Hvordan står det til med skjoldbruskkjertelen?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BRASIL

SARA sørget dypt da hun hadde en spontanabort i løpet av de første tre månedene av svangerskapet. Omkring et år senere opplevde hun det samme igjen. Det ble foretatt flere medisinske undersøkelser, men man fant ikke årsaken. Etter hvert som årene gikk, begynte Sara å legge på seg, selv om hun trente regelmessig og var nøye med hva hun spiste. Hun fikk også kramper i bena og frøs lett. Blodprøver og ultralyd av skjoldbruskkjertelen viste omsider at Sara hadde en sykdom som kalles Hashimotos tyreoiditt, en mulig årsak til hennes spontanaborter. *

Sara hadde, som de fleste andre, sjelden ofret skjoldbruskkjertelen sin en tanke. Men det at helsen hennes ble så mye dårligere, viste tydelig hvor viktig denne kjertelen er.

 Skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelen er en liten kjertel som har form som en sommerfugl, og som ligger like nedenfor strupehodet på forsiden av halsen. Skjoldbruskkjertelen har to sidelapper som er bundet til luftrøret, og hele kjertelen veier cirka 25 gram. Den er en del av kroppens endokrine system, en gruppe organer og vev som produserer og lagrer hormoner – kjemiske budbærere – og utskiller dem direkte i blodomløpet.

Skjoldbruskkjertelen består av mange bitte små follikler, blærelignende dannelser, som er fylt av en seig masse, der skjoldbruskkjertelhormonene lagres. Disse hormonene har en høy konsentrasjon av jod. Nesten 80 prosent av kroppens jod befinner seg i skjoldbruskkjertelen. For lite jod i maten kan føre til struma, forstørrelse av skjoldbruskkjertelen. Hos små barn kan mangel på jod forstyrre hormonproduksjonen og dermed hemme den fysiske og psykiske utviklingen og også kjønnsutviklingen – en tilstand som kalles kretinisme (medfødt hypotyreose).

Skjoldbruskkjertelhormonenes funksjon

Skjoldbruskkjertelhormonene går under betegnelsene T₃ (trijodtyronin), rT₃ (revers T₃) og T₄ (tyroksin eller tetrajodtyronin). * Både T₃ og revers T₃ oppstår etter omdanning av T₄, og omdanningen foregår hovedsakelig utenfor skjoldbruskkjertelen, i kroppens vev. Så når kroppen trenger mer skjoldbruskkjertelhormoner, avgir skjoldbruskkjertelen T₄ til blodomløpet, og derfra kan T₄ og de hormonene som dannes av T₄, påvirke alle celler i kroppen.

Omtrent som gasspedalen regulerer farten på bilens motor, regulerer skjoldbruskkjertelhormonene hastigheten på kroppens stoffskifte – kjemiske prosesser som foregår i celler, og som produserer energi og bygger opp og fornyer vev. Skjoldbruskkjertelhormonene har altså mye å si for vekst og vedlikehold av vev, og de påvirker hjerterytmen, opprettholder produksjonen av energi til muskler og har betydning for kroppstemperaturen.

Skjoldbruskkjertelhormonene har også andre viktige funksjoner. De hjelper for eksempel leveren med å fjerne overskudd av triglyserider og det som kalles det farlige kolesterolet (lav-densitet-lipoproteiner, LDL), fra blodomløpet. Kolesterolet blir overført til gallen og derfra til avføringen. Er det derimot for lite skjoldbruskkjertelhormon, kan det føre til at det farlige kolesterolet øker, og at det gode kolesterolet (høy-densitet-lipoproteiner, HDL) minker.

I mage-tarmkanalen stimulerer skjoldbruskkjertelhormoner utskillelsen av fordøyelsesvæsker og øker de rytmiske, bølgeformete sammentrekningene i muskellagene (peristaltikk). For mye skjoldbruskkjertelhormon kan derfor føre til hyppig avføring og for lite hormon til forstoppelse.

Hva er det som regulerer skjoldbruskkjertelen?

Reguleringen av skjoldbruskkjertelen begynner i den delen av hjernen som heter hypotalamus. Når hypotalamus merker at det er behov for skjoldbruskkjertelhormoner, sender den signal til hypofysen, som ligger i nærheten – på undersiden av hjernen, over munnhulens tak. Hypofysen utskiller så TSH (tyreoideastimulerende hormon) i blodet som et signal til skjoldbruskkjertelen om at den skal øke produksjonen.

Ved å måle nivåene av både TSH og skjoldbruskkjertelhormoner i blodet kan leger derfor finne ut hvordan det står til med skjoldbruskkjertelen og dens funksjon. Dette er viktig, for ting kan gå galt.

 Når skjoldbruskkjertelen ikke fungerer som den skal

Når skjoldbruskkjertelen ikke fungerer som den skal, kan det være et resultat av mangel på jod i maten, fysisk eller psykisk stress, genetiske defekter, infeksjoner, sykdom (vanligvis autoimmun sykdom) eller bivirkninger av medikamenter foreskrevet for forskjellige sykdommer. * En forstørret skjoldbruskkjertel, struma, kan være et tegn på sykdom. Strumaen kan ha jevn konsistens og glatt overflate eller være knudrete og ujevn. Selv om struma vanligvis er godartet, bør den alltid undersøkes av en lege, for den kan være et tegn på en mer alvorlig tilstand, for eksempel kreft. *

Som regel produserer en syk skjoldbruskkjertel enten for mye eller for lite hormon. Overproduksjon kalles hypertyreose, og underproduksjon kalles hypotyreose. En skjoldbruskkjertelsykdom kan utvikle seg gradvis og uten at man merker det, så man kan ha en slik sykdom i flere år uten å vite om det. Som med de fleste sykdommer kan prognosen være bedre om diagnosen blir stilt tidlig.

 Noen vanlige skjoldbruskkjertelsykdommer er Hashimotos tyreoiditt og Graves’ sykdom. Begge disse er autoimmune sykdommer – de kalles det fordi immunsystemet angriper kroppens egne, normale celler, som blir oppfattet som fremmed vev. Hashimotos tyreoiditt er seks ganger vanligere hos kvinner enn hos menn og fører stort sett til hypotyreose. Graves’ sykdom er åtte ganger vanligere hos kvinner og fører til hypertyreose.

Det er delte meninger om hvor ofte folk bør la seg teste for skjoldbruskkjertelsykdommer, men det er generell enighet om at det er viktig å undersøke nyfødte. (Se rammen «En viktig prøve som blir tatt av nyfødte».) Hvis en medisinsk undersøkelse tyder på at skjoldbruskkjertelen er for lite aktiv, blir det gjerne tatt prøver for å se om det finnes antistoffer som angriper kjertelen. Hvis en undersøkelse på den annen side tyder på at skjoldbruskkjertelen er for aktiv, tar man ofte en scintigrafi av kjertelen (en undersøkelse hvor man bruker radioaktivt jod), forutsatt at pasienten ikke ammer eller er gravid. Knuter i skjoldbruskkjertelen kan gjøre det nødvendig å ta en biopsi, slik at man kan utelukke kreft.

Når det er nødvendig med behandling

Medisiner kan lindre de symptomene hypertyreose gir, for eksempel hjertebank, muskelskjelvinger og nervøsitet. Annen behandling går ut på at man ødelegger celler i skjoldbruskkjertelen, slik at den produserer mindre hormoner. Og noen ganger kan det være nødvendig å operere bort skjoldbruskkjertelen.

Pasienter som har hypotyreose, eller som har fått skjoldbruskkjertelen fjernet, får vanligvis beskjed av legen om å ta daglige doser av hormonet tyroksin (T₄). Pasienter som får slik behandling, blir fulgt opp av en lege for å sikre at dosen er riktig. Kreft i skjoldbruskkjertelen kan behandles på flere måter, blant annet ved hjelp av medisiner, kirurgi, kjemoterapi og radioaktivt jod.

Sara får hormonbehandling med tyroksin, og en ernæringsfysiolog har hjulpet henne med å sette opp en plan for et balansert kosthold. Resultatene har vært positive. Sara har i likhet med mange andre erfart at selv om skjoldbruskkjertelen er liten, har den stor betydning. Så ta godt vare på denne kjertelen – spis sunn mat som inneholder nok jod, prøv å unngå kronisk stress, og gjør det du kan for å bevare en god helse.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 27]

Omtrent som gasspedalen regulerer farten på bilens motor, regulerer skjoldbruskkjertelhormonene hastigheten på kroppens stoffskifte

[Uthevet tekst på side 29]

En skjoldbruskkjertelsykdom kan utvikle seg gradvis og uten at man merker det, så man kan ha en slik sykdom i flere år uten å vite om det

[Ramme/bilde på side 28]

VANLIGE SYMPTOMER

Hypertyreose: Hissighet, uforklarlig vekttap, rask puls, hyppig avføring, menstruasjonsforstyrrelser, irritabilitet, nervøsitet, humørsvingninger, utstående øyne, muskelsvakhet, søvnproblemer og tynt, sprøtt hår. *

Hypotyreose: Fysisk og mental treghet, uforklarlig vektøkning, håravfall, forstoppelse, frysninger, menstruasjonsforstyrrelser, depresjon, forandringer i stemmen (heshet eller dyp stemme), svekket hukommelse og trøtthet.

[Fotnote]

[Ramme på side 28]

EN VIKTIG PRØVE SOM BLIR TATT AV NYFØDTE

Noen dråper blod fra en nyfødt kan fortelle om det er noe galt med barnets skjoldbruskkjertel. Hvis blodprøver skulle avdekke at noe er galt, finnes det ting legene kan gjøre for å rette på det. Et barn som har for lite skjoldbruskkjertelhormoner, kan bli fysisk og psykisk utviklingshemmet, en tilstand som kalles kretinisme (medfødt hypotyreose). Nyfødte blir derfor som regel testet bare noen dager etter fødselen.

[Ramme/bilde på side 29]

FÅR DU I DEG DET DU TRENGER, GJENNOM KOSTHOLDET?

Et riktig kosthold kan bidra til å forebygge problemer med skjoldbruskkjertelen. Har du for eksempel et kosthold som gjør at du får i deg nok jod, som er helt nødvendig for produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner? Saltvannsfisk og annen sjømat er gode kilder til dette viktige grunnstoffet. Hvor mye jod det er i grønnsaker og kjøtt, kommer for en stor del an på den kjemiske sammensetningen i jordbunnen i det enkelte distrikt. Myndighetene noen steder krever at det tilsettes jod i bordsalt for å kompensere for at det ikke er nok av dette grunnstoffet i maten.

Noe annet som er viktig for skjoldbruskkjertelen, er selen. Dette sporstoffet er en del av det enzymet som omdanner hormonet T₄ til T₃. Konsentrasjonen av selen i grønnsaker, kjøtt og melk kommer også an på jordbunnen. Sjømat og paranøtter er rike på selen. Hvis du har mistanke om at du har problemer med skjoldbruskkjertelen, bør du selvsagt ta det opp med legen din – ikke prøv å behandle det selv.

[Illustrasjon på side 28]

(Se den trykte publikasjonen)

Luftrør

Strupehode

Skjoldbruskkjertel

Luftrør