ER IKKE dette en kjekk liten gutt? Han heter Samuel. Den mannen som holder hånden på hodet hans, er Israels øversteprest, som heter Eli. De to andre er faren og moren til Samuel. De heter Elkana og Hanna, og det er de som har tatt med Samuel til Eli.

Samuel er bare fire—fem år. Men han skal bo her ved Jehovas tabernakel sammen med Eli og de andre prestene. Hvorfor vil Elkana og Hanna at Samuel, som er så liten, skal tjene Jehova ved tabernaklet? Det skal vi finne ut av nå.

Noen år før dette var Hanna veldig bedrøvet fordi hun ikke fikk barn, og hun ville så veldig, veldig gjerne ha et barn. En dag da hun besøkte Jehovas tabernakel, bad hun: «Å, Jehova, ikke glem meg! Hvis du lar meg få en sønn, lover jeg å gi ham til deg, slik at han kan tjene deg så lenge han lever.»

Jehova besvarte Hannas bønn, og det gikk ikke så lang tid før hun fødte Samuel. Hanna var veldig glad i den lille gutten sin, og hun begynte å lære ham om Jehova allerede mens han var ganske liten. Hun sa til mannen sin: «Så snart Samuel er blitt så stor at jeg ikke trenger å amme ham lenger, skal jeg ta ham med til tabernaklet, så han kan tjene Jehova der.»

På bildet ser vi Hanna og Elkana komme med Samuel. Og fordi moren og faren har lært ham godt opp, er han glad for at han skal få tjene Jehova her ved Jehovas telt. Hvert år kommer Hanna og Elkana for å tilbe ved dette spesielle teltet og for å besøke gutten sin. Og hvert år har Hanna med seg en ny kappe som hun har sydd til Samuel.

Årene går, og Samuel fortsetter å tjene ved Jehovas tabernakel. Både Jehova og folket liker ham. Men sønnene til øverstepresten, Hofni og Pinehas, oppfører seg dårlig. De får andre til å være ulydige mot Jehova også. Eli burde ikke la dem få lov til å være prester, men han lar dem fortsette.

Samuel lar ikke noe av det gale som foregår ved tabernaklet, få ham til å slutte å tjene Jehova. Men fordi det er så få som virkelig elsker Jehova, er det lenge siden Jehova har snakket til et menneske. Nå skal du høre hva som skjer da Samuel er blitt litt større:

Samuel ligger og sover da en stemme vekker ham. Samuel sier: «Her er jeg.» Og han står opp og løper inn til Eli og sier: «Her er jeg; du ropte jo på meg.»

Men Eli svarer: «Jeg har ikke ropt på deg. Gå og legg deg igjen.» Og Samuel går og legger seg.

Så hører han stemmen igjen: «Samuel!» Og Samuel står opp og løper inn til Eli. «Her er jeg; du ropte jo på meg,» sier han. Men Eli svarer: «Jeg har ikke ropt, gutten min. Gå tilbake og legg deg.» Og Samuel går og legger seg igjen.

«Samuel!» lyder det tredje gang. Og Samuel løper inn til Eli. «Denne gangen må du har ropt på meg, og her er jeg,» sier han. Nå skjønner Eli at det må være Jehova som roper. Han sier til Samuel: «Gå og legg deg, og hvis det blir ropt på deg igjen, skal du si: Tal, Jehova, for din tjener hører.»

Da Jehova roper enda en gang, sier Samuel det som han fikk beskjed om. Jehova sier til Samuel at han har bestemt seg for å straffe Eli og sønnene hans. Senere dør Hofni og Pinehas i en krig mot filisterne, og da Eli får høre hva som har skjedd, faller han og brekker nakken og dør. Slik går Jehovas ord i oppfyllelse.

Samuel vokser opp og blir den siste dommeren i Israel. Da han er blitt gammel, sier folket til ham: «Gi oss en konge.» Samuel vil ikke gjøre det, for Jehova er Kongen deres. Men Jehova sier at Samuel skal gjøre som folket ber ham om.