Plovdiv – en moderne by med røtter i oldtiden
Plovdiv – en moderne by med røtter i oldtiden
AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BULGARIA
PLOVDIV er eldre enn både Roma, Kartago og Konstantinopel. Byen har rundt 350 000 innbyggere og brer seg utover sju høyder sør i den midtre delen av Bulgaria.
Når man går i byens gamle gater, ser man mange spor etter en storslått, men turbulent fortid. Man kan se byggverk som ble oppført av trakerne – en fryktet folkegruppe som levde flere hundre år før vår tidsregning – og dessuten kan man betrakte greske søyler, romerske teatre og tyrkiske minareter.
Den «vakreste av alle byer»
Arkeologiske funn i og omkring byen viser at den var bebodd lenge før år 1000 fvt. Den romerske historikeren Ammianus Marcellinus skrev at trakerne før 300-tallet fvt. hadde en befestet bosetning som ble kalt Evmolpija, der Plovdiv ligger i dag. I 342 fvt. ble Evmolpija erobret av Filip II av Makedonia, far til Aleksander den store. Filip forandret byens navn til Filippopolis.
Da romerne fikk herredømme over byen i 46 evt., kalte de den Trimontium og gjorde den til hovedstad i Trakia. Romerne var sterkt interessert i å beholde kontrollen over denne byen, for Via Diagonalis, en viktig vei i Balkan-regionen, gikk gjennom den. Romerne bygde et stadion, et amfiteater (se ovenfor), flere bad og mange andre typisk romerske bygninger.
Lukian fra Samosata beskrev hvor naturskjønn denne byen var, der den lå på tre høyder ved foten av fjellmassivet Rodópi. (Se rammen «’Byen med de sju høyder’» på side 18.) Byen lå ved elven Maritsa, på den fruktbare trakiske sletten. Lukian skrev at Trimontium var «den herligste og vakreste av alle byer»!
Etter Romerrikets fall, i det som skulle bli kalt den mørke middelalder, bosatte slaviske folkeslag seg i området. I løpet av de neste århundrene plyndret korsfarere byen ved fire forskjellige anledninger. På 1300-tallet hadde byen falt for tyrkerne, noe som førte til en politisk forandring. De forandret navnet på byen til Filibe og hadde herredømme over byen til 1878. Dzjumaja-moskeen, med sin minaret og sitt solur, står der fortsatt som et minne om den tiden.
Da russerne beseiret tyrkerne i 1878, ble byens navn forandret fra Filibe til Plovdiv. Byen fikk et økonomisk oppsving i 1892, da den arrangerte en varemesse. Fra da av var Plovdiv Bulgarias viktigste handelssenter. Under den annen verdenskrig hadde nazistene kontroll over byen i en kort periode, men sovjeterne fordrev dem i 1944. Plovdiv ble igjen befridd fra et mektig rike da Sovjetunionen i 1989 gikk i oppløsning. Noen av Plovdivs tidligere herskere kan nok ha vært oppriktige, men hadde likevel begrensninger på grunn av de ufullkommenheter som preger menneskers styre.
Det gode budskap kommer til Plovdiv
Allerede i 1938 ble det opprettet og registrert et selskap med navnet Nabludatelna Kula (Vakttårnet). Det trykte bibler og bibelsk litteratur som ble distribuert i Bulgaria. Til tross for alt det kommuniststyret gjorde for å undertrykke Jehovas vitner, fortsatte de å gjøre innbyggerne i Plovdiv kjent med det gode budskap om at det skal komme et fullkomment himmelsk styre. (Matteus 24:14) Noen begynte å reagere positivt på budskapet. Det er nå over 200 i Plovdiv som tror på Jehova og snakker med andre om ham, og de er organisert i to menigheter av Jehovas vitner.
De fleste av disse vitnene er bulgarere. Men som ventet i en by med en slik multinasjonal historie er det også mange andre nasjonaliteter der – amerikanere, briter, italienere, kanadiere, moldovere og polakker. I forening gjør de sine medmennesker kjent med utsiktene til å kunne få leve under et fullkomment styre. Ikke bare innbyggerne i Plovdiv, men alle mennesker vil da kunne glede seg over trygghet – «hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve». – Mika 4:4.
[Ramme/bilde på side 18]
«BYEN MED DE SJU HØYDER»
En som besøker Plovdiv i dag, synes kanskje det er vanskelig å lokalisere byens berømte sju høyder, som kalles «teper». For omkring hundre år siden forsvant den ene høyden, Markovo Tepe, etter hvert som byen vokste. Seks høyder står igjen, som tause vitner til Plovdivs lange historie.
En som besøker byen, får lett øye på tre av dem: Bunardjik Tepe, Djendem Tepe og Sahat Tepe. Den sistnevnte fikk sitt navn av tyrkerne på grunn av det klokketårnet som var bygd på den. Trimontium, som var romernes navn på Plovdiv, ligger på de tre resterende høydene: Djambaz Tepe (den største og høyeste høyden), Taksim Tepe og Nebet Tepe (som på tyrkisk betyr «vakthøyden»).
Når man rusler rundt i Trimontium-området, ser man de eldste delene av Plovdiv – blant annet Filippopolis’ gamle ruiner og murer og også det romerske teatret som fremdeles er i bruk. Noe annet interessant langs de smale, brolagte gatene er de godt bevarte bygningene fra den bulgarske renessansen.
[Rettigheter]
© Caro/Andreas Bastian
[Kart på side 16]
(Se den trykte publikasjonen)
BULGARIA
SOFIA
Plovdiv
[Bilderettigheter på side 17]
Øverst: © Wojtek Buss/age fotostock; nederst: David Ewing/Insadco Photography/age fotostock