ET AV de stedene hvor folk bosatte seg etter vannflommen, het Ur. Det ble en viktig by med pene hus. Men de som bodde der, tilbad falske guder. De som bodde i Babel, hadde også gjort det. Menneskene i Ur og Babel var ikke som Noah og hans sønn Sem, som fortsatte å tjene Jehova.

Så, 350 år etter vannflommen, døde den trofaste Noah. Bare to år senere ble Abraham født. Det er ham som du ser på bildet. Gud var spesielt glad i ham. Abraham bodde sammen med familien sin i byen Ur.

En dag sa Jehova til Abraham: «Dra bort fra Ur og slektningene dine og reis til et land som jeg skal vise deg.» Gjorde Abraham som Gud sa? Reiste han fra Ur, hvor han hadde det så godt? Ja, han gjorde det. Og fordi Abraham alltid var lydig mot Gud, ble han kalt Guds venn.

Noen i Abrahams familie ble med ham da han drog fra Ur. Faren hans, Tarah, ble med, og nevøen hans, Lot, og naturligvis også Abrahams kone, som het Sara. De kom til et sted som het Karan, og der døde Tarah. Det var langt fra Ur.

Etter en tid drog Abraham og familien hans fra Karan og kom til landet Kanaan. Der sa Jehova: «Dette er det landet jeg skal gi til etterkommerne dine.» Abraham ble værende i Kanaan. Han bodde i telt der.

Gud hjalp Abraham, slik at han etter hvert fikk store flokker av sauer og andre dyr og hundrevis av tjenere. Men han og Sara hadde ingen barn sammen.

Da Abraham var 99 år, sa Jehova til ham: «Jeg lover deg at du skal bli far til mange folkeslag.» Men hvordan kunne det være mulig, når Abraham og Sara nå var for gamle til å få barn?