontrast til dette sier de videre: «De som planlegger sin økonomi nøye, ser ut til å ha orden i sakene og et positivt syn på seg selv. De er herre over pengene og ikke slave av dem . . . Vi mener at de som planlegger sin økonomi  nøye, også kan være mindre stresset og av den grunn mindre utsatt for påkjenninger.»

Hvilket syn har du på penger? Hvordan blir du berørt av de ustabile økonomiske forholdene i verden? Er penger din herre eller din tjener? Det er ikke sikkert du opplever symptomene på det såkalte «pengesykesyndromet». Likevel er det en kjensgjerning at vi alle kan få økonomiske bekymringer og erfare de dårlige virkningene av det, enten vi er rike eller fattige. La oss se hvordan enkelte justeringer i den måten vi styrer vår økonomi på, kan gi oss større fred i sinnet og hjelpe oss til å oppnå et bedre liv.