NÅ ER det torsdag kveld, to dager senere. Jesus og de tolv apostlene har kommet til dette store rommet, som ligger i andre etasje, for å spise påskemåltidet. Den mannen som går ut av døren, er Judas Iskariot. Han går for å fortelle prestene hvordan de kan få tatt Jesus.

Dagen før dette gikk Judas til prestene og spurte: «Hva gir dere meg hvis jeg hjelper dere med å få tatt Jesus?» De sa: «Du skal få 30 sølvpenger.» Judas går nå for å treffe dem og ta dem med til Jesus. Er ikke det fryktelig?

Påskemåltidet er over. Men nå innstifter Jesus et helt spesielt måltid. Han gir apostlene et stykke brød og sier at de skal spise av det. Han forklarer at dette brødet står for hans legeme, eller kropp, som han skal ofre når han dør for dem. Så gir han dem et beger med vin og sier: «Drikk dette.» Han forklarer at denne vinen står for hans blod, som han skal utøse, eller la renne ut, for dem. Bibelen kaller dette måltidet «Herrens aftensmåltid».

Israelittene spiste påskemåltidet til minne om den gangen da Guds engel gikk forbi husene deres i Egypt, mens han drepte de førstefødte i egypternes hus. Nå vil Jesus at hans disipler skal huske ham og huske hvordan han gav sitt liv for dem. Derfor vil han at de skal holde dette spesielle måltidet hvert år.

Etter dette måltidet sier Jesus til apostlene at de må være modige og sterke i troen. Til slutt synger de sanger til pris for Gud. Så går de ut. Det er nå blitt sent, sannsynligvis over midnatt. I den neste fortellingen får vi vite hvor de går.