Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor noen tyr til vold

Hvorfor noen tyr til vold

Hvorfor noen tyr til vold

JOSEBA, som bor i Spania, ble spurt om hvorfor han ble medlem av en militant gruppe. «Den undertrykkelsen og urettferdigheten vi ble utsatt for på den tiden, ble utålelig», sa han. «I storbyen Bilbao, der jeg bodde, pleide politiet å komme inn, banke opp folk og arrestere dem.»

Joseba fortsatte: «En morgen ble jeg arrestert for å ha gitt uttrykk for hva jeg mente om slike polititaktikker. Jeg var så sint at jeg hadde lyst til å gjøre noe – noe voldelig om nødvendig – for å bøte på situasjonen.»

Undertrykkelse og hevnlyst

Bibelen rettferdiggjør ikke vold, men erkjenner at «undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst», det vil si irrasjonelt. (Forkynneren 7:7) Mange blir opprørt når de blir dårlig behandlet på grunn av sin religion, etnisitet eller nasjonalitet.

Hafeni, som det står om i den forrige artikkelen, sa for eksempel: «Landet vårt ble tatt fra oss ved utnytting. Akkurat som dyr slåss for sine territorier, virket det naturlig for oss å slåss for vårt land og våre rettigheter.» Og en militant selvmordsbomber sa i en uttalelse som ble offentliggjort etter hans død: «Så lenge dere fortsetter bombingen, gassingen, fengslingen og torturen av mitt folk, vil vi fortsette denne kampen.»

Religiøse motiver

Selv om militante personer ofte har ikke-religiøse motiver for det de gjør, utfører de i mange tilfeller voldshandlinger av religiøse grunner. En verdensleder mottok denne faksen fra en talsmann for en militant gruppe: «Vi er ikke gale, og vi er heller ikke glad i makt. Vi er i Guds tjeneste, og det er derfor vi ikke lar oss rokke.»

Når det gjelder religiøse motiver, skriver Daniel Benjamin og Steven Simon i sin bok The Age of Sacred Terror: «I en verden som blir mer religiøs, er det stadig flere tilhengere av de store religionene og de nye, framvoksende kultene som plasserer vold sentralt i sin tro.» Og terrorforskeren Magnus Ranstorp skrev, etter å ha dokumentert en rekke tilfeller av det han omtalte som «oppsiktsvekkende terrorhandlinger verden over»: «Alle har det til felles at gjerningsmennene mente at de utførte sine handlinger med Guds godkjennelse, ja til og med på oppdrag fra Gud.»

Men mange religiøse militante har ekstreme synspunkter som ikke gjenspeiler de tradisjonelle trosoppfatningene og verdiene til de religionene de tilhører.

Følelser som sitter veldig dypt

Joseba, som er nevnt tidligere, ble grovt mishandlet da han ble arrestert. Han sier: «Brutaliteten overbeviste meg om at jeg hadde god grunn til å føle hat. Hvis jeg måtte dø for å få til forandringer, ville det være verdt det.»

Det man lærer i den gruppen man tilhører, gir en ofte enda flere grunner til å gripe til vold. Hafeni forteller: «Da vi var i flyktningleirer, ble det holdt massemøter der vi lærte at de hvite hele tiden drev og pønsket ut metoder og midler som de kunne bruke for å undertrykke de svarte.» Hva førte det til?

«Jeg merket at det hatet jeg hadde til de hvite, vokste», sier Hafeni videre. «Jeg stolte ikke på noen av dem. Til slutt orket jeg ikke mer, og jeg mente at vår generasjon måtte gjøre noe.»

Overraskende nok forandret både Joseba og Hafeni holdning, enda hatet og mistilliten deres hadde vært dypt rotfestet. Hva var det som påvirket deres sinn og hjerte? Det får vi vite i den neste artikkelen.

[Uthevet tekst på side 6]

«Brutaliteten overbeviste meg om at jeg hadde god grunn til å føle hat. Hvis jeg måtte dø for å få til forandringer, ville det være verdt det.» – Joseba