Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Dyrking av orkideer – tålmodighet lønner seg

Dyrking av orkideer – tålmodighet lønner seg

Dyrking av orkideer – tålmodighet lønner seg

MAN kan bli hektet på å dyrke orkideer. Noen entusiaster sitter i timevis og studerer favorittplantenes latinske navn for å kunne uttale dem riktig. Hvorfor er folk så fascinert av orkideer?

Det finnes enormt mange forskjellige orkidéarter. Man har funnet omkring 25 000 forskjellige viltvoksende arter, og registrerte organisasjoner har godkjent flere enn 100 000 kunstige hybrider. Uttrykket «kunstig hybrid» betyr ikke at botanikere har skapt nye levende organismer av jord, vann og luft. Slike hybrider er et resultat av kontrollert krysspollinering.

Både viltvoksende orkideer og orkideer som er drevet fram av mennesker, finnes i mange størrelser. Noen orkideer er bitte små og ses best gjennom et forstørrelsesglass, mens andre tar seg godt ut i vinduskarmen. En type orkidé som vokser i regnskogen i Indonesia, kan veie over 500 kilo!

Det finnes orkideer i alle regnbuens farger og i mange forskjellige former. Noen av dem ligner på bier, møll og fugler, men det som kanskje er spesielt fengslende, særlig for dem som dyrker orkideer, er de artene som ikke ligner på noe man har sett før. Orkideer var lenge forbeholdt de velstående, men nå trenger man ikke nødvendigvis å være rik for å kunne skaffe seg en av disse nydelige plantene. Nå skal vi se litt på historien bak de vakre orkideene som vi kan glede oss over i dag.

Lidenskapelig interesse for orkideer

Folk har beundret orkideer i mange hundre år, men det er først i nyere tid at man har lært effektive måter å formere dem på. I 1856 blomstret den første kunstig framstilte orkidéhybriden. Det å dyrke disse praktfulle, men kresne plantene kostet imidlertid ofte mer enn det smakte.

Orkidéfrøene er små – noen er som fint støv. Det å håndtere disse bitte små frøene var, og er fremdeles, en utfordring, men den største utfordringen var å få dem til å spire. I mange tiår eksperimenterte plantedyrkere med forskjellige medier og vilkår for å finne ut hva slags vekstmiljø som var nødvendig for at orkidéfrø skulle spire. I 1922 oppdaget professor Lewis Knudson, en forsker ved Cornell universitet i USA, at når frøene ble lagt i en blanding av vann, sukker og agar (et geléaktig stoff som blir utvunnet av alger), spirte og trivdes de. Snart var entusiastene i gang med å drive fram en mengde nye orkidéhybrider. Denne lidenskapelige interessen for orkideer lever i beste velgående – hvert år presenteres det mange nye hybrider.

Men orkideer vokste vilt lenge før menneskene begynte å drive dem fram. Hvordan blir orkidéhybrider til i sine naturlige omgivelser?

Orkideer i naturen

Når to eller flere nært beslektede orkidéarter vokser i det samme området, er det en viss sjanse for at det kan oppstå en naturlig hybrid. I naturen fungerer insekter og andre dyr som bestøvere. Når en bestøver besøker en orkidé på leting etter nektar, får den pollen fra planten på seg, og den neste planten den kommer til, blir bestøvet. De orkideene som blir bestøvet, kan da bli befruktet og utvikler i så fall frøkapsler.

Etter hvert blir frøkapselen moden, den sprekker, og den slipper ut flere tusen eller til og med flere millioner frø. Noen av disse faller ned på bakken, mens mange andre blir ført av sted med vinden. De frøene som slår rot, har en vanskelig tid foran seg, og det er veldig få som blir til fullt utviklede planter. De plantene som vokser som følge av at pollen fra én art har befruktet en annen art, kalles naturlige hybrider. Men hvordan drives en kunstig hybrid fram?

Å drive fram en hybrid

En orkidéhybrid er en kombinasjon av to foreldreplanter og får egenskaper fra begge. En orkidédyrker vil derfor først tenke over hva slags plante han ønsker å få fram. Det kan være at han er interessert i en bestemt farge eller i striper eller prikker. Han ønsker kanskje å få fram en plante som har disse trekkene, og som har enten små eller store blomster. Duft er også en faktor som er inne i bildet. Orkidédyrkeren har slike ting i tankene når han velger ut to orkideer som forhåpentligvis vil resultere i en hybrid med de ønskede trekkene. Det kan være at en orkidédyrker for eksempel velger Paphiopedilum armeniacum (gyllen tøffelorkidé) som en av de artene han vil bruke. Denne orkideen ble oppdaget i Kina i 1979. Den gir ofte sine hybrider en dyp gyllengul farge, og noen av dem blir usedvanlig vakre.

Når orkidédyrkeren har skaffet seg sine to foreldreplanter – den ene skal motta pollen, og den andre skal gi fra seg pollen – fjerner han alt pollenet fra den blomsten som skal motta pollen. Ved hjelp av en tannpirker eller lignende tar han pollen fra den planten som skal gi fra seg pollen, og overfører det til den andre. Det gjør han ved å smøre pollenet på den nederste delen av blomstens griffelsøyle. Den krysspollinerte orkideen merkes med navnene til begge foreldreplantene og med datoen for pollineringen.

Nødvendig med tålmodighet

Hvis det finner sted en befruktning, skjer det noe utrolig i blomsten på den planten som ble pollinert. Tynne, trådlignende rør begynner å strekke seg fra griffelsøylen til et sted i blomsten som kalles fruktknuten. Fruktknuten svulmer så opp og omdannes til en kapsel. Der inne blir det dannet flere hundre tusen bitte små frø, og hvert enkelt frø er knyttet til en pollenslange. Det kan ta flere måneder eller over et år før frøkapselen blir moden og orkidédyrkeren kan høste frøene fra kapselen. Han plasserer dem da på en blanding av agar og andre næringsstoffer i en steril kolbe. Hvis frøene spirer, vil det snart komme opp ørsmå orkideer – som et teppe av grønt gress.

Etter noen måneder tar orkidédyrkeren de små plantene fra beholderen og planter dem tett sammen i en felles potte. Han steller de små plantene og vanner dem ofte, slik at de ikke tørker ut. Med tiden planter han om de nye orkideene i egne potter. Nå er tålmodighet virkelig en dyd av nødvendighet. Det kan ta fra et par år til mer enn ti år før orkideene blomstrer.

Tenk deg den følelsen orkidédyrkeren har når han ser en blomst på en orkidé han har lagt arbeid i å drive fram! Hvis det er en ny hybrid, kan han registrere den og selv velge hva den skal hete. Når denne blandingen av arter og/eller slekter senere blir brukt for å dyrke fram hybrider, vil man oppgi dette registrerte navnet.

Det hender at en orkidédyrker kommer fram til en ideell kombinasjon som vekker oppsikt blant orkidéentusiaster. Han vinner kanskje premier, og han kan få godt betalt for de vakre plantene sine. Men uansett om han tjener penger på dem eller ikke, er det en stor glede for ham å se en orkidé som han har drevet fram, stå i blomst.

Nå vet du at det har tatt lang tid og krevd stor tålmodighet å utvikle de vakre orkideene som du beundrer. Men sammenlignet med det som Jehova, den store Skaper av alt levende, har gjort, er det som mennesker gjør for å utvikle orkidéhybrider, i virkeligheten bare småtteri. Jehova har nedlagt en komplisert genetisk kode i hver plante, og derfor finnes disse fantastiske blomstene. Og vi kan glede oss over alt det den store Kunstner har skapt, blant annet det fascinerende mangfoldet av orkidéhybrider. Det er virkelig sant, det som salmisten David skrev: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» – Salme 104:24.

[Bilde på side 17]

«Beallara»-hybrid

[Bilde på side 17]

«Doritaenopsis»-hybrid

[Bilde på side 18]

«Brassidium»-hybrid