Er det fornuftig å tro på Gud?

HAR du lurt på hvorfor alt fra atompartikler til enorme galakser blir styrt av nøyaktige matematiske lover? Har du reflektert over selve livet – dets mangfold, kompleksitet og forunderlige design? Universet og livet i det blir av mange tilskrevet en stor kosmisk tilfeldighet og evolusjon. Andre tror at det er en intelligent Skaper som står bak. Hva mener du er mest fornuftig?

Begge disse synspunktene har egentlig med tro å gjøre. Tro på Gud er basert på overbevisning. Som Bibelen sier, har «ingen . . . noen gang sett Gud». (Johannes 1:18) På lignende måte var det ingen mennesker som så at universet ble til, eller at livet fikk sin begynnelse. Det er heller ingen som har sett én livsform utvikle seg til en høyere livsform, langt mindre til et annet slag. Fossilmaterialet viser at de største dyregruppene dukket opp plutselig og har holdt seg praktisk talt uforandret. * Det viktigste spørsmålet er derfor: Hvilket av disse synspunktene har et solid grunnlag – troen på evolusjon eller troen på en Skaper?

Er din tro basert på sikre beviser?

Bibelen sier at sann tro er «det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses». (Hebreerne 11:1) The New English Bible gjengir dette verset slik: «Tro . . . gjør oss sikre på realiteter vi ikke ser.» Du kan helt sikkert komme på mange realiteter som du tror fullt og fast på selv om du ikke har sett dem.

La oss illustrere det: Mange ansette historikere tror at Aleksander den store, Julius Cæsar og Jesus Kristus har levd. Har disse historikerne et solid grunnlag for å tro det? Ja, for de kan vise til autentiske historiske beviser.

Vitenskapsfolk tror også på realiteter som de ikke har sett, på grunn av «det tydelige bevis» for at disse realitetene eksisterer. Den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev, som levde på 1800-tallet, ble for eksempel fascinert av forholdet mellom grunnstoffene, de grunnleggende byggesteinene i universet. Han forstod at de hadde visse ting felles, og at de kunne inndeles både etter relativ atommasse (atomvekt) og etter kjemiske egenskaper. Fordi han var overbevist om at gruppene var preget av orden, laget han et utkast til grunnstoffenes periodesystem og gikk med rette ut fra at det måtte finnes flere grunnstoffer, selv om de var ukjente på den tiden.

Arkeologer trekker ofte konklusjoner med hensyn til tidligere sivilisasjoner på grunnlag av forskjellige ting som har ligget begravd i tusener av år. Tenk deg for eksempel at en arkeolog har avdekket flere titall omhyggelig tilhogde steinblokker som er nøyaktig like store, og som er lagt pent oppå hverandre. De er også plassert i et bestemt geometrisk mønster som ikke forekommer naturlig. Hvilken konklusjon vil arkeologen trekke? Vil han si at det han har funnet, er et resultat av tilfeldigheter? Sannsynligvis ikke. Han vil isteden oppfatte det som et bevis for menneskelig aktivitet i tidligere tider, og det vil være en fornuftig konklusjon.

Hvis vi skal være konsekvente, bør vi ikke da bruke det samme resonnementet når det  gjelder den design som kan ses i naturens verden? Det er mange som synes det, også respekterte forskere.

Blinde tilfeldigheter eller bevisst design?

Den britiske matematikeren, fysikeren og astronomen sir James Jeans skrev for lenge siden at den økende kunnskapen på det vitenskapelige område hadde fått mange til å mene at «universet begynner å se mer ut som en stor tanke enn som en stor maskin». Han sa også at «universet ser ut til å ha blitt konstruert av en ekte matematiker», og at det er et «vitnesbyrd om en planleggende eller kontrollerende makt som har noe til felles med vårt eget, individuelle sinn».

Siden Jeans skrev dette, har andre vitenskapsfolk trukket en lignende konklusjon. Fysikeren Paul Davies skrev: «Den generelle orden i universet har fått mange astronomer i vår tid til å tenke i retning av design.» En av tidenes mest berømte fysikere og matematikere, Albert Einstein, skrev: «Det at [naturens verden] er begripelig, er et mirakel.» Mange ser det slik at det miraklet også har med selve livet å gjøre, fra dets grunnleggende byggesteiner til den forunderlige menneskehjernen.

DNA og menneskehjernen

DNA er det genetiske materialet til alle cellulære organismer og det molekylære grunnlaget for arv. * Denne komplekse syren er blitt sammenlignet med en arbeidstegning eller en oppskrift, for DNA inneholder en mengde informasjon som er innkodet i kjemisk form og lagret i molekylære omgivelser som kan tyde koden og reagere i samsvar med den. Hvor mye informasjon er lagret i DNA? Hvis grunnenhetene, som kalles nukleotider, ble omgjort til bokstaver i alfabetet, ville de «fylle mer enn en million sider i en vanlig bok,» sier en kilde.

I de fleste organismer er DNA pakket sammen til trådlignende strukturer som kalles kromosomer, og som er trygt forvart inni hver enkelt cellekjerne. Kjernen igjen har en gjennomsnittlig diameter på omkring fem mikrometer. Tenk på det – all den informasjonen som frambrakte den unike kroppen din, finnes i bitte små bunter som bare kan ses gjennom et mikroskop! Som en forsker med rette sa, har levende organismer «uten sammenligning det mest kompakte system for lagring og  gjenhenting av informasjon som man kjenner til». Det er bemerkelsesverdig når man tenker på lagringskapasiteten til databrikker, DVD-er og lignende. Dessuten har DNA på ingen måte avslørt alle sine hemmeligheter. «Hver oppdagelse åpenbarer ny kompleksitet,» sier bladet New Scientist. *

Er det fornuftig å tro at en slik fullkommen design og orden er en følge av blinde tilfeldigheter? Hvis du skulle komme over en avansert teknisk manual på en million sider som var skrevet som en virkningsfull, velkonstruert kode, ville du da trekke den konklusjon at boken på en eller annen måte var blitt til av seg selv? Hva om den var så liten at du trengte et kraftig mikroskop for å kunne lese den? Og hva om den inneholdt nøyaktige instrukser for framstillingen av en selvreparerende, selvreproduserende intelligent maskin bestående av milliarder av deler som alle måtte settes sammen i akkurat det rette øyeblikk og på den rette måten? Tanken om at en slik bok bare var blitt til av seg selv, ville naturligvis ikke falle deg inn i det hele tatt.

Etter å ha studert nyere forskning angående cellens indre funksjoner sa den britiske filosofen Antony Flew, som en gang var en ledende forkjemper for ateismen: «Den nærmest ufattelige kompleksiteten i de systemene som er nødvendige for å frambringe (liv), [viser] at det må ha vært intelligens inne i bildet.» Flew mener at man bør «følge resonnementet uansett hvor det leder hen». I hans tilfelle ble resultatet at han totalt forandret tenkemåte, slik at han nå tror på Gud.

Menneskehjernen er også noe som fyller mange forskere med ærefrykt. Hjernen, som er et produkt av DNA, er blitt beskrevet som «det mest komplekse objekt i universet». Selv den mest avanserte superdatamaskin virker  svært primitiv sammenlignet med denne cirka halvannen kilo, grårosa massen av nevroner og andre strukturer. Én nevroforsker mener at jo mer forskerne lærer om hjernen og sinnet, «jo mer storslagent og uforståelig blir det».

Tenk over dette: Hjernen setter oss i stand til å puste, le, gråte, finne svar på vanskelige spørsmål, konstruere datamaskiner, sykle, skrive dikt og se opp på nattehimmelen med en følelse av ærefrykt. Er det fornuftig – ja logisk – å tilskrive disse ferdighetene og egenskapene tilfeldige evolusjonære krefter?

Tro basert på kjensgjerninger

Bør vi vende oss til laverestående livsformer, til aper og andre dyr, for å kunne forstå oss selv, slik evolusjonister gjør? Eller bør vi vende oss til Gud for å få svar? Vi har riktignok visse ting til felles med dyrene. Vi må for eksempel spise, drikke og sove, og vi er i stand til å formere oss. Likevel er vi unike på mange måter. Fornuften skulle tilsi at våre helt spesielle menneskelige egenskaper skriver seg fra et Vesen som er høyere enn oss selv – det vil si fra Gud. Bibelen sier kort og godt at Gud formet menneskene «i sitt bilde», både når det gjelder moral og åndelighet. (1. Mosebok 1:27) Du kan kanskje tenke over Guds egenskaper, for eksempel dem som er nevnt i 5. Mosebok 32:4; Jakob 3:17, 18; 1. Johannes 4:7, 8.

Vår Skaper har gitt oss mentale oppfatningsevner, slik at vi kan utforske verden rundt oss, og slik at vi kan finne tilfredsstillende svar på de spørsmålene vi har. Når det gjelder dette, skrev fysikeren og nobelprisvinneren William D. Phillips: «Når jeg studerer universets orden, fattbarhet og skjønnhet, blir jeg ledet til den konklusjon at en høyere intelligens har konstruert det jeg ser. Min vitenskapelige verdsettelse av sammenhengen og fysikkens sjarmerende enkelhet styrker min tro på Gud.»

For omkring 2000 år siden skrev en som nøye hadde betraktet naturen: «[Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» (Romerne 1:20) Skribenten – den kristne apostelen Paulus – var en intelligent mann med høy utdannelse innen Moseloven. Hans tro, som var basert på fornuft, gjorde at Gud var virkelig for ham, mens hans sterke rettferdighetssans fikk ham til å gi Gud æren for skaperverket.

Vi håper oppriktig at du også vil se det slik at det absolutt ikke er ufornuftig å tro på Gud. Ja, måtte du i likhet med Paulus gjøre mer enn å tro at Gud finnes. Måtte du også – som millioner allerede har gjort – lære å verdsette Jehova Gud som en person med tiltalende egenskaper som appellerer til vårt hjerte, og som drar oss til ham. – Salme 83:18; Johannes 6:44; Jakob 4:8.

[Fotnoter]

[Ramme på side 24]

KAN ONDE TING SOM BLIR GJORT I RELIGIONENS NAVN, FORSVARE AT NOEN IKKE TROR PÅ GUD?

Det er mange som ikke tror på en Skaper på grunn av de forferdelige tingene som sverter historien til mange religioner. Er slike ting en god grunn til ikke å tro? Nei. Roy Abraham Varghese sier i sitt forord til Antony Flews bok There Is a God: «De overgrepene og grusomhetene som organisert religion står bak, har absolutt ingen forbindelse med om det finnes en Gud eller ikke, like lite som trusselen om atomvåpenspredning har noen forbindelse med om ligningen E=mc² er korrekt eller ikke.» *

[Fotnote]

[Bilder på side 23]

Hvis eldgammel byggekonstruksjon blir tilskrevet mennesker, hvem tilskriver vi da design i naturen?

[Bilde på side 23]

Albert Einstein

[Bilder på sidene 24 og 25]

DNA er som en mikroskopisk bok som inneholder nøyaktige instruksjoner for intelligent liv

[Bilder på side 25]

Menneskehjernen er blitt beskrevet som «det mest komplekse objekt i universet»

[Bilderettigheter på side 22]

© The Print Collector/age fotostock