Vi betrakter verden

«Det er overraskende at det år etter år er Bibelen som er den boken som selger mest i USA – til tross for at 90 prosent av husstandene allerede har minst ett eksemplar. . . . Omkring 25 millioner eksemplarer [blir] solgt hvert år.» – THE WALL STREET JOURNAL, USA.

«Hvert år er det verden over omkring 4,5 millioner mennesker som blir bitt av slanger, og forsiktige beregninger tyder på at minst 100 000 dør av slangebitt, og ytterligere 250 000 får en varig funksjonshemning.» – MELBOURNE UNIVERSITET, AUSTRALIA.

Omkring «210 milliarder e-poster ble sendt hver dag i 2008». – NEW SCIENTIST, STORBRITANNIA.

Samferdselsstøy svekker hukommelsen

«Folk som har soverom i nærheten av en motorvei, jernbanelinje eller flyplass, har trolig vanskeligere for å huske gammel informasjon og å lære nye ting, selv om de ikke blir vekket av støyen.» Det sier Ysbrand van der Werf ved Nederlands institutt for nevrovitenskap. Evnen til å huske og lære blir påvirket når en person får for lite søvn, men det samme skjer når en person utsettes for «en lett forstyrrelse under dyp søvn uten . . . å våkne», sies det i den nederlandske avisen de Volkskrant. For at hippocampus, et område i hjernen som er helt avgjørende for hukommelsen, skal fungere på rette måte, trenger man dyp søvn uten forstyrrelser fra «ytre stressfaktorer som støy og lys».

Fyrverkeri og luftveisproblemer

Fyrverkeri kan være spektakulært, men de partiklene som kommer opp i luften under avfyringen, kan være helsefarlige. Mye av fyrverkeriet inneholder metallsalter. Hensikten med det er å frambringe forskjellige farger – for eksempel strontium for rødt og barium for grønt. Østerrikske forskere som testet snøprøver før og etter et nyttårsfyrverkeri, fant ut at bariuminnholdet i snøen var blitt omkring 500 ganger høyere. Ettersom bariumforgiftning fører til at luftveiene trekker seg sammen, sier forskere at det å puste inn røyken fra fyrverkeri kan forverre luftveisproblemer, for eksempel astma.

Vindturbiner dreper flaggermus

I Alberta i Canada har man funnet døde flaggermus under vindturbiner, står det i bladet Scientific American. Dette har forvirret forskere, for flaggermus har sonar og bemerkelsesverdige flygeferdigheter. De som har forsket på dette, har imidlertid funnet indre blødninger hos 92 prosent av de flaggermusene de har undersøkt, noe som leder dem til den konklusjon at flaggermusenes ømtålige luftveier ikke takler det plutselige trykkfallet som turbinbladene skaper. Den ytterste delen av disse bladene kan bevege seg i en hastighet på 200 kilometer i timen. Det er hovedsakelig insektetende, trekkende flaggermus som blir berørt, og man frykter at vindturbiner kan føre til at økosystemer blir ustabile.