Utviklingslæren

Definisjon: Teorien om en organisk utvikling går ut på at den første levende organisme utviklet seg fra livløst stoff. Etter hvert som den formerte seg, sies det, forandret den seg til ulike slags livsformer og frembrakte til sist alle de former for plante- og dyreliv som noen gang har eksistert på jorden. Alt dette sies å ha blitt utrettet uten noen overnaturlig inngripen fra en Skapers side. Noen prøver å forene troen på Gud med utviklingslæren og sier at Gud skapte ved hjelp av en utvikling, at han frembrakte de første primitive livsformene, og at de høyere livsformene, deriblant mennesker, så ble frembrakt ved hjelp av en utvikling. Ikke en bibelsk lære.

Er utviklingslæren egentlig vitenskapelig?

Den «vitenskapelige metode» går ut på følgende: Iaktta hva som skjer; oppstill på bakgrunn av disse iakttagelsene en teori om hva som kan være riktig; test teorien ved ytterligere iakttagelser og ved forsøk; legg merke til om de forutsigelsene som baseres på denne teorien, blir oppfylt. Kan vi si at de som tror på og doserer utviklingslæren, følger denne metoden?

Astronomen Robert Jastrow sier: «Til sin ergrelse har ikke [vitenskapsmennene] noe klart svar, for kjemikerne har aldri lykkes i sine forsøk på å etterligne naturens eksperimenter med hensyn til å skape liv av livløst stoff. Vitenskapsmennene vet ikke hvordan det skjedde.» — The Enchanted Loom: Mind in the Universe (New York 1981), s. 19.

Evolusjonisten Loren Eiseley innrømmet: «Etter å ha irettesatt teologene fordi de hadde satt sin lit til myter og mirakler, oppdaget vitenskapsmennene at de selv befant  seg i den lite misunnelsesverdige stilling å måtte framsette sin egen mytologi, nemlig den antagelse at det som en etter lang tids anstrengelser ikke har kunnet bevise finner sted i dag, virkelig hadde funnet sted i en fjern fortid.» — The Immense Journey (New York 1957), s. 199.

Tidsskriftet New Scientist uttalte: «Et økende antall vitenskapsmenn, særlig et økende antall evolusjonister . . . hevder at Darwins utviklingsteori ikke er noen virkelig vitenskapelig teori i det hele tatt. . . . Mange av kritikerne har de beste intellektuelle anbefalinger.» — 25. juni 1981, s. 828.

Fysikeren H. S. Lipson sa: «Den eneste akseptable forklaringen er en skapelse. Jeg vet at dette er bannlyst for fysikerne, og det er det virkelig også for meg, men vi må ikke forkaste en teori som vi ikke liker, hvis kjensgjerninger som er blitt brakt for dagen ved forsøk, støtter den.» (Uthevet av oss) — Physics Bulletin, 1980, 31. årg., s. 138.

Er alle de som forsvarer utviklingslæren, enige? Hva synes du om det de lærer, etter å ha lest uttalelsene nedenfor?

I innledningen til en hundreårsutgave av Darwins verk Origin of Species (Artenes opprinnelse) (London 1956) står det: «Som vi vet, er det store meningsforskjeller blant biologene, ikke bare når det gjelder utviklingens årsaker, men også når det gjelder selve prosessen. Disse meningsforskjellene gjør seg gjeldende fordi bevismaterialet er utilfredsstillende og ikke gir rom for noen sikker konklusjon. Det er derfor rett og riktig å henlede den ikkevitenskapelige offentlighets oppmerksomhet på de ulike meninger i forbindelse med evolusjonen.» — Av W. R. Thompson, daværende direktør for samveldelandenes institutt for biologisk kontroll i Ottawa i Canada.

«Et århundre etter Darwins død har vi fortsatt ikke det minste bevis for og ikke engang en eneste troverdig oppfatning av hvordan utviklingen egentlig har funnet sted. I de senere år har dette ført til uvanlig mange stridigheter om hele spørsmålet. . . . Det er nærmest åpen krig blant evolusjonistene selv, og alle sekter [av evolusjonister] framholder kraftige argumenter for nye forandringer.»  — C. Booker (en skribent i London-avisen The Times), The Star (Johannesburg), 20. april 1982, s. 19.

Det vitenskapelige tidsskriftet Discover sa: «Utviklingslæren . . . blir ikke bare angrepet av fundamentalistiske kristne, men den blir også dratt i tvil av aktede vitenskapsmenn. Blant paleontologer, vitenskapsmenn som studerer fossilene, er det en voksende uenighet.» — Okt. 1980, s. 88.

Hvilket syn støtter fossilenes vitnesbyrd?

Darwin innrømmet: «Hvis virkelig en hel del arter . . . er kalt til live med én gang, så er denne kjensgjerning ødeleggende for læren om en utvikling.» (Arternes oprindelse av Charles Darwin, oversatt av Ingebret Suleng etter originalens sjette utgave, 1889, bd. II, kap. X, s. 81) Viser fossilene at «en hel del arter» ble til samtidig, eller viser de at artene har utviklet seg gradvis, slik utviklingslæren hevder?

Er det blitt funnet mange nok fossiler til at en kan trekke en riktig konklusjon?

Vitenskapsmannen Porter Kier, som er knyttet til Smithsonian Institution, sier: «Det finnes 100 millioner fossiler i museer verden over. De er alle sammen katalogisert og identifisert.» (New Scientist, 15. jan. 1981, s. 129) A Guide to Earth History sier: «Ved fossilenes hjelp kan paleontologer nå gi oss et utmerket bilde av tidligere tiders liv.» — (New York 1956), Richard Carrington, Mentor-utgaven, s. 48.

Hva viser egentlig fossilene?

Et tidsskrift som utgis av Chicagos naturhistoriske museum, skrev: «Darwins [utviklings]teori har alltid vært nær knyttet til fossilenes vitnesbyrd, og sannsynligvis tror de fleste at fossilene utgjør en svært viktig del av det generelle argument som støtter de darwinistiske tolkninger av livets historie. Beklageligvis er dette strengt tatt ikke riktig. . . . det geologiske vitnesbyrd bestod ikke den gang og består heller ikke i dag av en kjede med små, gradvise forandringer som ledd i en langsom og  fremadskridende utvikling.» — Jan. 1979, 50. årg., nr. 1, s. 22, 23.

Boken A View of Life sier: «Fra begynnelsen av den kambriske periode og omkring ti millioner år framover i tiden dukket alle hovedgruppene av virvelløse dyr med skjelett opp for første gang — den mest imponerende økning i mangfold som noen gang har vært registrert på vår planet.» — (California 1981) Salvador E. Luria, Stephen Jay Gould, Sam Singer, s. 649.

Paleontologen Alfred Romer skrev: «Under disse [kambriske lag] er det veldige, tykke avleiringer, hvor en kunne vente å finne stamfedrene til de kambriske livsformer. Men vi finner dem ikke. Disse eldre lagene er praktisk talt uten noen vitnesbyrd om liv, og det bildet en i det store og hele danner seg, kunne med god grunn sies å stemme overens med den oppfatning at det fant sted en direkte skapelse ved begynnelsen av den kambriske tid.» — Natural History, okt. 1959, bd. LXVIII, nr. 8, s. 467.

Zoologen Harold Coffin sier: «Hvis det er riktig at det har foregått en fremadskridende utvikling fra det enkle til det kompliserte, burde forfedrene til disse fullt ferdige levende skapninger i kambrium bli funnet; men de er ikke blitt funnet, og vitenskapsmennene innrømmer at det er små utsikter til at de noen gang vil bli funnet. Bare på grunnlag av kjensgjerningene, på grunnlag av det som i virkeligheten er blitt funnet i jorden, er det den teorien som går ut på at de viktigste livsformene er blitt til ved en plutselig skapelsesakt, som stemmer best.» — Liberty, sept./okt. 1975, s. 12.

Carl Sagan innrømmet åpent i sin bok Kosmos: «Fossilmaterialet kunne nok tas til inntekt for troen på en skaper.» — Oversatt til norsk av Finn B. Larsen, Oslo 1981, s. 29.

Kan det være at utviklingsprosessen har foregått som et resultat av mutasjoner, det vil si plutselige og drastiske forandringer i genene?

Science Digest sier: «Evolusjonister som arbeider for å revidere evolusjonsteorien, tror at mutasjoner i viktige  regulatorgener kan være nettopp det genetiske trykkluftbor som deres sprangteori krever.» Men bladet siterer også den britiske zoologen Colin Patterson, som sier: «Det er fritt for alle å spekulere. Vi vet ingenting om disse viktige regulatorgenene.» (Feb. 1982, s. 92) Det er med andre ord ingenting som støtter teorien.

The Encyclopedia Americana innrømmer: «Den kjensgjerning at de fleste mutasjoner er skadelige for organismen, synes å være vanskelig å forene med det syn at mutasjoner er kilden til evolusjonens råmaterialer. De mutanter som er avbildet i lærebøker i biologi, er en samling unormale og vanskapte individer, og det ser ut til at mutasjonsprosessen ikke er konstruktiv, men nedbrytende.» — (1977) bd. 10, s. 742.

Hva med disse «apemenneskene» som en ser bilder og rekonstruksjoner av i lærebøker, oppslagsverk og museer?

«En må ta fantasien til hjelp når en skal anbringe hud og hår på slike rekonstruksjoner. . . . Hudfarge; hårfarge og hårtype og hvor det vokser hår; ansiktstrekkene; ansiktsuttrykket — dette vet vi absolutt ingenting om når det gjelder prehistoriske mennesker.» — The Biology of Race (New York 1971), James C. King, s. 135, 151.

«De aller fleste illustratørers oppfatning er snarere basert på fantasi enn på beviser. . . . Illustratørene må fremstille noe som er en mellomting mellom en ape og et menneske; jo eldre eksemplaret hevdes å være, jo mer apelignende fremstiller de det.» — Science Digest, april 1981, s. 41.

«Akkurat som vi sakte, men sikkert lærer at primitive mennesker ikke nødvendigvis er ville, må vi lære å innse at istidens mennesker verken var villdyr eller halvaper eller kortvokste. Nettopp dette ligger til grunn for den uendelige stupiditet som kommer til uttrykk i alle forsøkene på å rekonstruere Neandertal-mennesket eller Peking-mennesket.» — Man, God and Magic (New York 1961), Ivar Lissner, s. 304.

 Blir ikke evolusjonen framholdt som en kjensgjerning i lærebøkene?

«Mange vitenskapsmenn faller for den fristelse det er å være dogmatisk, . . . spørsmålet om artenes opprinnelse er gang på gang blitt lagt fram som om det har vært endelig avgjort. Ikke noe er fjernere fra sannheten enn det. . . . Men tendensen til å være dogmatisk gjør seg fortsatt gjeldende, og den gjør ikke vitenskapen noen tjeneste.» — The Guardian, London, 4. des. 1980, s. 15.

Men er det fornuftig å tro at alt her på jorden ble skapt i løpet av seks dager?

Det finnes noen religiøse grupper som lærer at Gud skapte alt i løpet av seks 24-timers dager. Men det er ikke det Bibelen sier.

Første Mosebok 1: 3—31 forteller hvordan Gud la forholdene til rette for at det skulle kunne bo mennesker på jorden, som da allerede eksisterte. Det står at dette ble gjort i løpet av en periode på seks dager, men det står ikke at disse dagene var på 24 timer. Det er ikke uvanlig at folk snakker om sine «unge dager», og da sikter de til hele ungdomstiden. Bibelen bruker også ofte ordet «dag» om en lengre tidsperiode. (Jevnfør 2. Peter 3: 8.) Det er derfor ingenting i veien for at de ’dagene’ som er omtalt i 1. Mosebok, kapittel 1, kunne være flere tusen år lange.

Se sidene 352, 353 for flere detaljer.

Noen sier . . .

Jeg tror på utviklingslæren

Du kan svare: Tror du at Gud har hatt noe med det å gjøre, eller mener du at livet helt fra begynnelsen av har utviklet seg tilfeldig? (Det den andre svarer, vil så avgjøre hva du videre skal si.)

Eller du kan si: Du er sikkert enig i at det ikke er fornuftig å forkaste noe som virkelig er vitenskapelig bevist. . . . Her i denne boken står det noen interessante uttalelser som vitenskapsmenn har kommet med i denne forbindelse. (Bruk stoff som står på sidene 419, 420, under  underoverskriften «Er utviklingslæren egentlig vitenskapelig?», eller på sidene 420, 421, under «Er alle de som forsvarer utviklingslæren, enige? . . .»)

En annen mulighet: Når noe er grundig bevist, bør vi alle tro det. Det mener sikkert du også. . . . Jeg husker at noen av de lærebøkene jeg hadde på skolen, hadde bilder av fossiler som skulle støtte utviklingslæren. Men siden har jeg lest noen interessante uttalelser som vitenskapsmenn har kommet med om fossilene. Jeg har noen av dem her. (Bruk stoff på sidene 421, 422, under underoverskriften «Hvilket syn støtter fossilenes vitnesbyrd?»)

Nok et forslag: Jeg forstår at du er en som foretrekker å se realistisk på tingene. . . . Det gjør jeg også. Så kan du kanskje si: Når jeg går en tur og ser et hus som er bygd av tre og murstein, er jeg naturligvis ikke i tvil om at noen har vært der før meg og bygd huset . . . Ville det så være logisk av meg å trekke den slutning at de blomstene som vokser rundt huset, bare har kommet opp ved et tilfelle? Hvis jeg trekker en slik slutning, trenger jeg å se litt nøyere på blomstene og studere de vakre formene. Jeg vet jo at det er en grunnleggende sannhet at der det finnes former, må det også finnes en formgiver. Det er det Bibelen viser i Hebreerne 3: 4.

Eller du kan svare (et eldre menneske): En av de grunnleggende tanker i utviklingslæren er at utviklingen forklarer menneskenes fremskritt, det at vi har kommet dit hvor vi er i dag, ikke sant? . . . Så kan du kanskje si: 1) Du har jo levd noen år. Husker du hvordan det var da du var barn? Var det like mye kriminalitet da som det er nå? . . . Måtte dere alltid sørge for at døren var låst? . . . Synes du at folk på den tiden brydde seg mer om sine naboer og om de eldre enn de gjør i dag? . . . Selv om det har vært gjort store fremskritt på det tekniske område, ser det ut til at menneskene er i ferd med å miste noen av de egenskapene som betyr mest. Hva kommer det av? 2) Jeg synes at de faktiske forhold, som vi begge har iakttatt, stemmer med det som står her i Bibelen, i Romerne 5: 12. . . . Egentlig har det gått nedover med menneskene. 3) Men Bibelen viser at det vil skje en forandring. — Dan. 2: 44; Åp. 21: 3, 4.

 Jeg tror at Gud skapte mennesket ved hjelp av en utvikling

Du kan svare: Jeg har snakket med flere som mener det. Jeg forstår det slik at du har en sterk tro på Gud. Stemmer det? . . . Troen spiller tydeligvis en viktig rolle for deg, og du prøver å se andre ting i forhold til den. Er det riktig? . . . Slik ser jeg på tingene også. Så kan du kanskje si: 1) Jeg vet at hvis det jeg tror på, virkelig er sannheten, vil det ikke være i strid med bevist vitenskap. Samtidig vet jeg at det ville være dumt av meg å ignorere det Guds Ord sier, for Gud vet mye mer om sitt verk enn noen av oss gjør. Noe som jeg har festet meg ved, er det som Bibelen, Guds inspirerte Ord, sier her i 1. Mosebok 1: 21 (understrek «hvert etter sitt slag»). 2) I 1. Mosebok 2: 7 får vi så vite at Gud formet mannen, ikke av dyr som allerede var der, men av jord fra marken. 3) Og i versene 21 og 22 får vi vite at Eva ble formet, ikke av et dyr, men med et av Adams ribben som grunnlag.

Eller du kan si: (Etter at du har skapt et felles grunnlag å bygge videre på, som vist ovenfor . . . ) Noen mener at Bibelens ord om Adam bare er en billedlig fremstilling. Men hvilken konklusjon må vi trekke da? 1) Legg merke til hva som står her i Romerne 5: 19: «Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes [Adams] ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes [Jesu Kristi] lydighet.» Og 1. Korinter 15: 22 sier: «Likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.» Men hvis det ’ene menneske’ Adam aldri har levd, finnes det heller ikke noe slikt menneske som har syndet. Hvis det ikke fantes en slik person som syndet og gav synden i arv til sine etterkommere, ville det ikke være nødvendig at Kristus gav sitt liv for menneskene. Og hvis Kristus ikke har gitt sitt liv for oss, har vi ikke noe håp om å leve lenger enn de få årene som nå er den vanlige levealder. Dermed ville selve grunnlaget for kristendommen falle bort. 2) Likevel er de høyeste moralprinsipper som finnes, uløselig knyttet til kristendommen. Er det mulig at de beste prinsipper for sannhet og ærlighet skriver seg fra noe som i bunn og grunn er løgn? (Se også sidene 27—29, under overskriften «Adam og Eva».)

 Men vitenskapen sier at det har skjedd en utvikling

Du kan svare: Ja, men det viser seg at noen av dem som sier at de tror på denne læren, er dypt uenige med andre som gjør det. (Nevn eksempler fra sidene 420, 421.) Det er derfor tydelig at vi selv må undersøke de faktiske forhold for å se hva vi bør tro på — utvikling eller skapelse.

Eller du kan si: Det er sant. Og likevel har jeg oppdaget at det finnes en rekke vitenskapsmenn som ikke tror på utviklingslæren. Så kan du kanskje si: 1) Hvorfor er det en slik meningsforskjell? Alle kjenner de samme bevisene. Kan det ha noe med deres motiver å gjøre? Kanskje det. 2) Hvordan kan vi avgjøre hva vi skal tro på? Hvis vi betrakter gruppen som et hele (og ikke kritiserer enkeltpersoner), hvilken gruppe tror du da ville være mest ærlig — de som tror at mennesket ble skapt av Gud, og som føler at de derfor står til regnskap overfor ham, eller de som sier at de er et produkt av tilfeldigheter, og at de derfor bare står til regnskap overfor seg selv? 3) Vi må derfor selv granske de faktiske forhold for å se om det er læren om en skapelse eller læren om en utvikling som gir de mest tilfredsstillende svar på livets problemer.