Dåp

Definisjon: Ordet «døpe» i vår bibel er oversatt fra det greske ordet baptịzein, som betyr «dykke, nedsenke». (Studiebibelen, Oslo 1982) Den kristne vanndåp er et ytre symbol på at den  som blir døpt, har innviet seg fullstendig, uforbeholdent og ubetinget gjennom Jesus Kristus til Jehova Gud for å gjøre hans vilje. Bibelen omtaler også blant annet Johannes’ dåp, dåp med hellig ånd og dåp med ild.

Inntar de som virkelig tror på Guds Ord, en avventende holdning til det å bli døpt?

Matt. 28: 19, 20: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag [mennesker av alle nasjonene, NV] til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.»

Apg. 2: 41: «De som tok imot hans budskap, ble døpt.»

Apg. 8: 12: «Nå trodde de Filip som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, og de lot seg døpe, både menn og kvinner.»

Apg. 8: 36—38: «Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og [den etiopiske] hoffmannen sa: ’Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?’ Så lot han vognen stanse, . . . og Filip døpte ham.»

Skjer den kristne vanndåp ved stenking eller ved fullstendig neddykking?

Mark. 1: 9, 10: «Jesus . . . ble døpt [neddykket, ED, Ro] av Johannes i [elven] Jordan. Straks han steg opp av vannet, så han at himmelen åpnet seg.»

Apg. 8: 38: «Begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte [neddykket, ED, Ro] ham.»

Ble barnedåp praktisert av de kristne i det første århundre?

Matt. 28: 19: «Gå derfor ut og gjør . . . disipler, idet dere døper dem.»

Apg. 8: 12: «Nå trodde de Filip . . . og de lot seg døpe, både menn og kvinner.»

Senere skrev imidlertid Origenes (185—254 evt.): «Ifølge kirkens skikk kan også spedbarn bli døpt.» (Selections From the Commentaries and Homilies of Origen, Madras, India, 1929, s. 211) Denne praksis ble stadfestet av det tredje kirkemøte i Kartago (253 evt.).

 Religionshistorikeren dr. August Neander skrev: «Tro og dåp blir alltid satt i forbindelse med hverandre, og det er derfor høyst sannsynlig . . . at det å praktisere barnedåp var fremmed på den tiden [i det første århundre]. . . . det at den først ble anerkjent som en apostolisk overlevering i løpet av det tredje århundre, taler snarere mot enn for dens apostoliske opprinnelse.» — Geschichte der Pflanzung und Leitung der christlichen Kirche durch die Apostel (Hamburg 1847), s. 278.

Fører den kristne vanndåp til tilgivelse av synder?

1. Joh. 1: 7: «Dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da . . . [renser] Jesu, hans Sønns blod . . . oss for all synd.» (Det er altså ikke dåpsvannet, men Jesu blod som renser oss for synd.)

Matt. 3: 11: «Jeg [døperen Johannes] døper dere med vann så dere blir omvendt. Men han som kommer etter meg [Jesus Kristus], er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene.» (Versene 5 og 6 og Apostlenes gjerninger 13: 24 viser at Johannes ikke rettet sin oppmerksomhet mot alle folk, men bare mot jødene. Hvorfor gjorde han det? På grunn av jødenes synder mot lovpakten og for å gjøre dem beredt til Kristi komme.)

Apg. 2: 38: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene.» (Førte dåpen i seg selv til at de fikk tilgivelse? Tenk over følgende: Dette ble sagt til jøder som var medansvarlige for Kristi død. [Se versene 22, 23.] Det at de ble døpt, ville være et vitnesbyrd om noe. Om hva? Om at de nå trodde på Jesus som Messias, Kristus. Bare hvis de gjorde dette, kunne syndene deres bli tilgitt. [Apg. 4: 12; 5: 30, 31])

Apg. 22: 16: «Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn.» (Se også Apostlenes gjerninger 10: 43.)

Hvem blir døpt med hellig ånd?

1. Kor. 1: 2; 12: 13, 27: «Dere som er helliget ved Kristus Jesus, dere hellige som er kalt . . . For med én Ånd ble  vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke. Dere er Kristi legeme.» (Som Daniel 7: 13, 14, 27 viser, har disse «hellige» del i Riket sammen med Menneskesønnen, Jesus Kristus.)

Joh. 3: 5: «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» (En person blir ’født av ånd’ på det tidspunkt da han blir døpt med denne ånden. Lukas 12: 32 viser at bare en ’liten hjord’ har dette privilegiet. Se også Åpenbaringen 14: 1—3.)

Er det slik at alle som er døpt med hellig ånd, taler i tunger eller har den gave å kunne helbrede?

1. Kor. 12: 13, 29, 30: «For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme . . . Er vel alle apostler? . . . Gjør vel alle mektige gjerninger, har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger?»

Se også «Helbredelse» og «Tungetale».

’Dåp for de døde’ — hva betyr det?

1. Kor. 15: 29: «Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?»

Den greske preposisjonen hypẹr, som her er oversatt med «for», betyr også «over», «på vegne av», «istedenfor», «i den hensikt», m.m. (A Greek-English Lexicon av Liddell og Scott) Hva betyr den i dette verset? Siktet Paulus til at levende mennesker skulle la seg døpe på vegne av dem som hadde dødd uten å være døpt?

Alle andre skriftsteder som direkte nevner døden i forbindelse med dåp, sikter til en dåp som den enkelte selv gjennomgår, ikke en dåp på vegne av en annen, en som er død

Rom. 6: 3: «Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» (Se også Markus 10: 38, 39.)

Kol. 2: 12: «For i dåpen ble dere [levende medlemmer av menigheten i Kolossæ] begravet sammen med ham, og i  den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde.»

Gjengivelsen i «Ny verden-oversettelsen» er grammatikalsk riktig og i samsvar med disse andre skriftstedene

1. Kor. 15: 29, NV: «Hva skal ellers de gjøre som blir døpt i den hensikt å være døde? Hvis de døde slett ikke blir oppreist, hvorfor blir de da døpt i den hensikt å være slike?» (De blir altså døpt eller neddykket til et livsløp som vil føre til at de dør i ulastelighet i likhet med Kristus, for deretter å bli oppreist til liv som åndeskapninger i likhet med ham.)

Hva er følgen av en dåp med ild?

Luk. 3: 16, 17: «Han [Jesus Kristus] skal døpe dere med . . . ild. Han står med kasteskuflen i hånden for å rense kornet på treskeplassen . . . agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.» (De vil bli tilintetgjort for evig.)

Matt. 13: 49, 50: «Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen.»

Luk. 17: 29, 30: «Den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.»

Ikke det samme som dåpen med hellig ånd, som var for disiplene

Apg. 1: 5: «Johannes døpte med vann, men dere [Jesu trofaste apostler] skal om noen få dager døpes med Den Hellige Ånd.»

Apg. 2: 2—4: «Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem [men de ble ikke innhyllet eller neddykket i dem]. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.»