MOSES hadde gått den lange veien til fjellet Horeb for å finne beite til sauene. Her fikk han se en tornebusk som stod i lys lue, men den brant ikke opp.

«Så rart,» tenkte Moses. «Jeg går bort og ser nærmere på den.» Da kom det en stemme fra tornebusken som sa: «Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for du står på hellig grunn.» Det var Gud som talte gjennom en engel. Da skjulte Moses ansiktet.

Gud sa: «Jeg har sett hvor vondt mitt folk har det i Egypt. Nå vil jeg befri dem, og jeg har valgt deg til å føre dem ut av Egypt.» Jehova ville at folket skulle komme til det vakre landet Kanaan.

Men Moses sa: «Hvordan skal jeg klare det? Og hvis jeg likevel går, så kommer israelittene til å spørre om hvem som har sendt meg. Hva skal jeg si da?»

Gud svarte: «Du skal si dette: JEHOVA, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.» Og Jehova tilføyde: «Dette er mitt navn til evig tid.»

«Men kanskje de ikke tror meg når jeg sier at du har sendt meg,» sa Moses.

«Hva er det du har i hånden?» spurte Gud.

Moses svarte: «En stav.»

«Kast den på bakken!» sa Gud. Da Moses gjorde det, ble staven til en slange. Jehova viste så Moses et mirakel til. Han sa: «Stikk hånden din innenfor kappen!» Moses gjorde det, og da han tok hånden ut igjen, var den hvit som snø! Den var angrepet av en farlig sykdom som kalles spedalskhet. Så gav Jehova Moses makt til å utføre enda et mirakel. Til slutt sa han: «Når du gjør disse miraklene, kommer israelittene til å skjønne at jeg har sendt deg.»

Så gikk Moses hjem og sa til Jetro: «La meg få dra tilbake til slektningene mine i Egypt og se hvordan de har det.» Jetro tok da farvel med Moses, og Moses reiste tilbake til Egypt.