Bør du være redd for å være mye i solen?

«Etter hvert som ozonlaget blir stadig tynnere, og etter hvert som folk verden over søker flere anledninger til å nyte solen, er risikoen for helseskader som følge av overdreven eksponering for UV-stråling [ultrafiolett stråling] i ferd med å bli et betydelig folkehelseproblem.» – LEGE LEE JONG-WOOK, TIDLIGERE GENERALDIREKTØR I VERDENS HELSEORGANISASJON.

MARTIN, en lyshudet mann fra Nord-Europa, sovnet i skyggen av en parasoll på stranden i Italia. Da han våknet, oppdaget han at skyggen hadde flyttet seg, og at bena hans ikke lenger var hvite, men hadde fått en hissig rødfarge. «Jeg måtte på legevakten,» forteller han. «Bena var helt stive og var så hovne at de så ut som to pølser. De neste to–tre dagene hadde jeg forferdelige smerter. Jeg kunne verken stå eller bøye bena. Huden var så stram at jeg var redd den skulle sprekke.»

Mange tror at det bare er lyshudete mennesker som Martin som må passe på ikke å være for mye i solen. Men selv om personer med en mørkere hudtype har større beskyttelse mot solbrenthet, kan de få hudkreft. Og i mange tilfeller blir ikke deres hudkreft oppdaget før den har nådd et farlig stadium. Andre farer som er knyttet til det å være utsatt for for mye sol, er skader på øynene og immunsystemet, problemer som kanskje ikke viser seg før flere år etter at skaden er skjedd.

Vanligvis er UV-strålingen selvfølgelig sterkere jo nærmere ekvator en kommer. De som bor i tropene eller i subtropiske strøk, og de som reiser til slike steder, bør derfor ta ekstra forholdsregler. Én grunn til å gjøre det er at atmosfærens beskyttende ozonlag skal ha blitt tynnere i de senere årene. La oss se på noen av de potensielle farene ved for mye solbestråling.

Skader på øynene

Hele 15 millioner mennesker jorden over er blinde som følge av grå stær (katarakt), verdens fremste årsak til blindhet. Grå stær oppstår når proteiner i øyelinsen endrer struktur, floker seg til og forårsaker opphopning av pigmenter som fordunkler linsen. Grå stær er en av langtidsvirkningene av UV-stråling. Det anslås at opptil 20 prosent av tilfellene av grå stær forårsakes eller forverres av mye solbestråling.

Det såkalte grå stær-beltet nær ekvator omfatter dessverre utviklingsland, der folk flest er fattige. Millioner av fattige mennesker i Afrika, Asia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika er blinde fordi de ikke har råd til en grå stær-operasjon.

Hudskader

En tredjedel av alle krefttilfeller som blir diagnostisert verden over, er hudkreft. Hvert  år blir det rapportert omkring 130 000 nye tilfeller av malignt melanom (føflekkreft), den farligste hudkrefttypen. Og det oppstår mellom to og tre millioner nye tilfeller av andre former for hudkreft, som basalcellekreft og plateepitelkreft. Det anslås at det hvert år er rundt 66 000 mennesker som dør av hudkreft. *

Hvordan er det sollys skader huden? Den vanligste og best kjente akutte virkningen av for mye sol er solforbrenning. De umiddelbare virkningene kan vare i flere dager og kan innebære at huden får blemmer og flasser.

Ved solforbrenning dreper UV-strålingen de fleste cellene i det øverste hudlaget og skader dypere lag. Enhver forandring i en persons hudfarge som følge av solen er et tegn på skade. Når DNA-et i gener som regulerer hudcellenes vekst og deling, blir skadet, kan det føre til kreft. Sollys forandrer også hudens beskaffenhet og gjør huden mindre elastisk. Dette fører til at man tidligere enn ellers får rynker og slapp hud, og at man får små hudblødninger.

Skader på immunsystemet

Undersøkelser har vist at når huden absorberer for mye UV-stråling, har det en skadelig virkning på visse deler av immunsystemet. Dette kan redusere kroppens evne til å forsvare seg mot noen sykdommer. Det har vist seg at selv moderat soleksponering øker risikoen for bakterie-, sopp-, parasitt- og virusinfeksjoner. Mange merker at når de er i solen, får de gjentatte utbrudd av forkjølelsessår (forårsaket av herpes simplex-virus type 1). I en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) blir det forklart at én kategori ultrafiolett lys, UVB-stråling, «ser ut til å redusere immunsystemets motstandskraft; når det gjelder forkjølelsessår, kan det ikke lenger holde herpes simplex-viruset under kontroll, noe som fører til at infeksjonen reaktiveres».

Når det gjelder kreft, kan sollys altså ha en skadelig effekt i to omganger – først ved direkte å forårsake DNA-skader og så ved å redusere immunsystemets naturlige evne til å takle slike skader.

Det er derfor fornuftig av oss å ta forholdsregler som gjør at vi ikke blir utsatt for for mye sollys. Vår helse og til med vårt liv kan stå på spill.

[Fotnote]

[Ramme på side 11]

HVORDAN DU KAN BESKYTTE DEG

▪ Begrens oppholdet i solen mellom kl. 10 og 16, da UV-strålingen er sterkest.

▪ Prøv å holde deg i skyggen.

▪ Ha på deg løstsittende klær av tettvevd stoff som dekker armene og bena.

▪ Ha på deg en bredbremmet hatt for å beskytte øynene, ørene, ansiktet og nakken.

▪ Solbriller av god kvalitet som også dekker godt på sidene («wraparound»-solbriller) og gir 99 til 100 prosents UVA- og UVB-beskyttelse, vil redusere risikoen for øyenskader betraktelig.

▪ Bruk bredspektret solkrem med høy solfaktor (faktor 15 eller mer), og smør på rikelig annenhver time.

▪ Ettersom solarier avgir UV-stråling, som kan skade huden, anbefaler WHO at man ikke bruker solarium.

▪ Vær nøye med å beskytte små barn, som har spesielt ømfintlig hud.

▪ Pass på at du ikke sovner i solen.

▪ Hvis du får en føflekk, fregne eller annen flekk som bekymrer deg, så oppsøk lege.