Be ka se isịnede

Be ka se isịnede

MBỤK 54

Owo Emi Okopde Odudu Akan

Owo Emi Okopde Odudu Akan

NTE AFO ọmọfiọk enyịn̄ owo emi okopde odudu akan owo ekededi akanam odude? Enye edi ebiereikpe ẹkotde Sam­son. Jehovah ọnọ Samson odudu esie. Idem mbemiso Samson amanade, Jeho­vah ọdọhọ eka esie: ‘Ibịghike afo eyenyene eyeneren. Enye eyeda iso anyan̄a Israel osio mme Phi·lisʹtine ke ubọk.’

Mme Phi·lisʹtine ẹdi mme idiọk owo ẹdụn̄de ke Caʹnaan. Mmọ ẹnyene uwak mbon ekọn̄, ndien mmọ ẹtịm ẹnọmọ Israel. Usen kiet ke Samson akade obio mme Phi·lisʹtine, akwa lion ọwọrọ okụni edisobo enye. Edi Samson owot lion oro ke ikpikpu ubọk esie. Enye n̄ko owot ediwak ikie mme idiọk Phi·lisʹtine.

Ekem Samson ama n̄wan emi ẹkotde De·liʹlah. Mbọn̄ mme Phi·lisʹtine ẹn̄wọn̄ọ ẹte ke mmimọ owo kiet kiet iyenọ De·liʹlah mbak silver 1,100 ke enye asiande mmọ se inọde Samson odudu ntre. De·liʹlah oyom ofụri okụk oro. Enye idịghe ata ufan Samson ye ikọt Abasi. Ntem enye eyịre obụp Samson se inọde enye odudu ntre.

Ke akpatre, De·liʹlah anam Samson asian enye ndịbe odudu esie. Enye ete, ‘Akanam owo isịbeke mi idet.’ ‘Tọn̄ọ nte n̄kamana Abasi ekemek mi ndidi akpan asan̄autom esie ẹkotde Nazʹi·rite. Ke ẹkpesịbede idet mi, odudu ọkpọbọhọ mi.’

Ọfọn, ke De·liʹlah ọfiọkde emi, enye anam Samson ede ke ifụhi esie. Ndien enye okot owo edisịbe enye idet esie. Ke Samson edemerede, odudu ọbọhọ enye. Mme Phi·lisʹtine ndien ẹdimụm enye. Mmọ ẹtịbi enyịn esie mbiba ẹnyụn̄ ẹnam enye ofụn mmọ.

Usen kiet mme Phi·lisʹtine ẹnịm akwa usọrọ ndikpono abasi Dagon mmọ, ndien mmọ ẹsio Samson ke n̄kpọkọbi ndisak enye. Ke ini oro, idet Samson afiak ọkọri. Samson ọdọhọ eyenọwọn̄ oro omụmde enye ubọk: ‘Yak mi ntụk mme adaha emi ufọk odorode ke esịt.’ Ndien Samson ọbọn̄ akam ọnọ Jehovah eben̄e odudu, onyụn̄ omụm mme adaha. Enye ofiori: ‘Yak mi n̄kpa ye mme Phi·lisʹtine.’ Mme Phi·lisʹtine 3,000 ẹdu ke usọrọ oro, ndien ke Samson onụkde idemesie ebere mme adaha, ufọk oro ọduọ owot kpukpru mme idiọk owo emi.

Judges chapters 13 to 16.