Når begynner et menneskeliv?

«MIN biologiske mor var 17 år og var sju og en halv måned på vei da hun bestemte seg for å ta abort ved hjelp av saltvannsinnsprøytning,» fortalte Gianna. * Hun la til: «Jeg er den personen hun aborterte. Jeg døde ikke, men levde.»

Slik uttalte den 19 år gamle Gianna seg på en høring om emnet abort som ble arrangert av en offentlig komité i USA i 1996. Da Gianna hadde vært i morens livmor i sju og en halv måned, var kroppsdelene hennes tydelig utviklet. Du er sannsynligvis enig i at hun virkelig var en person, siden hun fortsatte å leve som en person utenfor livmoren.

Men hvordan forholdt det seg da Gianna var et fem uker gammelt embryo, som var omkring én centimeter langt? Kroppsdelene hennes var riktignok ennå ikke fullt utviklet, men anlegget til nervesystemet, deriblant hjernen, var blitt dannet. Hun hadde et hjerte som slo 80 slag i minuttet, og som presset blod gjennom blodkar. Så hvis Gianna var en person etter sju og en halv måned i livmoren, er det ikke da logisk å trekke den slutning at hun var en person etter fem uker – selv om hun ikke var like utviklet?

Befruktningen – et mirakel

Utviklingen av alle delene av et embryo begynner ved befruktningen, da eggcellen og sædcellen smelter sammen til én celle, et befruktet egg. Nye teknologiske framskritt har gjort det mulig for forskerne å studere de imponerende forandringene som finner sted i cellekjernen til det befruktede egget. De molekylene som utgjør farens og morens DNA (deoksyribonukleinsyre), inngår forbindelser som gjør at det dannes et menneskeliv som aldri har eksistert før.

Denne opprinnelige ene cellen begynner den virkelig mirakuløse prosessen det er å konstruere et fullt ferdig menneske. Hvordan dette «konstruksjonsprosjektet» skal arte seg, bestemmes av genene våre, som er avsnitt av DNA. Disse bestemmer så å si alt om oss. De avgjør høyden vår, ansiktstrekkene, øyenfargen, hårfargen og tusener av andre trekk.

Etter hvert som den opprinnelige cellen deler seg, blir den fullstendige genetiske «konstruksjonstegningen» kopiert inn i hver ny celle. Utrolig nok er hver av disse cellene programmert til å utvikle seg til en hvilken som helst celletype  det er behov for, for eksempel hjertevev, hjerneceller, knokler, hud og til og med gjennomsiktig øyevev. Den innledende programmeringen i den opprinnelige cellen, som styrer utviklingen av et unikt nytt menneske, er forståelig nok ofte blitt omtalt som «et mirakel».

«På det stadiet da mennesket bare er én celle, er det fullt ut programmert for den vekst og utvikling han eller hun skal gjennomgå hele livet,» sier dr. David Fu-Chi Mark, en kjent molekylarbiolog. Han trekker denne slutningen: «Det kan ikke lenger være noen tvil om at ethvert menneske er fullstendig unikt helt fra hans eller hennes liv begynner ved unnfangelsen.»

En person i mors liv?

Fra det tidspunktet da befruktningen finner sted, er fosteret ikke bare som en hvilken som helst annen del av morens vev, men en egen person. Kroppen betrakter fosteret som et fremmedlegeme. Den ville raskt ha avstøtt det hvis det ikke hadde vært for den «beskyttede verden» som er blitt skapt i livmoren. Dette nye menneskelivet – som er atskilt fra moren i et beskyttende hjem – er en person med unikt DNA.

Noen påpeker at det kan skje at en kvinnes kropp spontanaborterer mange befruktede egg på grunn av abnormiteter, og spør derfor hvorfor en lege ikke skulle få avbryte et svangerskap. Men det er stor forskjell på spontan død og overlagt drap. I et land i Sør-Amerika dør 71 av 1000 barn i løpet av sitt første leveår. Men ville det være akseptabelt å drepe et barn som var under et år gammelt, bare fordi spedbarnsdødeligheten likevel er høy? Selvfølgelig ikke!

Det er verdt å merke seg at Bibelen viser at det som eksisterer i mors liv, er et menneskeliv. Salmisten David skrev om Gud: «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp.» (Salme 139:16) Under inspirasjon fra Gud sa David ikke bare at Gud så «et embryo», men: «Dine øyne så MEG . . . da JEG var et embryo», og dermed gjorde David oppmerksom på at hans liv begynte da han ble unnfanget, lenge før han ble født. Han gjorde også oppmerksom på at fra unnfangelsen foregikk utviklingen av hans kroppsdeler etter en plan – etter detaljerte instrukser som var «skrevet opp» – som gjorde ham til den personen han var.

Legg også merke til at Bibelen ikke sier at en kvinne unnfanger en celleklump. Nei, den sier: «En sunn og sterk mann er blitt unnfanget!» (Job 3:3) Også dette gjør at vi kan trekke den konklusjon at ifølge Bibelen eksisterer et barn som en person fra det tidspunktet da unnfangelsen finner sted. Ja, det er da et menneskeliv begynner.

[Fotnote]

 [Bilder på sidene 6 og 7]

Et fem uker gammelt embryo er ikke bare en celleklump – det har i seg anleggene til alle organene til et voksent menneske

(naturlig størrelse)