VET du hvem disse mennene er, og hva de holder på med? De skal ut i krig, og de som går foran, synger. Men du spør kanskje: «Hvorfor har ikke de som synger, med seg sverd og spyd til å slåss med?» Det skal vi snart finne ut av.

Jehosjafat er konge i tostammeriket i sør. Han lever samtidig med den onde kong Akab og den onde dronning Jesabel i tistammeriket i nord. Men Jehosjafat er en god konge, og det var også faren hans, Asa. De som bor i tostammeriket i sør, har derfor hatt det godt i mange år.

Men nå skjer det noe som gjør at de blir redde. Det kommer noen til Jehosjafat og sier: «Det kommer en stor hær fra Moab og Ammon og Se’ir-fjellet for å angripe deg.» Mange israelitter samler seg i Jerusalem for å be Jehova om hjelp. De går til templet, og der ber Jehosjafat: «Jehova, vår Gud, vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi kan ikke klare oss mot denne store hæren. Vi ber om at du må hjelpe oss.»

Jehova hører denne bønnen og får en av tjenerne sine til å si til folket: «Striden er ikke deres, men Guds. Dere skal ikke slåss. Dere skal bare stå og se på hvordan Jehova redder dere.»

Neste morgen sier Jehosjafat til folket: «Stol på Jehova!» Han stiller sangere foran soldatene, og mens de marsjerer, synger de sanger hvor de priser Jehova. Vet du hva som skjer da de kommer nærmere den andre hæren? Jehova gjør det slik at fiendens soldater slåss mot hverandre. Da israelittene kommer fram, er alle fiendens soldater døde!

Var det ikke klokt av Jehosjafat å stole på Jehova? Vi bør også gjøre det.