Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Mannen som kartla verden

Mannen som kartla verden

Mannen som kartla verden

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BELGIA

I 1544 befant Gerhardus Mercator seg i en kald, mørk celle. Han var sikker på at han kom til å dø. Hvorfor hadde den største karttegneren på 1500-tallet havnet i fengsel? For å finne ut av det skal vi først se nærmere på hans liv og den tiden han levde i.

MERCATOR ble født i 1512 i Rupelmonde, en liten havneby nær Antwerpen i Belgia. Han studerte ved universitetet i Louvain. Etter uteksamineringen studerte han Aristoteles’ lære, og det gikk ikke lang tid før det begynte å plage ham at han ikke fikk Aristoteles’ oppfatninger til å harmonere med Bibelens lære. Mercator skrev: «Da jeg så at Moses’ framstilling av verdens tilblivelse på mange måter ikke stemte helt med Aristoteles og de andre filosofene, begynte jeg å tvile på sannhetsgehalten i alle filosofers lære og gikk i gang med å utforske naturens hemmeligheter.»

Ettersom Mercator ikke ville bli filosof, ville han ikke studere videre ved universitetet. Men hans søken etter beviser til støtte for Bibelens skapelsesberetning fortsatte resten av livet.

Gir seg i kast med geografi

I 1534 begynte Mercator å studere matematikk, astronomi og geografi under matematikeren Gemma Frisius. Det kan også være at han lærte gravering av Gaspar Van der Heyden, som var gravør og globusmaker. I begynnelsen av 1500-tallet brukte kartografer, eller karttegnere, utpreget gotisk skrift, noe som begrenset hvor mye det ble plass til å skrive på kartene. Men Mercator tok i bruk en ny, flytende skrivestil fra Italia (kursivskrift), som viste seg å passe godt når man laget globuser.

I 1536 samarbeidet Mercator som gravør med Frisius og Van der Heyden om å lage en jordglobus. Mercators vakre kursivskrift bidrog til å gjøre prosjektet til en suksess. Nicholas Crane, som i nyere tid har laget en biografi om Mercator, skriver at mens en annen kartograf «hadde klart å få plass til 50 amerikanske stedsnavn på et veggkart som var like bredt som en mann var høy, skrev Mercator så smått at han fikk plass til 60 navn på en kule med en diameter på to fingerspann»!

En kartograf blir født

I 1537 hadde Mercator laget sitt første «soloprodukt» – et kart over Det hellige land, som han laget for å bidra til «bedre forståelse av begge testamenter». På 1500-tallet var kart over Det hellige land håpløst unøyaktige. Noen hadde færre enn 30 stedsnavn – og mange av navnene stod på feil sted. Men Mercators kart hadde over 400 navn! I tillegg angav det den ruten som israelittene fulgte på sin vandring gjennom ørkenen etter utgangen av Egypt. Fordi kartet var så nøyaktig, vakte det stor beundring blant mange av Mercators samtidige.

Oppmuntret av denne suksessen utgav Mercator i 1538 et verdenskart. Før den tiden visste karttegnere lite om Nord-Amerika; de kalte det Det ukjente, fjerne landet. Selv om det geografiske navnet «Amerika» allerede eksisterte, var Mercator den første som brukte det om både Nord- og Sør-Amerika.

Mercator levde i en tid da verdenshavene ble utforsket og mange nye landområder ble oppdaget. Sjøfolk kom med motstridende opplysninger, slik at karttegning ble en nærmest umulig oppgave, for kartografene måtte fylle hullene. Likevel klarte Mercator i 1541 å nå et viktig mål han hadde satt seg – å lage «en globus med et mer fullstendig kart enn det som [var] blitt gjort tidligere».

Anklaget for kjetteri

I Louvain, der Mercator bodde, var det mange lutheranere. I 1536 hadde Mercator begynt å sympatisere med Luthers lære, og det ser ut til at hans kone senere ble lutheraner. I februar 1544 ble Mercator arrestert sammen med 42 andre innbyggere i Louvain, anklaget for å ha skrevet «mistenkelige brev». Men det kan også være at han ble arrestert fordi utgivelsen av hans kart over Det hellige land hadde vakt mistenksomhet hos Tapper og Latomus, to teologer fra universitetet i Louvain. Begge to hadde ledet forhandlingene under rettssaken mot bibeloversetteren William Tyndale, som var blitt henrettet i Belgia i 1536. Kanskje Tapper og Latomus fryktet at Mercators kart over Det hellige land skulle oppmuntre folk til å lese Bibelen, slik Tyndales bibeloversettelse hadde gjort. Uansett ble Mercator satt i fengsel på borgen i Rupelmonde, hans hjemby.

Antoinette Van Roesmaels, en av de andre som stod for retten, sa i sin forklaring at Mercator aldri hadde vært til stede ved private protestantiske bibelopplesninger. Men fordi hun selv hadde vært det, ble hun begravd levende for å dø en langsom død ved kvelning. Mercator ble satt fri etter å ha vært innesperret i sju måneder, men alt han eide, var blitt beslaglagt. I 1552 flyttet han til Duisburg i Tyskland, der han fant et mer tolerant religiøst klima.

Det første atlaset

Mercator fortsatte å forsvare Bibelens skapelsesberetning. Han viet mesteparten av sitt liv til å lage en syntese, en sammenfatning, av hele skapelsen «av himmelen og jorden, fra tidenes begynnelse til nåtiden,» som han uttrykte det. Dette verket inneholdt både kronologiske og geografiske opplysninger.

I 1569 utgav Mercator en liste over de viktigste historiske begivenhetene fra verdens skapelse av – den første delen av hans syntese, som het «Chronologia». Målet hans var å hjelpe leserne til å forstå sin plass i tiden og historien. Men fordi han i sin bok hadde tatt med den protesten som Luther i 1517 hadde kommet med mot avlatshandelen, ble boken satt på den katolske kirkes liste over forbudte bøker.

I årene som fulgte, brukte Mercator mye tid på å tegne på og gravere i de platene som skulle brukes til å framstille kartene i hans nye geografiske verk. I 1590 fikk han slag, noe som gjorde at han mistet taleevnen og ble lam i venstre side, og det ble svært vanskelig for ham å fortsette arbeidet. Men han var fast bestemt på å fullføre sitt livsverk, og han jobbet videre med det til han døde i 1594, 82 år gammel. Hans sønn Rumold fullførte fem kart som ikke var ferdige. Den komplette samlingen av Mercators kart ble utgitt i 1595. Det var den aller første kartsamlingen som gikk under navnet «atlas».

Mercators Atlas inneholdt en avhandling om det første kapitlet i 1. Mosebok der Guds Ords pålitelighet ble forsvart mot angrep fra filosofer. Mercator kalte denne avhandlingen «målet med alt mitt harde arbeid».

«Vår tids største geograf»

En utvidet utgave av Atlas som ble utgitt av Jodocus Hondius i 1606, ble trykt på mange språk og ble en bestseller. Abraham Ortelius, en annen kartograf på 1500-tallet, hyllet Mercator som «vår tids største geograf». Nå i nyere tid har skribenten Nicholas Crane kalt ham «mannen som kartla vår planet».

Arven fra Mercator er fortsatt en del av vårt dagligliv. Vi drar for eksempel nytte av Mercators arbeid når vi slår opp i et atlas eller bruker GPS. Mercator var virkelig en bemerkelsesverdig mann som hele livet søkte å øke sin viten om sin plass i tiden og i Guds skaperverk.

[Ramme på side 21]

MERCATOR – EN FLITTIG BIBELLESER

Mercator trodde at jorden ville bli et sted der det rådde rettferdighet, fred og velstand. Han skrev en upublisert kommentar til Romerne, kapitlene 1–11, der han imøtegikk den kalvinistiske forestillingen om predestinasjon (forutbestemmelse). Interessant nok var han også uenig med Martin Luther og sa at i tillegg til tro er gjerninger nødvendig for å bli frelst. Mercator skrev i et brev at synden «ikke [kommer] fra himmellegemene[s stilling] eller fra en naturlig tilbøyelighet som Gud har skapt, men bare fra menneskenes frie vilje». I sin korrespondanse tok han avstand fra den katolske transsubstansiasjonslæren (angående nattverdsbrødet og -vinen) ved å si at Jesu ord: «Dette er mitt legeme» ikke skal oppfattes bokstavelig.

[Ramme/bilde på side 22]

MERCATOR-PROJEKSJONEN

Har du noen gang prøvd å brette ut et appelsinskall til et flatt stykke? Det er umulig å gjøre det uten at noe blir feil. Dette illustrerer det problemet som karttegnere står overfor – hvordan de skal projisere jordkulen på et flatt kart. Mercator løste problemet ved å innføre et system som nå er kjent som Mercator-projeksjonen. Ved denne metoden øker avstanden mellom breddegradene fra ekvator til polene proporsjonalt med avstanden fra ekvator. Selv om denne projeksjonen gir et unøyaktig bilde av avstander og størrelser (særlig mot nord og sør), var den et viktig gjennombrudd i kartografien. Mercators mesterlige verdenskart av 1569, som var et veggkart, bidrog i høy grad til at han ble en berømt kartograf. Hans projeksjon blir faktisk fortsatt brukt på sjøkart og i det moderne navigasjonssystemet GPS.

[Bilde]

Mercator-projeksjonen kan sammenlignes med en sylinder som er brettet ut, der den buede jordoverflaten er overført til en plan flate

[Bilde på side 20]

Mercators kart over Det hellige land, 1537, hadde over 400 stedsnavn

[Bilde på sidene 20 og 21]

Mercators verdenskart, 1538

Legg merke til «AMERI CAE» på begge de amerikanske kontinentene

[Bilderettigheter på side 19]

Antwerpen, Stedelijk Prentenkabinet

[Bilderettigheter på side 20]

Begge kartene: Fra American Geographical Society Library, University of Wisconsin-Milwaukee Libraries