Kapittel 2

Bibelens kamp for å overleve

Bevisene for at Bibelen virkelig er Guds Ord, kan sammenlignes med mange tråder. Hver for seg er de sterke, men når de blir tvunnet sammen, er det umulig å slite dem av. I dette og det neste kapitlet skal vi se på bare én slik «tråd»: Bibelens historie som bok. Det er intet mindre enn et mirakel at denne bemerkelsesverdige boken er blitt bevart fram til i dag. Undersøk selv de faktiske forhold.

1. Nevn noen fakta om Bibelen.

BIBELEN er mer enn bare en bok. Den er et rikholdig bibliotek med 66 bøker, noen små og noen temmelig store, som inneholder lover, profetier, historiske beretninger, poesi, råd og veiledning og mye mer. De første 39 av disse bøkene ble skrevet flere hundre år før Kristi fødsel — hovedsakelig på hebraisk — av troende jøder eller israelitter. Denne delen av Bibelen blir ofte kalt Det gamle testamente. De siste 27 bøkene ble skrevet på gresk av kristne og er alminnelig kjent som Det nye testamente. Ifølge Bibelens eget vitnesbyrd og de eldste tradisjonene ble disse 66 bøkene skrevet i løpet av 1600 år, fra den tiden da Egypt var en dominerende  verdensmakt, og til den tiden da Romerriket hadde verdensherredømmet.

Bare Bibelen har overlevd

2. a) Hvordan var Israels situasjon på den tiden da nedskrivningen av Bibelen begynte? b) Nevn noen andre skrevne verker som ble til på den samme tiden.

² For over 3000 år siden, da nedskrivningen av Bibelen kom i gang, var Israel bare en liten nasjon blant mange andre i Midtøsten. Jehova var deres Gud, mens de omkringliggende nasjonene hadde et forvirrende antall guder og gudinner. Israelittene var ikke de eneste på den tiden som frembrakte religiøs litteratur. Også andre nasjoner frembrakte skrevne verker som gjenspeilte deres religion og deres nasjonale verdier. Den akkadiske legenden om Gilgamesj fra Mesopotamia og Ras Shamra-eposene, som var skrevet på ugarittisk (et språk som ble talt i det som nå er det nordlige Syria), hadde for eksempel uten tvil stor utbredelse. Den enorme mengde litteratur fra den epoken omfattet også slike verker som «Ipu-wers formaninger» og «Nefer-rohus profeti» på egyptisk, hymner til ulike guddommer på sumerisk og profetiske verker på akkadisk.¹

3. Hva er det som gjør at Bibelen skiller seg ut fra annen religiøs litteratur som ble skrevet i Midtøsten i den samme perioden?

 ³ Alle disse verkene fra Midtøsten led imidlertid en felles skjebne. De ble glemt, og de språkene de var skrevet på, ble døde språk. Det er først i de senere år at arkeologer og filologer har fått kjennskap til dem og klart å tyde dem. På den annen side er de første bøkene som er skrevet i den hebraiske delen av Bibelen, blitt bevart fram til nå, og de blir fremdeles lest av mange. Det hender at forskere hevder at de hebraiske bøkene i Bibelen på en eller annen måte var basert på disse gamle litterære verkene. Men det faktum at så mye av den litteraturen ble glemt, mens den hebraiske delen av Bibelen ble bevart, stiller Bibelen i en klasse for seg.

Ordets voktere

4. Hvilke alvorlige problemer som israelittene hadde, må ha virket som en trussel mot Bibelen?

⁴ Fra et menneskelig synspunkt var det imidlertid ikke på forhånd gitt at Bibelen kom til å overleve. Det er i sannhet bemerkelsesverdig at den har gjort det, for de folkegruppene som nedskrev den, ble utsatt for harde prøvelser og bitter undertrykkelse. I årene før den kristne tidsregning utgjorde de jødene som nedskrev de hebraiske skrifter («Det gamle testamente»), en forholdsvis liten  nasjon. De fristet en usikker tilværelse blant mektige politiske stater som kjempet seg imellom om overherredømmet. Israel måtte kjempe for livet mot en rekke nasjoner, deriblant filisterne, moabittene, ammonittene og edomittene. I en periode da hebreerne ble inndelt i to riker, ble det nordlige riket praktisk talt utslettet av det grusomme assyriske verdensrike, mens det sørlige riket ble tilintetgjort av babylonerne, som førte folket i fangenskap. Bare noen få vendte tilbake fra fangenskapet 70 år senere.

5, 6. Hvordan ble hebreernes eksistens som et eget folk truet?

⁵ Det fortelles til og med at israelittene ble utsatt for forsøk på folkemord. På Moses’ tid gav farao befaling om at alle nyfødte guttebarn skulle drepes. Hvis hans befaling var blitt fulgt, ville det hebraiske folk ha blitt utryddet. (2. Mosebok 1: 15—22) Lang tid senere, da jødene var kommet under persisk herredømme, sammensverget deres fiender seg mot dem og fikk vedtatt en spesiell lov med tanke på å utrydde dem. (Ester 3: 1—15) Jødene feirer fortsatt purim-festen til minne om at denne planen slo feil.

⁶ Enda senere, mens jødene var underlagt Syria, gjorde kong Antiokhos IV sitt ytterste for å hellenisere folket og tvinge det til å følge greske skikker og tilbe greske guder. Også han mislyktes. Jødene ble verken utryddet eller opptatt i andre folk, mens den ene etter den andre av de nasjonale gruppene omkring dem forsvant fra skueplassen. Og Bibelens hebraiske skrifter overlevde sammen med dem.

7, 8. Hvordan utgjorde den motgangen de kristne møtte, en trussel mot Bibelen?

 ⁷ De kristne, som nedskrev den andre delen av Bibelen («Det nye testamente»), var også en undertrykt gruppe. Deres leder, Jesus, ble henrettet som en forbryter. I den første tiden etter hans død prøvde jødiske myndigheter i Palestina å undertrykke de kristne. Da kristendommen spredte seg til andre land, ble de kristne forfulgt av jødene, som prøvde å hindre deres misjonsarbeid. — Apostlenes gjerninger 5: 27, 28; 7: 58—60; 11: 19—21; 13: 45; 14: 19; 18: 5, 6.

⁸ De romerske myndigheter hadde til å begynne med hatt en tolerant holdning, men på Neros tid forandret dette seg. Tacitus skrøt av at denne onde keiseren «hjemsøkte dem [de kristne] med utsøkte straffer», og fra Neros tid av var det dødsstraff for å være en kristen.² I 303 e.Kr. gikk keiser Diokletian direkte til angrep på Bibelen. I et forsøk på å utrydde kristendommen gav han befaling om at alle bibler skulle brennes.³

9. Hva ville ha skjedd hvis jødene og de kristne var blitt utryddet?

⁹ Slike kampanjer med undertrykkelse og folkemord utgjorde en reell trussel mot Bibelens fortsatte eksistens. Hvem skulle ha skrevet og bevart Bibelen hvis jødene hadde lidd samme skjebne som filisterne og moabittene, eller hvis de jødiske og siden de romerske myndigheters forsøk på å utrydde  kristendommen hadde lykkes? Men Bibelens voktere — først jødene og deretter de kristne — ble ikke utryddet, og Bibelen ble bevart. Det ble imidlertid også rettet en annen alvorlig trussel mot Bibelen. Nå gjaldt det ikke hvorvidt den ville overleve, men hvorvidt den ville bli bevart uforvansket.

Muligheter for feil i avskrivningen

10. Hvordan ble Bibelen opprinnelig bevart?

¹⁰ Mange av de tidligere nevnte gamle verkene som med tiden ble glemt, var blitt risset inn i stein eller preget inn i holdbare leirtavler. Det var ikke tilfellet med Bibelen. Den ble opprinnelig skrevet på papyrus eller på pergament — på materialer som var mye mindre holdbare. De håndskriftene som de opprinnelige skribentene laget, har følgelig gått tapt for lang tid siden. Hvordan er så Bibelen blitt bevart? Det ble tatt utallige tusener avskrifter for hånd. Det var et møysommelig arbeid, men det var den vanlige måten å mangfoldiggjøre en bok på før boktrykkerkunsten ble oppfunnet.

11. Hva vil uvegerlig skje når håndskrifter blir skrevet av for hånd?

¹¹ Det er imidlertid en fare forbundet med å ta avskrifter for hånd. Den kjente arkeologen sir Frederic Kenyon, som var overbibliotekar ved British Museum, forklarte: «Den menneskelige hånd og hjerne er ennå ikke skapt som kunne kopiere et langt verk i sin helhet uten å gjøre noen feil. . . . Noen feil ville nødvendigvis snike seg inn.»⁴ Når det hadde sneket seg inn en feil i et håndskrift, ble feilen gjentatt når det håndskriftet ble brukt som grunnlag for framtidige avskrifter. Når det ble  laget mange avskrifter over en lengre tidsperiode, snek det seg inn en rekke menneskelige feil.

12, 13. Hvem påtok seg det ansvar å bevare de hebraiske skrifters tekst?

¹² I betraktning av de mange tusener av avskrifter som ble tatt av Bibelen, kan vi spørre: Hvordan vet vi at denne mangfoldiggjøringsprosessen ikke forandret Bibelen til det ugjenkjennelige? Ta for eksempel de hebraiske skrifter, «Det gamle testamente». I andre halvdel av det sjette århundre før Kristus, da jødene vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon, ble den hebraiske bibeltekst betrodd i soferims varetekt. Soferim var en gruppe hebraiske skriftlærde, og det var deres ansvar å ta avskrifter av disse skriftene til bruk i den offentlige og i den private tilbedelse. De var dyktige fagfolk med den beste motivasjon, og de leverte et arbeid av høyeste kvalitet.

¹³ Fra det sjuende til det tiende århundre av vår tidsregning førte massoretene arven videre. Deres navn kommer fra et hebraisk ord som betyr «tradisjon», og også de var i det store og hele skriftlærde som var pålagt den oppgave å ta vare på den tradisjonelle hebraiske tekst. Massoretene var pinlig nøyaktige. Avskriveren måtte for eksempel bruke en garantert ekte avskrift som originaltekst, og han fikk ikke lov til å skrive noe etter hukommelsen. Han måtte sjekke hver bokstav før han skrev den ned.⁵ Professor Norman K. Gottwald sier: «Den omhu de viste når de utførte sine plikter, kommer blant annet til uttrykk i det rabbinske kravet om at alle nye håndskrifter skulle korrekturleses, og at avskrifter med feil straks skulle kasseres.»⁶

14. Hvilket funn gjorde det mulig å få bekreftet den bibelteksten som soferim og massoretene hadde overlevert?

 ¹⁴ Hvor nøyaktig ble teksten overlevert av soferim og massoretene? Fram til 1947 var det vanskelig å besvare det spørsmålet, for de eldste fullstendige hebraiske håndskrifter som man da hadde, skrev seg fra det tiende århundre av vår tidsregning. Men i 1947 ble det funnet noen fragmenter av svært gamle håndskrifter i noen huler i nærheten av Dødehavet. De omfattet deler av bøker som tilhørte den hebraiske bibel. En rekke av fragmentene skrev seg fra før Kristi tid. Forskerne sammenlignet disse med de eksisterende hebraiske håndskrifter for å finne ut hvor nøyaktig teksten var blitt overlevert. Hva var resultatet av denne sammenligningen?

15. a) Hva ble resultatet når man sammenlignet det Jesaja-håndskriftet som ble funnet ved Dødehavet, med den massoretiske tekst? b) Hvilken slutning bør vi trekke på bakgrunn av at noen av de håndskriftene som ble funnet ved Dødehavet, inneholder en del tekstvarianter? (Se fotnoten.)

¹⁵ Et av de eldste verkene som ble funnet, var hele Jesajas bok, og likheten mellom dens tekst og teksten i den massoretiske bibel vi har i dag, er forbløffende. Professor Millar Burrows skriver: «Mange av forskjellene mellom [den nylig oppdagede] St. Markus’ Jesaja-rull og den massoretiske tekst kan forklares som avskrivningsfeil. Når en ser bort fra disse, er det i det store og hele en bemerkelsesverdig overensstemmelse med den tekst som en finner i middelalderhåndskrifter. At et håndskrift som er så mye eldre, har en så høy grad av overensstemmelse, gir oss et nytt vitnesbyrd om at den tradisjonelle tekst generelt sett er nøyaktig.»⁷ Burrows tilføyer: «Det er høyst forbausende  at teksten i løpet av omkring tusen år har gjennomgått så små forandringer.» *

16, 17. a) Hvorfor kan vi være forvisset om at teksten i de kristne greske skrifter er riktig? b) Hva sa sir Frederic Kenyon om teksten i de greske skrifter?

¹⁶ Når det gjelder den delen av Bibelen som ble skrevet på gresk av kristne skribenter, «Det nye testamente», var avskriverne mer å regne som begavede amatører, i motsetning til soferim, som var eksperter som hadde fått grundig opplæring. De kristne avskriverne påtok seg dette arbeidet, trass i at de risikerte å bli straffet av myndighetene, så  vi forstår at de må ha tatt det alvorlig. Og det er to ting som forsikrer oss om at vi i dag har en tekst som i alt vesentlig er den samme som den de opprinnelige skribentene skrev ned. For det første har vi håndskrifter som dateres til et tidspunkt som ligger mye nærmere den tiden da nedskrivningen fant sted, enn vi har for den hebraiske delen av Bibelen. Ja, ett fragment av Johannes’ evangelium skriver seg fra første halvdel av det andre århundre, mindre enn 50 år etter det tidspunktet da Johannes trolig skrev sitt evangelium. Og for det andre utgjør bare tallet på håndskrifter som er blitt bevart, et formidabelt vitnesbyrd om at teksten er pålitelig.

¹⁷ Sir Frederic Kenyon sa om dette: «Det kan ikke bedyres sterkt nok at Bibelens tekst i det vesentlige er sikker. Dette er særlig tilfellet med Det nye testamente. Det finnes så mange håndskrifter til Det nye testamente, tidlige oversettelser av det og sitater fra det hos de eldste av Kirkens forfattere at det er praktisk talt sikkert at den riktige lesemåten av hver eneste usikker passasje er bevart hos en av disse gamle autoritetene. Dette kan ikke sies om noen annen av verdens gamle bøker.»¹⁰

Folkene og deres språk

18, 19. Hvordan gikk det til at Bibelen ikke bare kom til å foreligge på originalspråkene?

¹⁸ De språkene som Bibelen opprinnelig ble skrevet på, ble også i det lange løp en hindring i dens kamp for å overleve. De første 39 bøkene ble hovedsakelig skrevet på hebraisk, israelittenes språk. Men hebraisk har aldri vært særlig utbredt. Hvis Bibelen aldri var blitt oversatt til noe annet  språk, ville den aldri ha kommet til å øve noen innflytelse blant andre enn jødefolket og de få utlendingene som kunne lese den. Men i det tredje århundre før Kristus begynte man å oversette den hebraiske delen av Bibelen til gresk, til gagn for de hebreerne som bodde i Alexandria i Egypt. Gresk var på den tiden et internasjonalt språk. På den måten ble den hebraiske del av Bibelen lett tilgjengelig for ikke-jøder.

¹⁹ Da tiden var kommet til at den andre delen av Bibelen skulle skrives, var gresk fremdeles et svært utbredt språk, så de siste 27 bøkene i Bibelen ble skrevet på gresk. Men ikke alle kunne forstå gresk. Det ble derfor laget oversettelser av både den hebraiske og den greske delen av Bibelen til språk som folk i de første århundrene talte til daglig, deriblant syrisk, koptisk, armensk, georgisk, gotisk og etiopisk. Det offisielle språket i Romerriket var latin, og det ble laget så mange latinske oversettelser at det ble behov for en «autorisert utgave». Den ble fullført omkring 405 e.Kr. og ble kjent som Vulgata (som betyr «vanlig, alminnelig»).

20, 21. Hvilke hindringer har Bibelen møtt i sin kamp for å overleve, og hvordan er de blitt overvunnet?

²⁰ Vi ser altså at Bibelen overlevde fram til de første århundrene av vår tidsregning trass i mange hindringer. De som nedskrev og laget avskrifter av  den, var foraktede og forfulgte minoriteter som fristet en vanskelig tilværelse i en fiendtlig verden. Bibelens innhold kunne lett blitt alvorlig forvrengt under avskrivningen, men det ble ikke det. Det ble heller ikke slik at Bibelen bare var tilgjengelig for folk som talte visse språk.

²¹ Hvorfor har det vært så vanskelig for Bibelen å overleve? Bibelen selv sier: «Hele verden er i den ondes vold.» (1. Johannes 5: 19, Lyder Bruns oversettelse) På bakgrunn av dette skulle vi regne med at verden ville ha en fiendtlig holdning til det skrevne sannhetens ord, og det har den hatt. Hva kommer det så av at Bibelen har overlevd, når så mye annen litteratur som ikke møtte de samme vanskelighetene, er blitt glemt? Bibelen besvarer dette spørsmålet også. Den sier: «Herrens ord varer til evig tid.» (1. Peter 1: 25) Hvis Bibelen virkelig er Guds Ord, står det ikke i menneskelig makt å ødelegge den. Og det har vist seg å være sant helt fram til nå, langt inn i det 20. århundre.

22. Hvilken forandring fant sted tidlig i det fjerde århundre av vår tidsregning?

²² Men i det fjerde århundre av vår tidsregning skjedde det noe som med tiden førte til at det ble rettet nye angrep mot Bibelen, og som fikk dyptgående konsekvenser for Europas historie. Bare ti år etter at Diokletian hadde prøvd å ødelegge alle eksemplarer av Bibelen, ble den keiserlige politikk forandret, og «kristendommen» ble legalisert. Tolv år senere, i 325 e.Kr., ledet en romersk keiser det «kristne» kirkemøtet i Nikaia. Hvorfor skulle en slik tilsynelatende gunstig utvikling vise seg å være en trussel mot Bibelen? Svaret vil bli gitt i det neste kapitlet.

[Fotnote]

En annen kommentator sier: «Til tross for alle usikkerhetsmomentene er det likevel et faktum at teksten slik vi nå har den, i hovedsaken nokså nøyaktig tilsvarer de ordene som ble brukt av forfatterne, som i noen tilfelle levde for nesten 3000 år siden, og tekstforvanskningen gir oss ingen grunn til å nære alvorlig tvil med hensyn til gyldigheten av det budskapet som Det gamle testamente har å gi oss.»⁹

[Studiespørsmål]

 [Ramme på side 19]

Bibelens godt bevitnede tekst

For å forstå hvor godt bevitnet Bibelens tekst er, trenger vi bare å sammenligne den med en annen gruppe litteratur fra oldtiden: de klassiske skriftene fra Hellas og Romerriket. Størsteparten av denne litteraturen ble skrevet etter at de hebraiske skrifter var fullført. Det finnes ingen skriftlig beretning om at det noen gang ble gjort forsøk på å utrydde grekerne eller romerne som folk, og deres litteratur var ikke truet på grunn av forfølgelse. Likevel er det interessant å merke seg hva professor F. F. Bruce sier:

«Til Cæsars Gallerkrigen (skrevet mellom år 58 og år 50 f.Kr.) er en rekke håndskrifter i behold, men bare ni eller ti er gode, og det eldste skriver seg fra cirka 900 år etter Cæsars tid.

Av de 142 bøkene som utgjør den romerske historie som ble skrevet av Livius (59 f.Kr.—17 e.Kr.), er bare 35 bevart; vi kjenner dem fra i høyden 20 håndskrifter av varierende betydning, og bare ett av disse, det som inneholder fragmenter av bøkene III—VI, skriver seg fra så langt tilbake som det fjerde århundre.

Av de 14 bøkene som utgjør Tacitus’ Historiae (omkring år 100 e.Kr.), er bare fire og en halv bevart; av de 16 bøkene som utgjør hans Annales, er bare ti bevart i sin helhet og to delvis. Teksten til disse delene av hans to store historiske verker som ennå er i behold, er helt og fullt avhengig av to håndskrifter, ett fra det niende århundre og ett fra det ellevte. . . .

Det historiske verk som ble skrevet av Thukydid (omkring 460—400 f.Kr.), kjenner vi fra åtte håndskrifter, de eldste fra omkring 900 e.Kr., og noen få papyrusbiter fra omkring begynnelsen av den kristne tidsalder.

Det samme gjelder det historiske verk som ble skrevet av Herodot (omkring 488—428 f.Kr.). Men ingen klassisk filolog ville ofre oppmerksomhet på en påstand om at det er tvil om at Herodots eller Thukydids verker er autentiske, bare fordi de eldste håndskriftene som vi har noen nytte av, er over 1300 år yngre enn originalene.» — The Books and the Parchments, side 180.

På den annen side foreligger det flere tusen håndskrifter til ulike deler av Bibelen. Og noen håndskrifter til de kristne greske skrifter daterer seg til mindre enn hundre år etter at de opprinnelige bøkene ble skrevet.

[Bilde på side 13]

Hebreerne utgjorde en liten nasjon som stadig ble truet av sterkere nasjoner. Dette gamle relieffet viser noen hebreere som blir ført bort som fanger av assyrerne

[Bilde på side 14]

Før boktrykkerkunsten ble oppfunnet, ble de hellige skrifter skrevet av for hånd

[Bilde på side 16]

Under Nero var det dødsstraff for å være en kristen

[Bilde på side 21]

Den bokrullen av Jesajas bok som ble funnet ved Dødehavet, viste at denne boken var blitt bevart praktisk talt uforandret i løpet av tusen år

[Bilde på side 23]

Keiser Diokletian klarte ikke å utrydde Bibelen