Hva som skal til for å føre en elefant

SPILL AV

Hva som skal til for å føre en elefant

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I INDIA

EN MAHOUT, en elefantfører, som holdt på med å lage mat ved bredden av elven Narmada, hadde satt den lille sønnen sin mellom snabelen og forbena på elefanten sin, som lå og hvilte. Gutten prøvde gang på gang å stikke av, men «elefanten krøllet forsiktig snabelen rundt gutten og drog ham tilbake dit hvor faren hans hadde satt ham,» fortelles det i boken Project Elephant. «Faren fortsatte med matlagingen og så ut til å ha full tillit til at barnet ble passet godt på.»

Mennesker brukte elefanter som arbeidsdyr allerede 2000 år før vår tidsregning. Før i tiden ble elefanter dressert først og fremst med tanke på krigføring. I dagens India blir de dressert til å arbeide. De blir brukt i tømmerindustrien, på religiøse fester, i brylluper, i reklamesammenheng, på sirkus og til og med i forbindelse med tigging. Hvordan blir disse elefantene temmet? Og hvordan blir de dressert?

Et kurs i elefantdressur

I India finnes det en rekke sentre som tar seg av elefantunger som er blitt fanget, forlatt eller skadet ute i naturen. Ett slikt senter ligger i Koni i delstaten Kerala. Her blir ungene dressert til å bli arbeidselefanter. En mahout må først vinne ungens tillit. Fôring er en viktig måte å oppnå denne tilliten på. Ungen kjenner igjen stemmen til sin mahout, og når den blir ropt på fordi den skal få mat, skynder den seg gjerne bort for å få sin melk og hirsegrøt. Vanligvis er det først når elefantungene kommer i tenårene, at arbeidsopplæringen begynner. Når de er 25, blir de så satt i arbeid. I Kerala har myndighetene bestemt at arbeidselefanter skal slutte å jobbe når de er 65.

For å føre en elefant trygt må mahouten ha god opplæring. En ny mahout trenger intensiv opplæring i minst tre måneder, ifølge en forening til elefantenes beskyttelse (Elephant Welfare Association) i Trichūr i Kerala. Opplæringen dreier seg ikke bare om å lære å gi kommandoer. Den omfatter også generell kunnskap om elefanten.

Å lære opp en voksen elefant tar lengre tid. Elefanten befinner seg i en innhegning, og til å begynne med står dressøren utenfor og lærer den å forstå muntlige kommandoer. I Kerala bruker en mahout omkring 20 kommandoer og signaler for å få elefanten til å gjøre det arbeidet den skal gjøre. Mahouten gir tydelige og høylytte kommandoer og dytter samtidig til elefanten med en stav og viser den hva den skal gjøre. Når elefanten lystrer, blir den belønnet med en liten godbit. Når dressøren er sikker på at elefanten er godlynt, går han inn til den og kjærtegner den. Dette forsterker den gjensidige tilliten. Etter hvert kan elefanten tas med utenfor – med forsiktighet naturligvis, siden den fremdeles har noen av de egenskapene den hadde i vill tilstand. Inntil det er tydelig at elefanten er blitt helt tam, blir den holdt i lenker mellom to elefanter som blir brukt i opplæringsprosessen, når den skal ut og bade eller skal ut på andre turer.

Etter at elefanten har lært å forstå muntlige kommandoer, sitter mahouten på ryggen dens og bruker tærne eller hælene for å lære den å lystre fysiske kommandoer. For å få elefanten til å gå framover presser mahouten begge stortærne bak elefantens ører. For å få den til å rygge presser han begge hælene inn i skuldrene på den. For å unngå forvirring blir muntlige kommandoer gitt av bare én mahout. En elefant vil ha lært å forstå alle kommandoene i løpet av tre–fire år. Siden glemmer den dem aldri. Selv om elefantens hjerne er liten i forhold til kroppen, er elefanten et svært intelligent dyr.

Stell og fôring av elefanten

Det gjelder å sørge for at elefanten holder seg frisk og er fornøyd. Det er viktig at den får et daglig bad. Under badingen bruker mahouten steiner og kokosnøttskall for å skrubbe elefantens tykke, men samtidig myke og ømfintlige hud.

Så kommer frokosten. Mahouten lager en tykk grøt av hvete, hirse og bønner. I hovedretten inngår bambus, palmeblad og gress. Elefanten blir glad hvis den også får rå gulrøtter og sukkerrør. Elefanter bruker mesteparten av tiden sin på å spise. De trenger omkring 140 kilo mat og omtrent 150 liter vann hver dag! For å fortsette å være venn med elefanten sin må mahouten dekke disse behovene.

Følgene av mishandling

Den godlynte indiske elefanten kan ikke drives til å arbeide mer enn til et visst punkt. Elefanter kan gå løs på mahouter som kjefter på dem eller straffer dem på annen måte. Den indiske avisen Sunday Herald har fortalt om en hannelefant med støttenner som «gikk berserk . . . etter å ha blitt mishandlet av mahoutene. Elefanten, som reagerte på å bli slått av mahouten, ble fullstendig ustyrlig . . . og måtte gis beroligende midler». I april 2007 meldte avisen India Today International: «Bare i løpet av de to siste månedene har mer enn ti hannelefanter gått amok på festivaler. Siden januar i fjor er 48 mahouter blitt drept av de illsinte dyrene.» Slike episoder forekommer som oftest når hannelefanter kommer i «musth», det vil si brunst. Dette fysiologiske fenomenet, som opptrer hvert år i forbindelse med paringstiden, fører til at testosteronnivået hos friske voksne hannelefanter øker, og at de oppfører seg aggressivt og uberegnelig overfor andre hannelefanter og overfor mennesker. «Musth» kan vare fra 15 dager til tre måneder.

En elefant kan dessuten bli urolig hvis den blir solgt og en ny mahout overtar den. Det er tydelig at den føler seg knyttet til den gamle mahouten. For å få til en myk overgang blir den gamle mahouten som regel med elefanten til dens nye hjem. Der jobber begge mahoutene sammen til den nye blir vant til elefantens lynne. Når en mahout dør og en ny tar over, kan problemene være enda større. Men etter hvert avfinner elefanten seg med den nye situasjonen.

Noen er kanskje redd dette svære dyret, men en veldressert elefant vil adlyde en snill fører. Når elefanten blir behandlet på en vennlig måte, trenger den ikke å være lenket når mahouten er borte en liten stund. Alt mahouten trenger å gjøre, er å plassere staven sin slik at den ene enden ligger på en av elefantens føtter og den andre på bakken, og så si til elefanten at den skal bli der den er. Elefanten blir lydig stående, med staven liggende på plass. Som vist i det eksemplet det fortelles om i begynnelsen av artikkelen, kan samarbeidet mellom en elefant og dens mahout være både overraskende og rørende. Ja, en god fører kan stole på elefanten sin.

[Ramme/bilde på side 18]

MENNESKET OG ELEFANTEN – EN LANG HISTORIE

Det er lenge siden mennesker begynte å temme elefanter. Det kanskje mest kjente eksemplet fra oldtiden på en som brukte elefanter, er den kartagiske hærføreren Hannibal, som levde på 200-tallet fvt., da den nordafrikanske byen Kartago utkjempet de såkalte puniske kriger mot romerne. Hannibal samlet en hær i byen Cartagena i Spania og hadde til hensikt å marsjere mot Roma. Først krysset han Pyreneene for å dra inn i det som nå er Frankrike. Hans hær på 25 000 mann – foruten 37 afrikanske elefanter og en mengde lastedyr som fraktet forsyninger – krysset deretter Alpene og gikk inn i Italia. Bladet Archaeology kaller dette «en av historiens dristigste militærmanøvrer». De måtte trosse kulde, snøstorm, steinras og fiendtlige fjellstammer. Denne reisen var uhyre anstrengende for elefantene. Ingen av dem overlevde Hannibals første år i Italia.

[Rettigheter]

[Bilde på side 17]

Mahouten skrubber elefantens tykke, men samtidig myke og ømfintlige hud

[Rettigheter]

[Bilderettigheter på side 16]

VÅKN OPP!