Fødselsdager

Definisjon: Fødselsdagen er den dagen en blir født, eller årsdagen for ens fødsel. Fødselsdager, spesielt et barns fødselsdag, feires noen steder ved at man holder et selskap og gir gaver. Ikke en bibelsk skikk.

Blir fødselsdagsfeiring stilt i et gunstig lys når Bibelen omtaler slike feiringer? Bibelen omtaler bare to fødselsdagsfeiringer:

1. Mos. 40: 20—22: «Den tredje dagen — det var faraos fødselsdag — holdt han et gjestebud . . . Overmunnskjenken satte han inn igjen i sin stilling, . . . og bakermesteren lot han henge.»

Matt. 14: 6—10: «Da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datter til Herodias for gjestene. Herodes likte dette så godt at han med ed lovte å gi henne hva hun så bad om. Da fikk moren henne til å si: ’Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.’ . . . han sendte folk for å halshogge Johannes i fengslet.»

Alt som står i Bibelen, har en grunn for å stå der. (2. Tim. 3: 16, 17, EN) Jehovas vitner merker seg at Guds Ord inneholder en ufordelaktig omtale av fødselsdagsfeiringer, og de er derfor ikke med på å feire fødselsdager.

 Hvordan så de første kristne og jødene i bibelsk tid på fødselsdagsfeiringer?

«Fødselsdagsfeiring var i det hele tatt fremmed for de kristne på den tiden.» — Allgemeine Geschichte der christlichen Religion und Kirche (Hamburg 1826), dr. August Neander, bd. 1, s. 527.

«De senere hebreere betraktet fødselsdagsfeiring som en form for avgudsdyrkelse, et syn som ville bli overveldende bekreftet av det de så av de skikkene som vanligvis hørte med til disse feiringene.» — The Imperial Bible-Dictionary (London 1874), redigert av Patrick Fairbairn, bd. I, s. 225.

Hva er opprinnelsen til de populære skikkene som har tilknytning til fødselsdagsfeiring?

«De forskjellige skikkene som folk følger i dag når de feirer sin fødselsdag, har en lang historie. De har sin opprinnelse i magi og religion. Å frembære gratulasjoner, gi gaver og feire dagen — med levende lys og alt — er skikker som i gammel tid ble fulgt for å beskytte fødselsdagsbarnet mot demonene og sikre dets trygghet i det kommende år. . . . Helt til det fjerde århundre forkastet kristendommen fødselsdagsfeiring som en hedensk skikk.» — Schwäbische Zeitung (tilleggsmagasinet Zeit und Welt), 3./4. april 1981, s. 4.

«Grekerne trodde at alle hadde en skytsånd eller demon som var til stede ved deres fødsel og overvåkte deres liv. Denne ånden hadde en mystisk forbindelse med den gud på hvis fødselsdag vedkommende var født. Romerne antok også denne oppfatningen. . . . Denne forestillingen fortsatte å leve i folks bevissthet og finnes igjen i troen på skytsengler, gode feer og skytshelgener. . . . Den skikken å ha levende lys på kaker begynte hos grekerne. . . . Månerunde honningkaker med tente lys [ble] satt fram på [Artemis’] tempelaltere. . . . I folketroen blir fødselsdagslysene tillagt spesiell magisk kraft til å oppfylle ønsker. . . . Tente lys og hellig ild har hatt en spesiell, mystisk betydning helt siden menneskene begynte å bygge altere for sine guder. Fødselsdagslysene er derfor en æresbevisning  overfor fødselsdagsbarnet og bringer lykke. . . . Fødselsdagshilsener og lykkønskninger er en vesentlig del av denne høytidsdagen. . . . Opprinnelig hadde tanken sitt utspring i magi. . . . Fødselsdagshilsener har makt i seg til godt eller ondt fordi folk er nærmere åndeverdenen på denne dagen.» — The Lore of Birthdays (New York 1952), Ralph og Adelin Linton, s. 8, 18—20.

Det er ikke noe i veien for å ha oppbyggende sammenkomster til andre tider, hvor familie og venner spiser, drikker og hygger seg

Fork. 3: 12, 13: «Ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i livet. Men når en mann får spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev, er også det en gave fra Gud.»

Se også 1. Korinter 10: 31.